Killengreen fortsetter selvsagt

Vi driver ikke med å sparke folk med tilbakevirkende kraft. Det er arbeidsrettslig og ut fra god forvaltningsskikk helt på vidda. Når Rigmor Aasrud sier hun har full tillit til Ingelin Killengreen og at hun gjør en god jobb, bør i alle fall denne syndbukkjakten kunne avbrytes.

Fornyings, administrasjons og kirkeminister, Rigmor Aasrud, synes det  var like greit å skjære igjennom i helgen. Hun gjorde det klart at hun har full tillit til sin departementsråd Ingelin Killengreen og den jobben hun gjør. Slik er det med den saken. Hun legger til at hun var vel kjent med at Killengreens lederstil var omstridt da hun ansatte henne. Killengreen er den typen ledere statsråder vil ha. Daværende justisminister Knut Storberget endret endatil loven for ta hun kunne få fortsette som politidirektør etter endt åremål selv om hun ble kritisert både offentlig og internt. Etter elleve år som politidirektør, ønsket Aaserud henne velkommen som departementsråd. Herfra sier ryktene at hun så absolutt gjør den jobben som forventes av henne.

I forhold til det Killengreen hadde ansvaret for, har det ikke kommet fram mye nytt fra 22.juli-kommisjonen. Elendigheten på IT- og teknikksiden var kjent på forhånd. Killengreen fikk ikke de bevilgningene hun ba om. To ganger fikk hun kritikk av Riksrevisjonen for at it-systemene ikke var gode nok.. Regjeringen valgte å leve med problemene. I ettertid angrer hun kanskje på at hun ikke satte inn stillingen sin på å få midler til opprustning på IT-siden.

Systemsvikten i pekte politiet på selv i sin 22.juli-evaluering. Den ble utdypet i rapporten fra 22.juli-kommisjonen.

Killengreen snakker

22.juli-kommisjonens rapport har skapt et emosjonelt trykk som på slutten av denne uken rammet Killengreen. Hun kommenterte kritikken som er rettet mot henne i  helgen. Hun sa omtrent det en kunne forvente; at hun i ettertid ser at ting kunne vært gjort annerledes, at hun også som andre ledere har gjort feil og at hun er enig i det 22.juli-kommisjonen skriver.

Flere pårørende står fram i VG i dag og sier hun må trekke seg som departementsråd. Per Sandberg (Frp) benyttet lørdag anledningen til å stille spørsmål om Killengreen er kvalifisert for den jobben hun nå har.  Den slags politiske markeringer hører liksom med i den situasjonen vi befinner oss i. Den som mener å ha grunnlag for å uttale seg om Killengreen, er Ole Martin Mortvedt, redaktøren av fagbladet til Politiets Fellesforbund. Han har fulgte henne i årevis og mener hun skapte en fryktkultur i politiet ved å være for opptatt av å tilfredsstille sine overordnede i justis-og beredskapsdepartementet.

          Det resulterte i en fryktkultur blant politimestrene der det viktigste var å holde budsjettene. Det er hennes styringsform så nå står til kritikk. Hun bør forstå selv at hun bør gå av, i ren anstendighet, sier Mortvedt til NTB

Nå er det ikke mange sjefer som har sluttet fordi de har vært for opptatt av å holde budsjetter og levere det overordnede har bedt om. Departementet pøste må på med mål Killengreen skulle rapportere i forhold til. Hun ba om færre mål og mindre rapportering. Det hjalp ikke. Til slutt var det 116 parametre hun skulle rapportere i forhold til. Det er klart denne voldsomme rapporteringsiveren førte til at det ble mye styring og for lite ledelse i betydning av å delegere større ansvar nedover i organisasjonen. Hun ga ikke ved dørene. Hun presset på for at budsjetter skulle holdes og mål nås.

Inkompetent

Professor ved Institutt for ledels og administrasjon ved BI, Petter Gottschalk, har flere ganger utmerket seg med å være rask på avtrekkeren når sjefer får kjørt seg. Han uttalte allerede tirsdag i forrige uke at Killengreen måtte trekke seg. Han gjentok kravet i VG på lørdag og begrunner det med at hun er inkompetent til å være  ansvarlig for maktapparatets sikkerhet, .

I jakten på syndebukker etter 22.juli bør en bestrebe seg på å opptre ryddig. Hvis Killengreen hadde vært politidirektør 22.juli, kunne det ha endt med at hun måtte ha fratrådt sin stilling. Hun kunne gjort det pent og pyntelig eller sagt rett ut hva hun mener om politikernes prioritering. Da ville det ha blitt bråk uten like. Som toppbyråkrat ligger det i ryggmargen at jobben er å ikke provosere sin statsråd. Det er han som har ansvaret dersom han har vært kjent med situasjonen. Knut Storbegret styrte direktoratet ganske detaljert, så det er gode grunner for å hevde at det er han og ikke Killengreen som i tilfelle skal stilles til ansvar. Han har gått av som statsråd, og det ser ikke ut til at Gottschalk eller andre har kommet på den tanken at Storberget skal bes om å trekke seg fra Stortinget.

Killengreen er ikke lenger politidirektør. Hun har fått en ny jobb, og sjefen hennes, Rigmor Aasrud finner ingen grunn til å kritisere henne. Hun mener hun er godt kvalifisert til den jobben hun nå har. Vi har ikke hørt om none fryktkulktur i departementet.  Har vi i det hele tatt i forvaltningen eller i samfunnet for øvrig eksempler på at noen har fått sparken på grunn av forhold i den forrige jobben. Vi driver ikke å sparker for med tilbakevirkende kraft. Arbeidsrettslig og ut fra god forvatningsskikk er det helt på vidda.