Jens Stoltenberg oppfordrer folk til å varsle om svikt i beredskapen. Det gjorde Jorid Bodin i 2010. Hun hadde helt rett, men ble fratatt oppgaver og er nå ute av systemet. Det er lydighet og innordning under det som passer sjefen som tydeligvis gjelder.

Statsminister Jens Stoltenberg ble varslet om mangel på styring, tildekking av problemer og hemmelighold knyttet til svikt i sikkerheten i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) to år før 22. juli-kommisjonens rapport. Den som varslet Statsministerens kontor, var daværende stedfortredende sikkerhetsleder i Departementenes servicesenter (DDS), Jorid Bodin.

– Jeg dokumenterte en kultur der Fornyings- og administrasjonsdepartementet, på tross av øremerkede bevilgninger til sikkerhet, i liten grad omsatte disse til resultater. Samtidig ble det brukt mye energi på å tildekke faktiske forhold, slik at den reelle sikkerhetstilstanden ikke skulle bli kjent for tilsynsmyndigheter som Riksrevisjonen og for sikkerhetsledere i andre departementer, forklarer Bodin til NRK.

22. juli-kommisjonen konkluderte med at Fornyings- og administrasjonsdepartementets sikkerhetsarbeid var preget av «overdrevet hemmelighold», «tiltagende ansvarspulverisering» og «dårlig gjennomføringsevne». 22. juli-rapporten slår fast at dette var «kritisk». Bodin hadde altså helt rett. Men da direktøren i DSS fikk vite om varselet, fratok han Bodin arbeidsoppgaver. I dag jobber hun ikke lenger i DSS. Slik går det med varslere i staten.

Både i 2006 og 2010 hadde Riksrevisjonen såkalte «vesentlige bemerkninger» til FAD. Grunnen var at det ikke eksisterte noen beredskapsplaner for regjeringens datasystemer.

«Riksrevisjonen er sterkt kritisk til at DSS ikke har ivaretatt arbeidet med informasjonssikkerhet på en tilfredsstillende måte», skrev Riksrevisjonen i 2010.

Gjorde ikke noe

Statsminister Jens Stoltenberg foretok seg ikke noe selv om sikkerhetsmanglene var så alvorlige at dokumentasjonen om svikten ble sikkerhetsgradert. De fryktet det kunne skade rikets sikkerhet. Han overlot til fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud å ta saken videre. Aasrud mener det ikke er grunnlag for å beklage at varslet ikke ble fulgt opp.

I sin 22. juli-redegjørelse for Stortinget, avsluttet Stoltenberg sin tale med å si at «hver og en av oss kan varsle om svikt i beredskapen».

Dette er pinlig. Stoltenberg oppfordrer folk til å stå fram som varsler. Det er tomme ord når man ser hvordan Bodin ble behandlet. Det Rigmor Aasrud burde gjort i dag, var å bedt Jorid Bodin om unnskyldning for at hun ikke er blitt behandlet slik en varsler skal behandles. Det hadde styrket regjeringens troverdighet. De de nå formidler er at folk  jammen må tenke seg godt om hvis de skal varsle om noe. Det sikreste er å lukke øynene.

Denne saken illustrerer det Gjørv-kommisjonen peker på, at det råder en sløvhet i statsforvaltningen knyttet til sikkerhet og beredskap. Den forteller også om hvor sterk systemtroen og lydigheten er.

Det ligger i organisasjoners vesen, enten det er bedrifter, organisasjoner eller departementer, at man beskytter seg selv mot informasjon som oppleves truende. Organisasjoner går like lett i forsvar som mennesker, fordi det er mennesker som sitter med ansvar i organisasjonen. Den som varsler blir en trussel for dem som sitter med ansvaret. De mister kontrollen. Er svikten som blir avdekket stor, truer det også de ansvarliges posisjon. Angrep er som kjent det beste forsvar. Derfor angripes varsleren ved å fratas arbeidsoppgaver. Det er en klar beskjed om at man ikke er ønsket. Bodin tok konsekvensen av det.

Det byråkratisk system krever orden i rekkene. Der er det alltid en over som har ansvar. Det gjelder å innrette seg. I de diverse etater og for eksempel i politiet har en innført åremålsstillinger. Det er et effektivt middel for å få fagfolk til å vise lydighet oppover i systemet, med mindre man viser at det er lov å kritisere oppad.

Disiplinering

Det har skjedd en disiplinering med hensyn til hva ledere i det offentlige kan uttale seg om. Kritikk blir uglesett framfor å bli heiet fram. Slik skal det ikke være i et demokrati. Der skal det skje en åpen diskusjon basert både på fagfolk og politikeres ulike meninger.

Kritikk og varsling er det alltid mye plunder og heft med. Mediene overdriver som regel. Men når det gjelder sikkerhet og beredskap har en ikke overdrevet. Aftenposten skrev om Bodins varsling i 2010. Det er ingen grunn til å betvile Aasruds ord om at de hele tiden har jobbet med sikkerheten. Men det var ikke godt nok.