Fra euro til EU-krise

Italias Mario Monti spiller høyt. Det kan gjøre vondt verre når han forsøker å «skremme» tyskerne med at hele EU kan klappe sammen om ikke Italia vinne fram med sine krav.

Hvis politikere høyt på strå begynner å si rett ut det de faktisk mener, kan litt av hvert komme ut av kontroll. Italias tidligere statsminister, Silvio Berlusconi, skapte stadig skandaler med det han kunne finne på å si. Men politisk sett var det lite å bry seg om. Langt verre er det når nåværende statsminister, Mario Monti, får tyskerne på nakken for det han sier offentlig. Fortsett å lese Fra euro til EU-krise

Truet velferdsstat

Når velferdsstatene demonteres sakte men sikkert i Europa, frykter Jonas Gahr Støre med god grunn hva som vil skje med en «blå, blå» regjering. Men løsningen er ikke å forsvare alle ordninger som de er,

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier til Aftenposten i dag at han frykter for velferdsstatens framtid, særlig dersom vi får en regjering dominert av Høyre og Frp etter valget neste år. Støre uttaler seg på bakgrunn av at han leder et underutvalg i komiteen som skal legge fram nytt program for Ap for perioden 2013-2017. Dette er eldgammelt nytt, egentlig. Ap går til stadighet til valg for å bevare velferdsstaten, selv om velferdsstaten overlevde i beste velgående under Kjell Magne Bondeviks samarbeidsregjeringer. Fortsett å lese Truet velferdsstat

Lyst for ”Skyggeland”

Bjørn Olav Nordahl har brukt noen år av sitt liv på å avsløre finansfolk som driver med fusk og fanteri. Etter hvert kan det bli temmelig plagsomt for en journalist å få vite 95 prosent av hvordan ulovlige finanstransaksjoner foregår og hvem som trekker i trådene. Men uten de siste bevisene, blir det  ingen sak av det. Løsningen kan da være å skrive en roman om hvordan en mener pengeflyttere opererer både innenfor og utenfor lovens grenser, i skatteparadiser og i tvilsomme kjøp og salg av aksjer. Det er det Nordahl gjør.   Fortsett å lese Lyst for ”Skyggeland”

Uspiselig prektighet

 Moralske krav og idealer kan ikke underslås. De må bare ikke serveres i moralistiske porsjoner og forveksles med prektighet.

Karl Ove Knausgård forteller i sin bok “Min kamp” at en nær venn en gang påsto at forfatteren var et dypt moralsk menneske. Det hadde aldri falt Knausgård inn å tenke at han skulle være av den spesielt moralske sorten. Men vennen gir seg ikke. Han mener Knausgård er så ærlig, så utaktisk selvutleveredene og selvransakende at han fremstår som en fremmed i den forstillelsenes verden vi alle befinner oss i. Tidens trend er jo å skape et flott image, fremstå i overkant bedre enn vi er, dekke til det ufordelaktige og vise fram den fasaden vi tror gir størst suksess. Det er bak fasadene mangelen på moral utfolder seg. Fortsett å lese Uspiselig prektighet

Politikere ut -lovmakt inn

Det var et helt nødvendig arbeid Magnus Lagabøter gikk i gang med i 1274, men han kunne ikke vite at loviveren etter hvert skulle ta helt av og at juristene skulle bli det nye presteskapet.

Framveksten av nasjonalstatene kjennetegnes blant annet av at man utvikler et sett lover som alle borgere forpliktes på. I den moderne rettsstat er det politikerne som vedtar lovene, domstolen som dømmer og regjeringen som setter ut i praksis det politikerne bestemmer. Så enkelt er det ikke lenger.

Politikernes iver etter å lage lover, er upåklagelig. Lengre og mer detaljerte lover produseres på løpende bånd. Både lek og lærd er i ferd med å miste oversikten. Derfor må vi støtt og stadig hyre inn lovkyndige som kan ta oss velberget gjennom lovjungelen uten at vi haver i kasjotten eller tar skade på vår sjel.   Fortsett å lese Politikere ut -lovmakt inn

Kirkelig avskalling

Nye lutherske kirkesamfunn blir nok stablet på beina for de som ikke kan leve med den teologiske utviklingen i Den norske kirke skal forbli kirkeløse.

De har ikke vært noen god sommer for de som er opptatt av å unngå splittelse i Den norske kirke. På forsommeren kunne Vårt Land fortelle at en vigselsliturgi for homofile tidigst kan komme på plass i 2015. Først må en bli enige om at en vil lage en slik liturgi, og det er ikke sikkert det blir flertall for. Deretter må i så fall et forslag til liturgi lages, sendes ut på høring, for så til slutt å bli vedtatt på Kirkemøtet. Det er ofte lurt å ta seg god tid når kinkige saker står på dagsorden. Det er lov å håpe at tiden modnes for løsninger som kan samle framfor å splitte. Fortsett å lese Kirkelig avskalling

Den umulige redningsplanen

Det er selvsagt mulig å redde euroen slik markedet foreskriver og EU-toppene går inn for. Men politisk sett er det en dødslinje. Folk vil ikke underlegge seg maktveldet og ekspertene i EU.

I dag samles EU-lederne for å gjøre et siste forsøk på redde euroen. Italias statsminister Mario Monti sier rett ut at han tror eurosamarbeidet rakner om de ikke lykkes i å legge fram en omfattende og troverdig plan for hvordan euroen skal føres videre. Spania har nå så høye renter på sine lån at de ikke i lang tid kan klare å holde på euroen. De får krisehjelp til bankene i disse dager, men det spørs om det holder særlig lenge. Italia frykter marked til ”angripe” dem mandag hvis en ikke lykkes med en redningsaksjon i helgen. Italias gjeld er så voldsom at EU har ingen muligheter for å stille garanti. Fortsett å lese Den umulige redningsplanen

Sosialister mot høyrefolk I Europa

Erna Solberg passer på å holde solid avstand til høyremannen David Cameron, og Jens Stoltenberg vil ikke framstå som en støttespiller for sosialisten Francois Hollande. De dyrker sentrum for tiden. Hvis ikke kapitalkreftene får tatt knekken på

Det er ikke godt å bli klok på hva Jens Stoltenberg mener om hvordan krisen i Europa skal løses. I desember roste han regjeringssjefene i EU for å ha kommet opp med en plan for å kutte offentlige kostnader og redusere gjelden. Det var på den tiden Angela Merkel og Nicolas Sarkozy regjerte. Men krisen i EU rullet videre og de franske velgerne sendte Sarkozy ut av presidentpalasset. Nå står Hollande fram som EUs nye ”stortenker” og førerhund for de som viste seg ikke å være særlig enig med Angela Merkel likevel. Hollande vant valget på at EU og Frankrike må føre en politikk for vekst, ikke bare være opptatt av å kutte kostnader. Det endte med at Hollande fikk ”hele verden” på sin side mot Merkel. I forrige uke ble EU-lederne enige om at de bør bruke om lag en prosent av budsjettet til vekstfremmende tiltak. Hvordan den nye satsingen skal finansieres, er uklart. Men den gode viljen er i alle fall til stede. God vilje kan til med Angela Merkel være med på. Bare ikke Tyskland må punge ut for å dekke Hollands vekstiver. Fortsett å lese Sosialister mot høyrefolk I Europa

Politiske frisoner

Det spørs om det finnes nok ideologisk kraft hos politikerne til stå i mot selvbestemmelse og liberalisme på verdiladede områder.   

Det er ingen bombe at professor Janne Haaland Matlary nå melder overgang til Høyre. Den tidligere KrF-politikeren meldte seg ut av KrF i fjor fordi hun så seg lei på at KrF ikke gjorde det klart ut det av ideologiske grunner aldri kunne bli aktuelt å samarbeide med Ap. Begrunnelsen for å finne sin plass i Erna Solbergs flokk, er at «Høyre er det eneste partiet i Norge som er fundamentalt opptatt av å gi prinsipielle svar på hvor politikkens grenser går», skriver hun i Dagens Næringsliv (DN). Fortsett å lese Politiske frisoner

Lysbakken innom en måned

Audun Lysbakken har kommet ut fra feriestillheten. Nå skal han gi jernet som partileder vel en måneds tid før pappapermisjonen venter og nestlederne må trå til. Det er ikke noen fordel for SV at partilederen har begrenset med tid i krisens stund.

Det er ikke mye vi har hørt til Audun Lysbakken i sommer. Han i likhet med de fleste andre profilerte SVere, har hatt ferie. De satte vararepresentant Aksen Hagen på «medievakt». Han har  gjort sitt beste, men SV ville selvsagt nådd lenger ut om Audun Lysbakken hadde kastet seg innpå i debatten om romfolket, lederlønninger, oljepolitikken og EU-krisen, for eksempel. Men har Lysbakken ferie, så har han det. Da prioriterer han familien og å gjøre noe annet enn å drive politikk. Forståelig nok.

Torsdag gjorde Lysbakken et unntak fra prinsippet om at han holder familien unna mediefokuset. Da slapp VG til på hytta. Det ble fire bilde av Lysbakken som leker med barna, som snekrer og slapper av. Her fikk vi vite at Lysbakken har stilt «pappakrav» til SV. Han vil ha lang pappaperm, helgefri og levelige arbeidsdager. Lysbakken vil  i praksis må være en skikkelig «SV-pappa». Om det er plikten som kaller med lysten som trekker i andre retninger , slik Karl Ove Knausgård skriver om, eller om han rett og slett har lyst til å være hjemme framfor å drive med politikk, er det ingen som vet. Det er heller ikke avgjørende. De er det en gjør som teller.

-Jeg har mer enn noen oppfordret menn til å ta permisjon med barna sine. Da skulle det tatt seg ut om ikke jeg gjorde seg selv, forklarer Lysbakken, og legger til at når han har permisjon konsentrerer han seg helt og fullt om lille Storm på seks måneder uten å holde på med medieutspill på si. Lysbakken mener partier må akseptere de krav han har stilt til SV hvis de vil ha den generasjon han tilhører med i politikken.

Lysbakken sier utrolig mye står på spill for SV og at det er bra at han får koblet ut og ladet batteriene. Han tror det er både positivt for ham og partiet at han i september skal være sammen med lille Storm igjen.

Her er det idealisten og den harmonisøkende Lysbakken som taler. Det er ikke positivt for SV i det hele tatt at han skal ha pappaperm i høst. Det hadde vært en fordel for SV om han kunne jobbet lange dager uke etter uke og ringt like mye i mobiltelefonen som Venstre-leder Trine Skei Grande. Resultater kommer av mange timer innsats langt ut over normal arbeidsuke for dem som er leder.

Lysbakken han rett i at det ville tatt seg særdeles dårlig ut om en SV-leder skulle ha sneket seg unna pappapermisjonen. Men istedenfor å bedyre at han ikke vil drive med politikk når han har permisjon, kunne han sagt at han jobber en del på kveldene, i helgene og noen dager innimellom.

Lysbakken er tydeligvis opptatt av å markere seg som den ideelle pappa. Han er en idealist og vi tror ham når han sier at han vil kutte ut politikken den dag han ikke får nok tid til familien. Det er en del stortingsrepresentanter som i løpet av sommeren har sagt nei til gjenvalg fordi det blir for lite tid til familien.

Da det ble kjent at Barne-likestillings og inkluderingsdepartementet hadde gitt støtte til et selvforsvarskurs for kvinner i strid med bevilgningsreglementet, tok Lysbakken initiativet til å rydde opp da han kom tilbake til departementet etter pappapermisjon. Da var det ikke nok å legge fram alle dokumenter offentligheten hadde rett på.  Her skulle ikke noe skjules. Her skulle det skje en ideell opprydning. Offentligheten skulle også få alle interne mailer.

Han lovet mer enn han kunne holde. All intern korrespondanse ble ikke lagt fram i første runde. Dette var en medvirkende årsak til at Lysbakken til slutt måtte trekke seg.

Det kan være SV vinner en og annen stemme på at SV har en partileder som virkelig lever som han lærer på det «pappapolitiske» området. Det var utvilsomt et sympatisk bilde VG tegnet av partilederen. Men i Klassekampen måtte han i juni tåle kritikk av Arild Rønsen som mente at en partileder ikke kan unne seg pappaperm slik Lysbakken legger opp til.

Det avgjørende for SV er ikke Audun Lysbakken på perm, men om SV klarer å komme fram med politiske saker som fenger velgerne. I sommer har de vært under tre prosent på en meningsmåling. Det seg stygt ut.

Lysbakken er nå i gang med valgkampen. Til Dagbladet i dag nevner han boligpolitikk, en skolereform der elevene er med tid på skolen og fortsatt vern av Lofoten og Vesterålen som saker han vil gjenreise partiet med. Overbevisende er det ikke. I avisen oppslag kommer politikken i skyggen av Lysbakken og SVs problemer.

Utfordringen for Lysbakken er å få oppmerksomheten bort fra seg selv og partiet og på de politiske sakene. SV må få lagt den vonde våren bak seg. SV trenger  en eller to saker som kan begeistre. Faren er at SV framover vil komme med diverse utspill som ikke varer stort lenger enn et mediedøgn elle to. Det blir det ikke nye velgere av.