Skjerpings, Giske

Trond Giske kan ikke gjøre som andre næringslivsledere ofte gjør, legge vennskap og kjennskap til grunn for hvem som skal få styreverv. Giske klarer seg gjennom dette bråket også. Problemet er at Ap i økende grad framstår som et parti som vil styre gjennom partibok og vennskap.

Trond Giske gikk ut som vinner i striden om eierstyringen av Telenor. Han hadde solid flertall blant de rødgrønne for å gjøre alt han kunne for å hindre at TV2 ble solgt ut av landet. De synes det var greit at han beveget seg til yttergrensene for eierstyring og presset styret for å få det som han ville. Det er slik majoritetseiere opptrer når saker er viktige for dem. Det Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomitéen fortok seg, ble ikke mer enn et slag i luften. Det endte med at styreleder i Telenor, Harald Norvik, fikk sparken. Slik fikk Giske markert hvem som har makten. Fortsett å lese Skjerpings, Giske

De forsiktiges kontrollredsel

«Mer kontroll» er tidens melodi. Det fører til at det vokser fram kulturer i offentlig sektor preget av frykt og forsiktighet. Da kan man ikke forvente at PST viser initiativ utover det avtalte når det gjelder å stoppe slike som Anders Behring Brevik for eksempel,

I sin forklaring til 22.juli-kommisjonen sier tidligere PST-sjef, Janne Kristiansen, at PST er preget av en forsiktighetskultur. I rapporten skriver kommisjonen at « organisasjon preges av redsel for kritikk, blant annet som følge av at de lå ned «brukket rygg» i 1996. Mange av de samme medarbeiderne er der fremdeles. Hun synes det er bekymringsfullt at EOS legger seg opp i etterforskningssaker, eksempelvis kamerabruk i en kjellerbod som fikk kritikk». Kristiansen sier rett ut at den måten EOS-rapportene (Stortingets for kontrollutvalg for etterretnings, overvåknings – og sikkerhetstjeneste) offentliggjøres på, er problematisk. Fortsett å lese De forsiktiges kontrollredsel

Nye EU-muligheter

Hvis EU kommer seg helskinnet gjennom krisen, bør Norge bli medlem av det «EU-light» som vi nå aner konturene av.

Å søke om medlemskap i en organisasjon som preges av kaos og der det meste kan gå galt, er selvsagt uaktuelt. I løpet av et år eller to vet vi hvilket EU vi snakker om. EU kan utvikle seg på en måte som gjør et norsk medlemskap mer aktuelt enn dagens EØS-avtale. I forbindelse med toppmøtet i EU som pågår i disse dager,er det ikke lenger ett, men to EU vi aner konturene av. David Cameron har sagt lenge at EU bør består av eurolandene og de som står utenfor euroen. Da EU bestemte seg for at den såkalte «finanspakten» skal føres inn i de enkelte lands lover, stemte Cameron i mot. Da ble Storbritannia stående alene. Fortsett å lese Nye EU-muligheter

Kontroll i fri dressur

Stortingets kontrollkomité opptrer som frittgående høns og representerer et sykdomstegn i politikken og forvaltningen. Tiden er overmoden for redelige politiske sjøslag, ikke kontrollaktivisme som det ikke kommer noe ut av,

Det styringssystemet vi har utviklet over år fungerer ikke som det skal. Byråkratiet er i krise. Fagfolk landet over klager over regel- og rapporterings-åket som er lagt over dem. Det produseres skjerpede krav, mer finmaskede regler og pålegg om dokumentasjon på løpende bånd. Rådmenn står fram og sier de må bryte lover hver eneste dag. Tidligere statsråd Erik Solheim sier det nærmest er blitt slik at en må bryte en lov for å få gjort noe. Revisorkulturen har lagt seg som en klam hånd over forvaltningen. Solheim ber tynt om at «ingeniørkulturen» må få komme tilbake; vi må skape, finne løsninger, være kreative, våge nye veie. Etter 22. juli-kommisjonen la fram sin rapport har det steget opp et sukk og et krav fra by og land: Gi oss en ny retning, gi oss nye redskaper, ikke mer av det som ikke fungerer selv om intensjonene var det beste. Fortsett å lese Kontroll i fri dressur

Kontroll i fri dressur

Stortinget bør skrote sin egen kontrollkomite. Den representerer et sykdomstegn i politikk og forvaltningen og gjør ikke jobben sin.

 Det styringssystemet vi har utviklet over år fungerer ikke som det skal. Byråkratiet er i krise. Fagfolk landet over klager over regel -og rapporteringsåret som er lagt over dem. Det produseres skjerpede krav, mer finmaskede regler og pålegg om dokumentasjon på løpende bånd. Rådmenn står fram og sier de må bryte lover hver eneste dag. Tidligere statsråd Erik Solheim sier det nærmest er blitt slik at en må bryte en lov for å få gjort noe. Revisorkulturen har lagt seg som en klam hånd over forvaltningen. Solheim ber tynt om at «ingeniørkulturen» må komme tilbake, vi må skape, finne løsninger, være kreative, våge nye veie. Etter 22.juli-kommisjonen la fram sin rapport har det steget opp en sukk og et krav fra by og land: Gi oss en ny retning, gi oss nye redskaper, ikke mer av det som ikke-fungerer selv om intensjonene var det beste.

I denne situasjonen er det ille å se hvordan Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité opptrer. I denne situasjonen skulle de drevet med proaktiv ledelse, vist vei ut av uføre, trukket opp nye stier for hvordan vi kan få en ny giv i forvaltningen og våre styringssystemer. Istedenfor gjør de vondt verre. De er blitt et symptom på en sykdomstilstand i vår forvaltning og byråkrati. De er blitt angrepet av «kontrollviruset» og sprer etter beste evne frukt for å snuble i formaliteter og dilldall.

Kontroll -og konstitusjonskomiteen har klart å gjøre seg selv til den viktigste komiteen på Stortinget. Det er de som skaper de sakene som mediene skriver mest om og alle følgelig blir opptatt av. Felles for disse sakene er at det handler om en eller flere personer, fortrinnsvis en statsråd som har gjort noe som er etisk tvilsomt, brutt en lov, satt seg ut over spilleregler eller gjort noe annet kritikkverdig.

Det har tatt fullstendig av de siste årene. 2012 ligger an til å bli «all time high». I år har komiteen fått vist seg på sitt aller mektigste, mest høystemte og gravalvorlige. Det er nummeret før de bestiller fotside kapper og parykker de kan ha på seg på møtene.

Saken er at komiteen opptrer med falsk identitet, som troll med to hoder. De gir inntrykk av å drive kontroll med regler og at vedtak blir gjennomført. I virkeligheten driver de et avansert politisk spill som ligner svarteper. Målet er å svekke en politisk motstander.

Det ble tydelig for alle som ikke er politisk svaksynte i vår da komiteen besluttet «å reise kontrollsak», som det så fint heter, mot utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han ba ikke om at hans habilitet ble vurdert i forbindelse med at Felix Tschudi, som hørte til i hans vennekrets, stilte seks millioner til disposisjon til et forskningsprosjekt i Nordområdene som også fikk statlig finansiering. Komiteens leder, Anders Anundsen(Frp) og nestlederen Per Kristian Foss (H), kritiserte Støre i kraftige ordelag for å ha brutt habilitetsreglementet lenge før han hadde fått forklart seg. Det ble vårens største politiske sak. Dagbladet skrev over 50 sider om den. Høringen endte opp i en parodi. Her måtte landets utenriksminister svare på hva han pleide å gjøre på 17. mai og hvem han pleide omgang med. Det førte ikke til noe som helst

Det førte heller ikke til noe da Trond Giske måtte forklare seg om hans forsøk på å hindre av TV2 ble solgt. Her ble Giske den store vinneren og «kvitterte for kontrollen» med å gi Harald Norvik sparken som styreleder i Telenor.

Nå skal komiteen igjen til full mediedekning kontrollere hva Giske har foretatt seg i forhold til styre i Entra. Det kommer garantert ikke noe ut av det heller.

I vinter trakk Audun Lysbakken seg som statsråd fordi har innrømmet at han burde har sjekket sin egen habilitet i en sak og fordi en gruppe jenter med tilknytning til SVs ungdomsparti hadde fått 150 000 i støtte i strid med bevilgningsreglementet. I den forbindelse skaper komiteen i allianse med mediene et inntrykk av at det rene kaos rådet når det gjelder bevilgninger. Alle departementene måtte gjøre rede for egen praksis. Det gikk med arbeidstid for mange millioner for å skaffe fram alle mulige slags opplysninger. Det førte ikke til noe som helst. Mediene dekket knapt saken ettersom den etter hvert ikke kunne henges på noen personer.

Komiteens ivrigste medlem, Per Kristian Foss, sitter som ei ugle i treet sitt og ser kontrollsaker over alt. Eks-politidirektør Øystein Mæland fortalte nasjonen forrige helg at han fikk skikkelig vondt i følelsene sine da Grete Farmo presset ham ut av stillingen ved å erklære seg som inhabil uten å snakke med ham. Dette grep Foss begjærlig og sa at det kunne bli aktuelt å reise kontrollsak om Grete Faremos lederstil. Foss er ustoppelig.

Stortinget må selvsagt kontrollere at regjeringen følger opp det Stortinget har bestemt. Når komiteen misbrukes til å drive politikk, er det fordi det ikke kreves med enn at en tredel av medlemmene kan reise en kontrollsak. Det er for så vid greit, men det må ikke skje under falsk flagg. Det handler om politikk. Derfor bør statsråder innkalles til høringer i den komiteen en sak hører hjemme i og nåværende komite bør endre navn til administrasjon- og konstitusjonskomiteen.

Kommentar i Vårt Land 15 okt

 

Slaget mot Navarsete

Sp-ungdommen drar følelseskortet og blåser til kamp om Liv Signe Navarsetes lederstil. Dette er nok først og fremst et utspill for å få Navarsete til for alvor å starte nedtellingen mot å slippe en ny partileder til.

Det er mye krutt i Liv Signe Navarsete. Hun er en fighter, har tempo, driv og engasjement og kan sin Machiavelli; den som har makten, må aktivt søke å beholde den, ellers er det andre som tar makten. Nå mener Sp-ungdommen at hun misbruker den makten hun har.

Det var bred enighet om at Liv Signe Navarsete var den rette til å ta over etter Åslaug Haga i 2008. Da var hun nestleder i partiet Fortsett å lese Slaget mot Navarsete

Entra-suppa

Bård Vegar Solhjell må ta parti for Siri Hatlens linje og sette inn et nytt styre, gi beskjed om maks lønn  for ny daglig leder og forlange opprydning i ledelseskulturen. Hvis ikke Solhjell rydder raskt og grundig opp, vil denne saken være ødeleggende for Ap i lang tid. 

Den aldri hvilende kontroll-og konstitusjonskomiteen i Stortinget var rakt på ballen i Entra-saken. De har sendt brev til næringsminister Trond Giske og bedt ham forklare seg. De kommer til å få greie svar på fra Giske. I den grad Trond Giske skal ha foretatt seg noe kritikkverdig i denne saken, er det neppe sporbart. Giske vet hvor grensene går for hva han kan tillate seg. Fortsett å lese Entra-suppa

Navarsete kan kaste kortene

Liv Signe Navarsete trenger ikke ville seg selv så vondt som det vil bli om hun fortsetter som leder. Hun kan la andre overta den sure jobben det er å lede et splittet parti med en dårlig internkultur og som stadig færre velgere ser poenget med.

 

Da Sp-ungdommen sist torsdag innkalte til krisemøte for å hindre at Ola Borten Moes politiske rådgiver, Ivar Vigdenes, ble byttet ut mot Borten Moes vilje, fant de ut at de kunne utnytte episoden på Dyrøy for å sette Liv Signe Navarsete sjakk matt. Aftenposten kan i dag fortelle hva som skjedde. Et brev til sentralstyret ble forfattet i full fart. Her protesterer lederen for Sps ungdom,Sandra Borch, mot at Liv Signe Navarsete skjelte henne ut offentlig. De skrev at de ikke ville godta oppførselen hennes og forlangte at sentralstyret skulle behandle saken. Fortsett å lese Navarsete kan kaste kortene

Tajik begeistrer og frustrerer

Mens de i bokbransjen jubler over Hadia Tajiks fastprislov, er de slått ut av høy momsfeber i de store aviskonsernene. Noen gleder seg for tidlig.

I flere land i Europa har de en lov om fast pris på bøker. Argumentene for en lov om faste bokpriser, har meget god gyldighet for Norge som er et lite språksamfunn. Det som kompliserer det hele, er at det er de tre store forlagshusene som også eier det meste av bokhandlerne. Så lenge det er tre aktører pluss en rekke småforlag, har det ikke vært grunnlag for Konkurransetilsynet til å gripe inn. Nå vil altså Tajik gripe inn ved å gi forlagene retten til å fastsette prisen på ei bok og sette et tak for hvor stor avanse bokhandlerne kan ta. I dag har vi mange ulønnsomme bokhandlere. For å få det til å gå rundt, krever bokhandlerkjedene stadig høyere rabatter fra forlagene. I dag er det ganske vanlig at en bokhandler forlanger å få sitte igjen med mer enn 60 prosent av det boken koster. Før lå det godt under 50 prosent. Fortsett å lese Tajik begeistrer og frustrerer

Hagens delvise seier

Stein Erik Hagen ville bli industribygger gjennom Orkla. Det gikk i vasken. Han endte opp som storselger av virksomheter. I går kunne han feire at Orkla endelig er snevret inn til et merkevareselskap. Kanskje han selger det også.

For vel et år siden kunngjorde styret at Orkla skulle bli et rendyrket merkevareselskap. Dag Opedal hadde da sluttet som konsernsjef og Bjørn Wiggen var satt på for å gjennomføre den nye strategien. Styret syntes det gikk for sakte. Wiggen fikk via pressen vite at han var på vei ut. Åge Korsvold, som satt i styret, gikk inn som konsernssjef og ryddegutt. I løpet av vel et halvt år har han gjort jobben. Det er imponerende. Gårdagens avtale om at Hydro og Orkla går sammen om «Nye Sapa», som blir en global aluminiumsgigant med en anslått selskapsverdi på mellom 13 og 16 milliarder kroner, er en triumf for Åge Korsvold. Han vet at Hagen gjør som han anbefaler. Han er kreativ, opptrer tillitsvekkende, kan finans til fingerspissene og makter å komme opp med løsninger som er til fordel for begge parter. Hydro har opsjon på å kjøpe alle aksjene eller så skal selskapet børsnoteres om noen år. Borregård skal på børs og eierposten som gjenstår i Rec trenger ikke Orkla bruke mye tid på. Fortsett å lese Hagens delvise seier