Rødgrønn EØS-hodepine

EØS-avtalen handler om at vi skal sluke rått alt EU vedtar. Meningen er at arbeidslivet ikke skal bli helt som LO-ønsker seg. Det går det ikke an å reservere seg mot eller reforhandle Nå må ikke LO surrer ser bort i tåka. Det er ja eller nei til dagens EØS-avtale det handler om.

Det ser ut til at LO er i ferd med å ødelegge valgkampen for de rødgrønne. Fagforbundet krever nå at arbeidslivsdelen tas ut av EØS-avtalen. Dette blir en hovedsak på LO-kongressen i mai neste år selv om LO-ledelsen ikke har lagt opp til det. Klassekampen har laget en oppsummering av debatten så langt og konkluderer med at EØS-kritikerne har sikret seg halvparten av delegatene til LO-kongressen. EØS-skeptikerne har dessuten vind i seilene. Det vil være mange delegater på LO-kongressen som vil droppe hele EØS-avtalen. Nei til EU jobber åpent og i kulissene for å få fagbevegelsen med på «nei-laget». Å si nei til arbeidsgiverdelen i EØS framstår som et kompromiss. Likefullt er det tåkeprat de lux. Fortsett å lese Rødgrønn EØS-hodepine

I kontroll- og sanksjonsmodus

Regjeringen vil at Nav skjerper kampen mot trygdemisbruk og trygdekriminalitet. I Datatilsynet advarer de mot at Nav opptrer som politi og vil føre oss flere skritt nærmere «Storebror ser deg»-samfunnet. Men når tilliten smulder bort, må det tøffere kontroll til.

Barneombud Anne Lindboe henger seg på en trend når hun i NRK i dag krever at skoler og kommuner som ikke tar mobbing på alvor, blir straffet med dagbøter. Å tro at økonomiske sanksjoner fører til at barn får et bedre skolemiljø, er en skjønn tanke. Men det finnes ikke forskning som viser at straff virker. Et barneombud kan omkostningsfritt foreslå noe slikt. Det viser at hun engasjerer seg og vil ta tøffe virkemidler i bruk. Det gir poeng i viktige kretser, fokus på saken og stjerner i boka.

Det ene drar det andre med seg for tiden. Det virker som om Ap tror det tjener pasientsikkerheten at sykehus som har mange feilbehandlinger som kunne vært unngått, blir straffet økonomisk. Tidligere har Frp foreslått at sykehus hvor sykefraværet er for høyt, også bør få en økonomisk smekk. Stadig er det noen som snakker om at tilsynene må få større muligheter til å bruke tøffere sanksjoner.

Denne sanksjonstenkningen er en blindvei. Det fører oss ikke til målet. Økonomisk straff er ikke en medisin som virker. Det ender med at det man vil oppnå, kommer i miskreditt. Å bli hengt ut offentlig er demotiverende, ikke skjerpende.

Sanksjonsiveren

Vi har lite tro på at denne sanksjonsiveren kommer til å få særlig store praktisk utslag. Det er mer realisme i Aps utspill om en «tøffere linje» og mer kontroll.

Dagen før Hadia Tajik ble kulturminister, la hun i egenskap av leder for det velferdspolitiske utvalget i Aps programarbeid, fram forslag om å tvinge syke og uføre ut i aktivitet.

– Vi vil rutinemessig stille krav til aktiv jobbsøking, kvalifisering og arbeidstrening når det utbetales sosialhjelp, sa hun.

Dette har vi hørt før. Ap har i årevis talt varm om arbeidslinjen. Det nye er at man ser for seg å bruke gradert trygd i større grad. For tiden er sykefraværet under rimelig kontroll. Men trygdeytelsene vokser ubehagelig fort. Her vil Ap ta grep, og det er utmerket.

Tirsdag fortalte den nye arbeidsministeren, Anniken Huitfeldt, at hun vil trappe opp kampen mot trygdesvindel. Det er lenge siden vi innså at vi i stadig mindre grad kan basere vårt velferdssamfunn på tillit. Kontroll må til. Det settes av mer penger til økt kontroll i neste års statsbudsjett. Dette er kostnader til inntekters ervervelse, eller rettere sagt, til lavere utbetalinger. I fjor anmeldte Nav 655 personer for å ha svindlet til seg 117 millioner kroner.

Frp er programmatisk opptatt av å markere at de vil bruke kraftigere lut. De er ikke fornøyd med at Nav skal drive mer kontroll. Frp vil ha en egen trygdekontroll -enhet i politiet. Saker som blir anmeldt, havner jo hos politiet. Hvordan politiet skal organisere seg, bør politiet finne ut av selv. Politikerne bør holde finger fra fatet fordi de ikke har spesielt god greie på organisering av politiarbeid.

Skjær i sjøen

Men det er skjær i sjøen når den nye kontrolliveren skal få flere og raskere bein å gå på. I mai pekte Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, på at Nav bruker tøffe avhørsmetoder i sin iver etter å avsløre eventuelle trygdemisbrukere. Han synes Navs «forslag til samtaledisposisjon» minner om politimetoder. Han vil ha mer presise regler for hva Nav kan tillate seg. Nav sjekker Facebook, ringer på hos naboer og tar kontakt med arbeidsgiver for å avsløre om folk tusker til seg penger. Om de også gjemmer seg i buskene, finnes det visst ikke beviser på. Men de har utvilsomt personer ansatt som er særdeles ivrige i tjenesten.

Anniken Huitfeldt vil i løpet av høsten legge fram forslag om at Nav skal få økt adgang til å koble ulike registre. I denne sammenhengen hører legitimasjonsplikt hos legen, innhenting av opplysninger fra revisor og rapportering fra utlendingsenheten om blant annet avslag på oppholdstillatelse med. Bjørn Erik Thon kommer nok til å advare mot utviklingen av et «Storebror ser deg»-samfunn, selv om intensjonen er de beste.

Men det må nok tas grep. Det skyldes ikke minst at EØS-reglene om at folk som kommer her for å jobbe, også skal nyte godt av alle velferdsordningene som gjelder for norske arbeidstakere. Gro Smogeli i Oslo politidistrikt sa til Dagens Næringsliv tirsdag at de rause norske velferdsordningene er en «honningskrukke for kriminelle». Det er ingen vei utenom mer kontroll. Noe annet vil være å se igjennom fingrene med at velferdsordninger blir misbrukt.

Politikerne ønsker seg regler som gjør at utlendinger ikke har rett til en del ytelser på norsk nivå, men at de skal tilpasses inntektsnivået i det land familien bor. Det er lov å håpe, men det virker lite sannsynlig at EU vil gå med på å endre regler fordi «rikingene i nord» synes det koster dem for

www.twitter.com/magnelero

40 år med nei

Det kan virke som om EU har tatt noen skritt i riktig retning for å løse eurokrisen, men det kan også være like før stormen. Det en kan si med ganske stor sikkerhet er at dagens EU vil vise Norge null imøtekommenhet.

I dag er det 40 år siden et knapt flertall av velgerne sa nei til EU. Hadde det vært en avstemning om medlemskap i dag, ville rundt tre av fire stemt nei. Det skyldes uroen og usikkerheten knyttet til euroen. I verste fall vil denne krisen sprenge EU i stykker. I beste fall vil EU også løse denne krisen slik de har løst alvorlige kriser tidligere. De mest optimistiske mener EU nå er godt på vei til å komme seg helskinnet gjennom eurokrisen.

Kommentator i Dagens Næringsliv (DN), Kjetil Wiedswang, er blant optimistene. Han gir i dag ut boken «Europaveien- EU, krisen og vi andre». Han skriver i DN i dag at det er sannsynlig at Norge sender sin femte EU-søknad i løpet av noen år og at en folkeavstemning vil ende med et ja- Fortsett å lese 40 år med nei

Byråkratiet i krise

I Kulturdepartementet gjør de alt etter boka og i tråd med de statlige lederidealene. Det er derfor det kommer meldinger innefra om at tilstanden er kritisk.

Kronikken til Eivind Tesaker, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet, i Aftenposten i går, har vekket oppsikt. Han gir det byråkratiet han er en del av det glatte lag. I korthet går kritikken ut på at det er for mange beslutningsledd fra saksbehandler til statsråd. Flere steder er det syv nivåer. Den elektroniske  saksbehandlingen som er innført, sparer en ikke tid på. Det flagrer mer papir i departementene enn noen gang. 50 kr papir per ansatt er det i Kulturdepartementet. Det lages stadig håndbøker som skal lette arbeidet, men en skal ha oversikt over «hjelpen» også. Det går mye tid med til diverse interopplæring om alt mulig som ikke bare er kjekt å ha, men også kjekt å kunne. Alle prosesser tar lengre tid. Alle skal arbeides på kryss og tvers og alle hensyn skal ivaretas. Målet er å søke konsensus slik at en unngår kritikk. Og så gjelde det å passe som smeden på at en ikke bryter noen regler, retningslinjer eller pålegg fra i tillegg til at en må passe på at en ikke kan blir kritisert fra Riksrevisjonen, statlige tilsyn eller Stortingets kontroll og konstitusjonskomite. En må også tenke på hva mediene kan komme seg til å interessere seg for. Resultatet er at det brer seg en kultur preget av frykt for å gjøre feil. Det betyr at det blir fattet færre beslutninger. Kontroversielle saker blir liggende. Tresaker mener det produseres for lite i departementet.  Flinke folk vil ikke ha det slik. De vil være med på noe de opplever som viktig og meningsfylt. Tesaker mener byråkratiet svekkes ved at for mange gode folk slutter på grunn av tingenes tilstand. Fortsett å lese Byråkratiet i krise

Gi Mæland million-fallskjerm

Øystein Mæland vil ikke surre rundt i Justisdepartementet som spesialrådgiver. La han få en million som fallskjerm og tid på seg til å finne en annen lederjobb

I Justisdepartementet har de etter hvert fått en stor stall av spesialrådgivere. Det er det som står på visittkortet til Janne Kristiansen etter at hun i vinter trakk seg som PST-sjef. Da Morten Ruud og Hans Olav Østgaard trakk seg henholdsvis som departementsråd og assisterende departementsråd i april, endte de også opp som spesialrådgivere. De lider ingen nød. De har en lønn på rundt 1,3 millioner kroner. Embetsmenn sies nemlig ikke opp. De settes til annet arbeid og beholder sin lønn. Det forsvares med at de er har en spesiell kompetanse og derfor kan ansettes som spesialrådgivere. Fortsett å lese Gi Mæland million-fallskjerm

Ap styringspanikk

Aps ide om at de skal straffe sykehus for feilbehandling, viser at de er angrepet av ubehjelpelighet og styringspanikk. Det må være pinlig å bli satt på plass av Frp i styring, deres egen spesialøvelse.

Aps nestleder, Helga Pedersen, kunne i går fortelle at Arbeiderpartiet åpner for å gi mindre penger til sykehus som tabber seg ut og skader pasientene. På partiets landsstyremøte i går sa hun at de var rede til å «bruke pisken» for å få ned feilbehandlinger på norske sykehus. Fortsett å lese Ap styringspanikk

Statsråders uklare ansvar

Det er langt større sjanse for at opposisjonen reiser mistillit mot Anne-Grete Strøm-Erichsen på grunn av Ahus-skandalen enn at de ber regjeringen trekke seg på grunn av 22.juli.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er krystallklar på at det er hun som har ansvaret for det som skjer i helse-Norge. Hva det faktisk betyr i praksis, er ikke like klart. Hvordan hun utøver det ansvar hun har, er det enda større grunn til å stille spørsmål ved. Det er nettopp det opposisjonen i Stortinget er i ferd med.

Siv Jensen (Frp) er som vanlig raskest på avtrekkeren. Det er flere dager siden hun ba statsministeren vurdere om han har tillit til Anne-Grete Strøm-Erichsen. Det er en teknisk term for å si at etter hennes mening bør helseministeren trekke seg. I går meldte TV2 at Jens Stoltenberg har full tillit til at Strøm-Erichsen har kontroll og styring med det som skjer ved Ahus. Selvsagt sa han det. Fortsett å lese Statsråders uklare ansvar

Roboter mot høye lønnskrav

Helge Lund vil hente opp så mye olje og gass fra norsk sokkel som er forretningsmessig forsvarlig så raskt som mulig. Og han vil få ned kostandene ved å ta i bruke flere roboter som ikke streiker.

I dag er det 40 år siden Statoil holdt sin første generalforsamling. Konsernsjef Helge Lund skriver i Dagens Næringsliv (DN) at Statoil er klar for nye 40 år. For et par år siden ville han neppe ordlagt seg som han nå gjør. Da var ikke utsiktene for norske olje- og gassindustri så lyse som de er i dag. Grunnen er at det de siste to årene er gjort flere store funn som kan forlenge det norske oljeeventyret med et eller to tiår. Dette har ført til ny optimisme hos dem som leter. Det er mye mer olje og gass på norsk sokkel, mener de. Vi har kanskje ikke tatt opp mer enn halvparten. Fortsett å lese Roboter mot høye lønnskrav

Ansvar og målstyring

Det hjelper lite å pøse på med målstyring når systemet går ut på at alle løper inn i gjemmekorkene sine når det er snakk om ansvar. Ahus er et grelt eksempel.

Det kan se ut som om den såkalte målstyringen er i ferd med å komme i miskreditt. Det er for så vidt ikke noe nytt at det i offentlig sektor sukkes oppgitt over for mange mål, for mye byråkrati og rapportering. Kritikken fikk ny tyngde etter 22. juli-kommisjonens rapport. For 22. juli 2011 viste at for mye ikke fungerte til tross for mål og styring i bøttevis. Fortsett å lese Ansvar og målstyring

Synsing fra biskoper

Biskopene er så overlegent bedre kvalifisert på de fleste områder sammenliknet med Kirkerådet at det ikke er grunn til å be de legge bånd på seg.

Synsing fra biskoperHvis Den norske kirke vil bli mer synlig i mediene, må de som fungerer best i mediedynamikken slippe til. De mediene vil snakke med, bør i alle fall ikke bli bedt om å si skygge unna og passe seg.  Kommunikasjonsdirektør Trude Evenshaug har slått inn på en blindvei når hun advarer mot at biskopene «synser for mye i hytt og pine». Det er et problem en må ha lupe for å få øye på. Biskopene bør heller oppmuntres til det motsatte, hive seg utpå og se om de synker eller flyter i mediestrømmen. Fortsett å lese Synsing fra biskoper