OL går så det griner og britene jubler. Ellers går det ganske ille for Storbritannia og David Cameron.

Alt ligger an til at OL blir det England hadde håpet på. Arrangementet går rimelig knirkefritt, kulturen blomstrer og britene jubler medaljevinnere i bøtter og spann. Sist lørdag ble det seks gull. Det er nesten som det britiske imperiet reiser seg av asken, idrettslig sett. Det var det som var meningen. De har bladd opp rundt hundre milliarder kroner for at verden skulle se at London er en verdensby i eliteklassen og at Storbritannia er en stormakt både på idretten, politikken og idrettens område.

Over helgen blir det striskjorte og havrelefse. Da kommer mediene igjen til å bli stappende fulle av alle problemene landet sliter med. De har fått sin dose av finanskrisen. Regjeringen forsøker å løse krisen med temmelig renheklet høyrepolitikk, kraftige kutt i offentlige bevilgninger, nedtrapping av velferdsordninger og skattelette for å stimulere til verdiskaping. Så langt har det ikke hjulpet. På ettersommeren kom det en ny landing med dårlige økonomiske nøkkeltall. Britene ser ut til å være i ferd med å grave seg sakte men sikkert ned i økonomisk depresjon. Det blir livlige diskusjoner i parlamentet i høst. De som mener at det var et feilgrep å bruke så mange milliarder på OL, har alt latt høre fra seg.

Banker svikter

Men kisen bryter på dypere vann. En bærebjelke i det britiske samfunn viser seg å være råtten. For vel en måned siden ble det avslørt at den engelske storbanken Barclay i perioden 2005 til 2007 har manipulert den såkalte «Libor –renten» som er verdensledende referanserente. Grådigheten hos de som hadde muligheten til å «lyve litt» for god betaling, tok styringen. I jakten på profitt har de endt opp som lurendreiere av verst sort. Etikken svikter totalt. Flere sjefer i banken måtte trekke seg. En omfattende global granskning er på gang. Banker i andre land innrømmer nå at de har vært med på samme galleien. Barclay har fått en bot på 2,7 milliarder kroner. Det er småpenger i forhold til de voldsomme erstatningskravene de vil bli møtt med i månedene framover.

Like ille er det i deler av mediene. For to uke siden ble det kjent at David Camerons tidligere medietalsmann, Andy Culson, og Camrons venn, Rebekah Brooks, blir tiltalt for ulovlig telefonavlytting i regi av sensasjonsavisen News of the World. En måtte Robert Murdochs avlive som følge av skandalen. Det er avdekket sterke bånd mellom de konservative og Murdoch medieimperium. Cameron har måtte tåle kraftig kritikk for sviktene dømmekraft og slett etikk i forsøk på å skaffe seg støtte fra mediene.

Denne uken ble det full skjæring mellom David Cameron og visestatsminister for liberaldemokratene, Nick Clegg. Cameron skrinlegger planene om å reformere overhuset. Clegg sier rett ut at Cameron har brutt et løfte. Clegg valgte å svelge en kamel framfor å gå ut av regjeringen.

Stålkontroll

Politiet har hatt stålkontroll i London under LO. Samtidig ulmer den sosiale uroen i flere  bydeler. Flere frykter vi utover høsten kan få opptøyer i likhet med de London opplevde i fjor. I sommer droppet regjeringen planlagte avgiftsøkninger i frykt for at det ville skape sosial uro før LO.

Midt oppi det hele står Cameron langt opp til lårene i uavklarte forhold knyttet til EU. Han mener Angela Merkel må bla opp den tyske lommeboka og redde euroen samtidig som eurolandene utvikler en politisk union der økonomien i eurolandene reelt styres fra Brussel. Britene vil imidlertid beholde sitt pund og akter ikke å gi fra seg noen selvbestemmelse. Det er nå kun 25 prosent av befolkningen som mener Storbritannia er tjent med å fortsette som medlem og hele 80 prosent som vil ha en folkeavstemning om medlemsskap nå. Cameron sier ja, men ikke før i 2015. Han vil se an hvordan EU-samarbeidet utvikler seg og hva slags tilknytning Storbritannia kan få. Det slår ikke EU-motstanderne seg til ro med. Det kan bli full EU-krig i høst.

En statsminister kan gjerne vasse i problemer en tid, men folk må vite hva en vil oppnå og i hvilken retning det går. Storbritannia hadde trengt en statsminister med en sterkere moralsk autoritet enn det David Cameron for tiden har for å få ryddet opp og lagt grunnlag for en politikk som kan samle og ikke øke spenningen blant britene.

Kommentar i Vårt Land 9.august