Knusende sykehuskritikk

Dropp granskning. Det har gått inflasjon i granskningskrav. Det er avdekket nok elendighet ved Oslo Universitetssykehus til at opposisjonen kan pepre Ap med kritikk for dårlig styring gjennom hele den lange valgkampen.

Opposisjonen vil ha en uavhengig granskning av forholdene ved Oslo Universitetssykehus. Hva er poenget med det? Det er kjent og tilstrekkelig dokumentert at planleggingen av en av de største fusjoner i offentlig sektor, står til stryk. Riksrevisjonen feide all tvil av banen denne uken.    Fortsett å lese Knusende sykehuskritikk

Ansvarsforvirring

Jens Stoltenbergs tenkning om å ta ansvar er ikke vanskelig å forstå, men det blir selvsagt forvirrende når kontrollørene Per Kristian Foss (H) og Anders Anundsen (Frp) driver et politisk spill under dekke av å skape konstitusjonell klarhet og drive parlamentarisk opplæring

Som ventet har det kommet fint lite ut av kontroll- og konstitusjonskomiteens høring i forlengelsen av 22. juli – kommisjonens rapport. Det skyldes at ulike sider av saken er blitt belyst i snart et og et halvt år og at kommisjonen regjeringen nedsatte har levert en solid rapport. Det er løftet på de steinene det er mulig å løfte på. Likevel har høringen sin verdi. Når vi først har en slik kontrollinstans i Stortinget, er dette en sak som absolutt hører hjemme der. Fortsett å lese Ansvarsforvirring

Toppsjefer uten bransjeerfaring

Det er en fordel for en toppsjef å ha solid bransjekunnskap, men det er ikke slik at det er vanskeligere for SAS å lykkes selv om Rickard Gustafson kommer utenfra

De siste 10-12 årene har SAS hatt et underskudd på 15 milliarder kroner til tross for at de har kuttet kostnader for flere titalls millioner. I denne perioden har selskapet blitt styrt av sjefer uten erfaring fra luftfarten. Espen Andersen, førsteamanuensis på BI, som har forsket på luftfartsbransjen, mener det er et kjempeproblem for SAS at bransjekunnskapen på toppen ikke er god nok. Fortsett å lese Toppsjefer uten bransjeerfaring

Det er positivt at de borgerlige vil kutte i sykelønnen, men merkelig at de først og fremst vil la det ramme de svakeste

Dagsavisen har gått igjennom de alternative budsjettene som er lagt fram av Høyre, Frp og Venstre. Hvis de danner regjering, går det mot milliardkutt i sykelønnen.

Venstre vil kutte én måned i sykepengeperioden, fra tolv til elleve måneder – et kutt på 700 millioner kroner.

Høyre og Venstre vil ha standardiserte sykmeldinger slik at leger sykemelder ut fra normer på hvor lang sykmelding hver diagnose bør gi. Det gir innsparing på over 500 millioner kroner.

Fremskrittspartiet vil kutte sykelønna med over 1,5 milliarder kroner.

Venstre vil også la arbeidsledige vente lenger før de får dagpenger, og utvider antall ventedager fra tre til fem. Da sparer staten 135 millioner kroner.

Frp kutter i 500 millioner kroner i dagpenger uten å være mer presis.

Både Høyre og Frp vil kutte overgangsstønaden til enslig mor eller far fra tre til ett år. Kuttet gir en innsparing på 575 millioner kroner.

Frp kutter dessuten grunnstønaden i uføretrygda med 2,4 milliarder kroner.

Det er nødvendig å stramme inn. Det er for mange som lever på trygd og for mange som lever på sykelønn. Norge skiller seg ut i forhold til andre land det er naturlig å samarbeide med. Det gjøres mye godt arbeid for å få ned sykefraværet. Innen industrien har en oppnådd meget gode resultater. Likevel er det grunnlag for å hevde at dagens modell ikke er bærekraftig. Det bør kuttes. Spørsmålet er hvem som bør rammes.

Noen av de kuttene de tre partiene foreslår, er ikke konkretisert. Men Venstre vil at folk som er så syke at de må være borte et helt år, skal tape på det økonomisk. Hvorfor er det de sykeste som skal rammes og ikke de som blir syke en dag eller en uke? Dette innebærer å øke dagens urettferdige ordning der arbeidstakere som er syk får full lønn, men er en så uheldig at en er syk over et år, blir det kun 66 prosents lønn.

Å miste jobben er en liten katastrofe for de fleste den første perioden. Her vil Høyre og Venstre gjøre det enda verre ved å frata støtte i to dager i forhold til dagens ordning. De mest uheldige skal altså rammes, men ikke arbeidstakere som er friske og i full jobb.

På samme måte kan en spørre, hvorfor er det enslige mødre og fedre som skal rammes hardest? I utgangspunktet har de en dårligere økonomi enn familier der de er to om omsorgsansvaret.

Å tro at statlige regler for hvor lenge en kan bli sykemeldt ut fra de enkelte diagnoser, vil gi en innsparing på 500 millioner kroner, er tilnærmet en skjønn drøm. Det er leger som sykemelder. I praksis vil ikke statlige standarder bety særlig mye, fordi mennesker som vil være syke, har en egen evne til å kunne forbli det.

Det er enighet blant forskerne om at det tiltaket som vil virke best for å få ned sykefraværet, er at det merkes på egen lommebok når en blir syk. Halv lønn fra første til femte sykedag bør innføres, men med en bestemmelse at man ikke nødvendigvis må trekkes i lønn. En kan velge å arbeide det inn igjen eller ta fraværet ut i form av redusert ferie. Etter 10 måneder kan en få 80 prosents lønn. Da vil det bli mindre lønnsomt å spekulere i å være syk en hel måned for deretter å gå ned på 66 prosents lønn. De som har legeerklæring på at de er kronisk syke, bør bli fritatt for å bli trukket for mer enn en uke i året.

Dette ville vært rettferdig, for det ville rammet de sterkeste, de arbeidsføre. Det er de som har penger til å dekke opp for at de ikke jobber.

Det eneste problemet med denne ordningen som i ulike varianter er vanlig i andre land, er at den er upopulær. Derfor vegrer politikerne seg. Her bør de utfordre befolkningen.

Fagorganisasjonene vil protestere. Selvsagt vil de det. Deres jobb er å ivareta sine medlemmers interesser. Men hvis de må velge, da vil de vel heller at belastningen med å stramme inn skal gjelde alle og at en ikke skal blinke ut de svakeste gruppene?

Aambø står ustøtt

Maktkampen som utspiller seg på toppen av norsk idrett, kan denne gang føre til at toppidrettssjef  Jarle Ambøe blir ofret. Når politikerne krever handling, er det flere som kan gå med i dragsuget,

Det har alltid vært en del uro rundt Olympiatoppen. Noen ganger kan en få inntrykk av at særforbundene synes denne organiseringen er et nødvendig onde. De vil ha mest mulig styring over sin idrett og sine utøvere. Det har også vært spenninger mellom Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen. Generalsekretær Inge Andersen og Jarle Aambø fremstår så visst ikke som noen perlevenner. Fortsett å lese Aambø står ustøtt

Professorstrid de lux

Konflikter kan ikke gjemmes unna i skuffen ”personalsaker”. I denne saken burde sjefen tatt parti for Rune Slagstad og sagt i full offentlighet at Nils Rune Langeland bryter med  god folkeskikk og at han må skjerpe seg

En del professorer er blant de verste kranglefantene en kan komme ut for. De har hodet fullt av prinsipper, er lidenskapelig opptatt av det de holder på med, vet at de må forsvare sine interesser i den evige kampen innen akademia om tilgang til ressurser og oppmerksomhet, har bøttevis av kunnskap og gjerne et ordforråd av en annen verden. Å få satt en stopper for en professoral krangel, er definitivt et prosjekt som lett kan gå i vasken. Hvis man forsøker å riste de stridende, slik Gerd Liv Valla i sin tid ristet Bjarne Haakon Hanssen, blir en garantert en del av problemet. Godsnakking kan være like nytteløst. Det er som Einar Førde sa en gang; ”De får bare holde på til en av dem ikke orker mer”. Det var en situasjon som hadde oppstått i NRK, han omtalte. Fortsett å lese Professorstrid de lux

SAS-løsning som unntak

Sas løste krisen ved å valse over de ansatte. Ledelsen hadde ikke noe valg. Det var bankene og eierne som i realiteten forlangte at arbeidslivets spilleregler skulle sette til side. Til beste for de ansatte, men det har ennå ikke gått opp for alle tillitsvalgte

En av de fundamentale spillereglene i arbeidslivet er at lønn fastsettes i forhandlinger mellom ansattes organisasjoner og arbeidsgiver. Slik har SAS tidligere løst flere alvorlige kriser de siste årene. De ansatte har etter harde forhandlinger gått med på harde sparetiltak, lønnsreduksjon og at opparbeidede rettigheter er blitt fratatt dem. Men det viste seg å ikke være nok. Fortsett å lese SAS-løsning som unntak

Klimaløsning med storkapitalen

«Money talks» forstår de seg på i USA. Etter gigantiske milliardtap som følge av stormen Sandy, ser det ut til at forsikringsselskapene kan bli en ny alliansepartner for miljøbevegelsen. På dagens Zero-konferanse kan de glede seg over at de kan amerikanske storkapital med på laget.

Den store Zero-konferansen åpner i Oslo i dag. Hundrevis av mennesker skal i bli oppdatert om hvor langt vi er kommet i arbeidet med å begrense klimautslippene, hva som er de største hindringene og hva som kan og må gjøres for å overvinne dem. Selv om både Jens Stoltenberg og Bård Vegard Solhjell skal holde foredrag, spørs det om det vil komme så mye nytt med hensyn til våre egne bestrebelser for å begrense klimautslippene. Fortsett å lese Klimaløsning med storkapitalen

Velment fra “horn på veggen”

Tidligere ledere i KrF har noe å lære av Gro Harlem Brundtland og Lars Sponheim. De klarte å la den nye partiledelsen lede i fred. I KrF ser vi «hornet på veggen»- fenomenet utfolde seg

De tidligere lederne i KrF, Kjell Magne Bondevik, Einar Steensnæs og Valgerd Svarstad Haugland har vært så lenge i politikkens toppskikt, at de hjemme antagelig har hengende en plakat der det står «husk du har gått av». Slikt må en minnes på, men det hjelper bare et stykke på vei. På forsiden i Aftenposten forrige uke var hovedoppslaget, utrolig – men sant, at de tre partiveteranene fraråder Knut Arild Hareide å gå inn i regjering med Høyre. Fortsett å lese Velment fra “horn på veggen”

Toppsjefer uten bransjeerfaring

Det er en fordel for en toppsjef å ha solid bransjekunnskap, men det er ikke slik at det er vanskeligere for Sas å lykkes selv om Richard Gustafson kommer utenfra.

De siste 10-12 årene har SAS hatt et underskudd på 15 milliarder kroner til tross for at de har kuttet kostnader for flere titalls millioner. I denne perioden har selskapet blitt styrt av sjefer uten erfaring fra luftfarten. Espen Andersen, førsteamanuensis på BI, som har forsket på luftfartsbransjen, mener det er et kjempeproblem for SAS at bransjekunnskapen på toppen ikke er god nok. Fortsett å lese Toppsjefer uten bransjeerfaring