Liv Signe Navarsete trenger ikke ville seg selv så vondt som det vil bli om hun fortsetter som leder. Hun kan la andre overta den sure jobben det er å lede et splittet parti med en dårlig internkultur og som stadig færre velgere ser poenget med.

 

Da Sp-ungdommen sist torsdag innkalte til krisemøte for å hindre at Ola Borten Moes politiske rådgiver, Ivar Vigdenes, ble byttet ut mot Borten Moes vilje, fant de ut at de kunne utnytte episoden på Dyrøy for å sette Liv Signe Navarsete sjakk matt. Aftenposten kan i dag fortelle hva som skjedde. Et brev til sentralstyret ble forfattet i full fart. Her protesterer lederen for Sps ungdom,Sandra Borch, mot at Liv Signe Navarsete skjelte henne ut offentlig. De skrev at de ikke ville godta oppførselen hennes og forlangte at sentralstyret skulle behandle saken.

Saken ble øyeblikkelig lekket til VG og Dagens Næringsliv. Ikke VG og Dagbladet. En god sak må en av de få. Men DN i tillegg til VG går bra siden DN opererer i et annet marked. VG og DN valgte å legge Sp-ungdommens premisser til grunn. Dette var en sak som skulle handle om Liv Signe Navarsetes lederstil. Både VG og DN skrev kommentarer om hvor ille det var med Navarsete på toppen i partiet. Et helt kobbel av politiske motstandere sto klar til å utnytte situasjonen. Her skulle Navarsete ristes kraftig i full offentlighet. Slik ble det.

Temperaturen var høy. Ivar Vigdenes er kjæreste med Nina Moi som er nestleder i Sp-ungdommen. Han hadde fått beskjed om at han måtte vike plassen. Det hastet altså voldsomt. Da mediene grep fatt i saken, passet Ola Borten Moe på å gjøre det klart at han ikke ville miste Vigdenes. Nå hadde Liv Signe Navarsete nok med å redde sitt eget skinn. Hun våget ikke iverksette beslutningen om at Vigdenes måte fratre.

Da journalister ringte, forsto Navarsete umiddelbart at hun måtte beklage. Hun trodde det holdt med å si «dersom Sandra Borch opplevde at hun ble utskjelt, beklager jeg. Slikt skal ikke skje». Hun la til at hun var lei for at Sandra og ungdommen ikke tok opp hvorledes de opplevde dette direkte med henne. Det var ikke nok for Sandra Borch og de som står bak henne. Borch forlangte derfor at Navarsete skulle ta fullstendig og uforbeholdent avstand fra det som skjedde. Det var Navarsete ikke rede til. Hun mener nok det hun sa først, at dette ikke var en alvorlig episode og at Sandra Borch burde tatt opp saken internt framfor å bruke mediene.

Sandra Broch sier hun ikke har drevet et politisk spill og at saken ikke har noe med Ivar Vigdenes å gjøre. Tro det den som vil.

Selvsagt må ledere beklage i slike tilfeller. Det er nødvendig for å legge en sak raskt bak seg. Ledere må vise at de har empati og forståelse for at andre kan oppleve en situasjon annerledes enn en selv. Det var ikke dette som skjedde i går. Liv Signe Navarsete ble tvunget til å ydmyke seg. Hun måtte opptre på en måte hun ikke ønsket for å unngå at denne saken fortsette å rulle videre.

Noen ganger må ledere la sin egen prestisje og stolthet ligge og gjøre det som skal til for å sette en stopper for en sak. Det gjorde Navarsete i går. Hun gjorde det som lederrollen krevde av henne. Slik sett viste hun godt lederskap.

Men slike episoder gjør noe med en leder. Når ledere presses over ens egne grenser og må opptre på en måte som en selv ikke har emosjonell dekning for, mister en motivasjon.

Navarsete er klart svekket som leder etter denne episoden, ikke fordi det Sandra Borch opplevde som en utskjelling, var spesielt alvorlig, men fordi hun ikke makter å lede et parti som har utviklet seg til et reir av intern maktkamp. Det har Liv Signe Navarsete et betydelig ansvar for, hun har faktisk hovedansvaret, fordi det er hun som er leder. Men det er ikke hennes lederstil som er problemet, men den elendige velgeroppslutningen og uenighet om politisk kurs. Måten Sp-ungdommen opptrer på, bidrar også til å forgifte kulturen internt. I Sp har de nå problemer med å stole på hverandre. Partiet er en saus av agendaer og spill.

Liv Signe Navarsete har ikke en tilstrekkelig maktbase til å kjøre så stramt som hun har lagt opp til. Hennes svake sider som leder er åpenbare, hun har ikke nok autoritet til å få det som hun vil. Det har hun kompensert med en tøff og overkjørende stil til tider. En leder må våge å bruke makt, men dette må kombineres med en adrenalinkontrollert ledelse. Ellers står man lagelig til for hugg når de interne spenningene blir for store.

Når Sandra Borch i flere runder har snakket om Ola Borten Moe som ny leder, skal og må det oppfattes som en oppfordring til Liv Signe Navarsete om å trekke seg i 2013. Man snakker ikke i 2012 offentlig om hvem som bør bli leder i 2015. Noen burde ha tatt et oppgjør med Sandra Borch får måten hun opptrer på, men Liv Signe Navarsete burde ikke ha gjort det selv.

Det kommer til å bli en vond tid for Liv Signe Navarsete om hun vil fortsette som leder til 2015. Nå reises kravet fra Trøndelag om at hun bør trekke seg. Det bør hun gjøre, for sin egen del. Alt for mange ledere trekker seg for seint. Da blir den siste tiden for vond og vanskelig. Det finnes ingen i Sp som er bedre enn henne som er klar til å overta ledervervet i Sp. Problemet er at for mange i Sp ikke innser det. De vil som hakkespetter fortsette å hakke og hakke på sin leder ved å be henne trekke seg eller foreslå andre.