Synsing fra biskoper

Biskopene er så overlegent bedre kvalifisert på de fleste områder sammenliknet med Kirkerådet at det ikke er grunn til å be de legge bånd på seg.

Synsing fra biskoperHvis Den norske kirke vil bli mer synlig i mediene, må de som fungerer best i mediedynamikken slippe til. De mediene vil snakke med, bør i alle fall ikke bli bedt om å si skygge unna og passe seg.  Kommunikasjonsdirektør Trude Evenshaug har slått inn på en blindvei når hun advarer mot at biskopene «synser for mye i hytt og pine». Det er et problem en må ha lupe for å få øye på. Biskopene bør heller oppmuntres til det motsatte, hive seg utpå og se om de synker eller flyter i mediestrømmen.

Hvor er det blitt av Atle Sommerfeldt? Han kunne jo fyre av en kommentar uansett i hvilket verdenshjørne han befant seg i da han var i Kirkens Nødhjelp. Nå har han ikke lenger en informasjonsmedarbeider på hver finger. Det er nok noe av forklaringen. Det blir dessuten tette dager for en biskop. Vi får inderlig ikke håpe han holder en lavere profil fordi Helga Byfuglien er blitt preses og er den som skal representere utad.

Helga Byfuglien opptrer klokt og samlende utad. Hun sier ikke noe galt, men hun sier i minste laget og er for forutsigbar. Slik blir det når en skal opptre på vegne av alle. Da veier en ulike hensyn mot hverandre. En blir mer tannløs og forsiktig enn om en uttaler seg kun på egne vegne.

For raskt for preses

Torsdag fikk vi et eksempel på det. Helga Byfuglien ville si noe til Vårt Land om forslaget fra Høyre om at de vil sende alle til byfogden for å gifte seg. «Det er en for stor sak til at jeg vil komme med en rask kommentar», sa hun. Der gikk det toget. Men biskop Laila Riksaasen Dahl hoppet på og sa seg enig, pluss litt til.  

Den Trude Evenshaug gjerne vil at mediene skal ringe til, er Kirkerådets leder, Svein Arne Lindø. Det synes han selv også.

          I mange saker burde jeg ha blitt utfordret på å fronte kirkens syn. Vi har både en internt og en ekstern utfordring med å synliggjøre at kirken har ev valgt ledelse og en demokratisk struktur, sier Lindø.

Det er faktisk ikke mediene opptatt av i det hele tatt. De er opptatt av å få «levert varene», det betyr å få raske svar som det er verd å referere. Svein Arne Lindø er en utmerket leder, men han er ikke typen som har lett for å slå igjennom i mediene, i alle fall ikke når han er i «på vegne»-modus. Slik er det bare. Den skjebne deler han med ganske mange ledere, hvis det er noe skjebne da. Det er mange flinke folk som aldri blir fortrolige med å være raske på avtrekkeren, ligge unna for mange bisetninger, nøye seg med noen få hovedsetninger og si noe som en ikke har hørt tusen ganger før eller som alle er enige i. Selvfølgeligheter dropper mediene stort sett. Representativitet er en lite opptatt av. Heller originalitet og det personlige. I mediekvitteret er det «enhver må synge med det nebbet en har», som gjelder.

 

Hvorfor er Kirkerådet så opptatt av å kjøre fram lederen for Kirkerådet? Hvorfor er det han som skal hilse på paven først hvis han kommer på besøk? Grunnen er at de er opphengt i en tanke om at ikke-ansatte som er bærere av demokratiet og at det må symboliseres. Glem det. Det er generalsekretærene, i liten grad styrelederne i de kristne organisasjonen som fronter utad. Det er administrerende direktør,  ikke styreleder som fronter bedrifter utad. Hvis man vil ha en folkevalgt til å fronte utad, blir de folkevalgte ofte ansatt, slik det skjer i fagforeningene.

Representative biskoper

Ellers representerer biskopene kirkens medlemmene i like stor grad som de folkevalgte gjennom valg med minimal oppslutning. Det er ingen ledere i vårt samfunn som blir ansette i en så åpen og representativ prosess som biskopene. De har mandat i bøttevis til å uttale seg når mediene ringer. De kan trygt gi utrykk for sitt syn uten å føle presset om at de skal tale på vegne av hele kirken og si noe alle er enige i.

Å ville kjøre fram den valgte kirkerådslederne som talsperson i mediene er en prosjekt man kan gi opp. Det vil kun skje i den grad man får noen i denne posisjonen som har særdeles gode forutsetninger for å fungere i dagen forvirrede mediesamfunn.

Hvis en ser på CVen til dagens biskoper, kan en trygt konstatere at de er kirkens fremste ledere både hva tradisjon, intellektuell kapasitet, ledererfaring og personlige egenskaper angår. Slipp biskopene løs, gjerne både i hytt og pine hvis det er noen som vil ha de i tale.

Kirken bli mer usynlig i mediene om en ber biskopene dempe seg i håp om at mediene skal ringe de folkevalgte.

Kommentar i Vårt Land 17.sept 2012