Murdoch-skandalen i England danner et ekkelt bakteppe for A-pressens iver etter å skaffe seg dominerende markedsmakt via oppkjøpet av Edda. Nå setter både Konkurransetilsynet og Medietilsynet foten ettertrykkelig ned.

Konkurransetilsynet er ikke å spøke med. De sier rett ut at A-pressen får kvitte seg med en del av indrefileten, lokalavisene Varden, Fredriksstad blad, Drammens Tidende og Tønsberg blad, hvis de skal godkjenne oppkjøpet av Edda Media. A-pressen har nå 15 dager på seg til å få tilsynet til å ombestemme seg. Her skal konsernsjef Thor Gjermund Eriksen få svette. Når Konkurransetilsynet først har gitt beskjed om hva de akter å gjøre, er de som sta esler å regne.

Medietilsynet har kommet  til samme konklusjon. De er ikke like klare på hva A-pressen må selge unna. De lar det bli opp til A-pressen. Men det er krystallklare på at det ikke er aktuelt å godkjenne oppkjøpet av Edda uten omfattende nedsalg.

Thor Gjermund Eriksen kan ikke annet enn å si han er glad for at oppkjøpet kan gjennomføres og at  han er lite begeistret for de to tilsynsorganenes konklusjoner.  Det er midt sagt. Han har tidligere forsøkt å framstille oppkjøpet som noe bortimot kurant. Han sier de nå vil gå i dialog med tilsynene for å finne en løsning.

Seier og nederlag

For Gjermund Eriksen er gårsdagens vedtak både en seier og et nederlag. Seieren er knyttet til at de får kjøpe Edda. Hadde det endt med at Polaris Media hadde vunnet fram med sitt bud, hadde det vært det største nederlaget A-pressen kunne ha opplevd.

Men å selge deler av indrefileten er ille. En ting er at man da ikke får tatt ut alle synergieffekter som planlagt og at en ikke blir en like dominerende markedsaktør som oppkjøpet er basert på. Det som er enda verre, er hva slags pris en kan få for salg av disse avisene. Det står neppe en kø av kjøpere klar. Polaris media er interessert. Sannsynligvis vil de ha alle eller ingen. Polaris vil ha de beste forhandlingskortene. A-pressen må nok regne med å tape penger på et salg de blir tvunget til å foreta.

De store mediekonsernene med Schibsted i spissen har i mange år kritisert politikernes vilje til å styre medieutviklingen. De vil at markedet skal styre mest mulig og at det i det lange løp ikke nytter å regulere markedet slik politikerne ønsker.   Denne ukens vedtak viser at det nytte å regulere.

Denne uken leverte også et utvalg som har vurdert medieeierskapsloven sin innstilling. De anbefaler at vi holder fast på hovedprinsippene i loven, men at en tar hensyn til den elektroniske utviklingen når en skal beregne opplag. I dag er det papiropplaget som er avgjørende. Videre anbefaler de at det  foretas en ny inndeling av de aktuelle markedssegmentene. Dette høres fornuftig ut.  I løpet av året bør en ny eierskapslovgivning være på plass.

Mediene i Norge fungerer bortimot eksemplarisk sammenliknet med det som er tilfelle i andre land. Vi har ytterst få eksempler på at eiere bruker sin makt for å styre journalistikken.  Vi holder ytringsfriheten og prinsippet om at det er redaktøren som skal avgjøre hva et medium skal publisere høyt.  Det gjør de også i Storbritannia. I disse dager avdekkes det imidlertid hvilken destruktiv kraft i samfunnet mediene kan representere når pengemakten tar grep. I går måtte mediemogulen Rupert Murdoch forklare seg i fem timer i de såkalte Levenson-høringene som skal granske forholdet mellom britiske medier, politikere og myndigheter. De siste tiårene har Murdoch bygget seg opp som en stadig med dominerende medieeier. Han har fått politikerne med seg på det han har satt seg fore. Da Hacking-skandalen i News of the World sprakk, kom hele hans medieimperium i søkelyset. Han hevder hardnakket at han ikke har kjent til ulovlig avlytting og at politimenn har fått betaling for ikke å etterforske tvilsomme saker. Myndighetene har ennå ikke fått oversikt over alt som har skjedd. I alt 40 personer er innblandet på en eller annen måte.

Mistet tilliten

Rupert Murdoch har mistet den tilliten og makten han målbevisst har opparbeidet seg. Felles for alle britiske statsministre de siste tredve år er at ingen av dem har kommet til makten uten støtte fra et Murdoch-medium, først og fremst The Sun. Murdoch nekter for at han bruker The Sun til politiske formål eller at politisk støtte byttes mot å få gjennomslag for forretningsmessige interesser.  

I går trakk en politisk rådgiver for kulturminister Jeremy Hunt seg etter at det ble avslørt at han hadde ført hemmelige samtaler med noen av Murdochs folk om overtagelse av alle aksjene i mediegigantene BskyB. Her eide Murdoch bare 60 prosent. Det var vanskelig å oppnå en høyere eierandel på grunn av de britiske eierskapsbegrensningene. Men Jeremy Hunt varslet etter valget at disse ville bli endret. Dermed var det klar bane for Murdoch. Det var imidlertid før News of the Word- skandalen ble kjent.

David Cameron fikk helhjertet støtte fra Murdoch- avisen før valget. En måned etter valget kom Murdoch med sitt utspill om å overta hele BskyB. Nå er de konservative opptatt av å skyve Murdoch fra seg og opposisjonen forlanger at Jeremy Hunt må tekke seg.

Makt frister til misbruk. Mediemakt er intet unntak. Derfor er det viktig at et samfunn sørger for at mediemakten er spredd på mange hender. A-pressen må innordne seg.