Breiviks krav om tilregnelighet

Anders Behring Brevik har gått i allianse med VG, AUF og opinionen mot psykiaterne og påtalemyndighetene som vil frata ham meningen med sin udåd. Han vil være tilregnelig og bygge seg opp som politisk straffange.

Når tiltalen mot Anders Behring Breivik i dag blir kjent, vil den neppe inneholde noen bomber. Bistandsadvokatene vil stå i kø for å kommentere et og annet, og det er sikkert grunnlag for en del kloke ord fra juridisk eksperthold. Det store spørsmålet er om Behring Breivik er tilregnelig eller ikke. Påtalemyndigheten mener «ut fra slik saken er opplyst» at han ikke er tilregnelig og at han derfor skal dømmes til behandling og i praksis fengsel i årevis. De forholder seg til rapporten fra rettspsykiaterne Torgeir Huseby og Synnøve Sørheim som sier de «ikke er i tvil» om at Breivik er paranoid schizofren og at han var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Dette førte til at både politikere og andre psykiatere rykket ut med påstander om at de to måtte ta feil. Det hele endte med at retten oppnevnte Terje Tørrisen og Agnar Aspaas for å foreta en ny vurdering av Breivik. I tillegg er en gruppe på 10 personer engasjert for å observere Breivik døgnet rundt.

Noe av det første Behring Breivik konfronterte Huseby og Sørheim med var Knut Hamsuns skjebne. Han gjorde det klart at han ville stå for det han hadde gjort. Diagnosen kom overraskende på ham. Den kom ikke overraskende på hans advokat Geir Lippestad som etter å ha møtt ham noen ganger brukte uttrykket «insane» for å karakterisere ham i møte med utenlandske medier. De som har forhørt Breivik, var heller ikke overrasket over utilregnelighetsdiagnosen.

Da spørsmålet om nye psykiatere dukket opp, gjorde Breivik det klart at han ville nekte å samarbeide med dem. Det har nok Lippestad støtte ham i. Å bli regnet som utilregnelig regnes gjerne som en formildende omstendighet. Da riksadvokat Tor- Aksel Busch Sa det ikke var noe poeng i å oppnevne to nye rettspsykiatere fordi tvilen uansett ville komme tiltalte til gode, forutsatte han at det var dette Lippestad ville prosedere på.

Slik ville ikke Anders Behring Breivik det. Han valgte å snu trill rundt. Han samarbeider med de nye psykiaterne og de som skal observere ham for å kunne tilbakevise Huseby og Sørheims konklusjon. Han hevder 80 prosent av det de skriver i rapporten om ham er tull og tøys. Breivik er ikke interessert i å bli gjort til et psykiatrisk tilfelle, en gal tulling, en a historiens mest rabiate massemordere som det klikket fullstendig for. Han vil ikke bli plassert blant «de gale», fullstendig parkert i forhold til offentligheten. Hvem vil framover intervjue en psykiatrisk pasient som det har klikket for?

Behring Breivik oppdaget at psykiaterne ville frata ham meningen med den handlingen han hadde gjort. Det som gir hans liv mening i den tilstanden han er i er å bygge seg opp som politisk fange. Fra sitt fengsel vil han spille en rolle, for han kan ikke dømmes til fullstendig taushet. Behring Breivik regner med hans posisjon vil bli styrket etter hvert som det han har pekt på i sitt voldsomme manifest vil bli virkelighet. Det er det han tror og vil kjempe for.

Nå ber han de nye psykiaterne og observatørene om hjelp til å renvaske seg for utilregnelighetsdiagnosen. Han er enig med AUF, han er deres rabiate politiske motstander. Han hater dem, og de kan hate ham. Han er enig med VG i at det er mange som mener det samme som ham, og de er ikke gale. Han er enig med politikerne som sier han selvsagt må straffes. Han sier ja og amen til prost Trond Bakkevig og andre kirkelige talsmenn som sier alle som begår forbrytelser må ta sin straff.

Fra første stund av har AUF og det politiske Norge gjort Behring Breivik til en tilregnelig politisk motstander. Midt i all elendigheten gir det en slags mening å ha en politisk fiende av verste sort. Behring Breivik og alt han står for skal bekjempes.

Huseby og Sørheim, de som kjenner Breivik best, har ikke deltatt i debatten. De er bundet av sin taushetsplikt. Den som varsler det som kan komme i retten, er klinikkoverlege Thor Kvakkestad. Han skrev for vel en uke siden en kronikk i Dagbladet der han tok til orde for at det bør settes en dose langtidsvirkende psykosemedisin på Breivik. Det er det den psykiatriske rapporten legger opp til. Blir det gjort og diagnosen er rett, vil Breivik friskne til og ta avstand fra sine ugjerninger.

Er det mulig at Behring Breivik kan komme til sans og samling ved medikamentell behandling? Er det dette Huseby og Sørheim vil «prosedere på» i retten?  Skal Behring Breivik få det som han vil, bli dømt til straff som tilregnelig og bygge en posisjon fra fengselet? Ellers skal han gjøres utilregnelig mot sin vilje?

Påtalemyndigheten har åpnet for at de kan komme til å ombestemme og endre tiltalene til straff istedenfor behandling. De vil se det an.Hvis det argumenteres godt for at Breivik kan behandles slik at han vekkes opp av sin psykiske tilstand og erkjenner sin ugjærning, vil dette bli tillagt betydelig vekt i retten.

Det kan det være noen av de pårørende også vil gjøre. Det er langt fra alle som er opptatt av at Breivik skal regnes som tilregnelig. Han skal ikke ut igjen i samfunnet uansett. Noen kan komme til å innse at han vil gjøre mindre skade som utilregenlig enn tilregnelig.