Velgerne straffer Ap for å ha latt seg fange i styringssystemer som står til stryk. Det kan virke som om det blir enda verre om Høyre kommer til makten.

Det spørs om det kommer særlig mye ut av alt det «strategi- og endringssnakket» regjeringen har servert etter 22.juli-kommisjonen la fram sin rapport. Regjeringen er opptatt av å flikke på et system som ikke fungerer godt nok. Så lenge Jens Stoltenberg ikke er villig til å bruke øksa mot byråkratiet, vil det  bare fortsette å ese utover.

Et byråkrati er konstant sulten på flere oppgave og har en iboende tendens til å ese utover. Det skjer alltid i beste mening. Aftenposten kunne denne uken fortelle at under de syv årene Stoltenberg har vært statsminister, har driftskostnadene i statsetatene økt med 53 milliarder kroner. Antallet ansatte bare i regjeringskvartalet har økt med 534 medarbeidere.  De henger i stroppen fra seint til tidlig. De forteller om høyt arbeidspress og elendige datasystemer. 

De borgerlige vil ha mindre byråkrati og bedre styring. Det motsatte kan skje. Høyre vil ha mer målstyring og tettere oppfølging i skolen. Og ikke nok med det, de vil pålegge alle kommuner å kontraktfeste resultatmål for hver skole.

–          Vi ønsker at kommunene som skoleeier skal ha en lederkontrakt med rektor, sier nestelederen i programkomiteen Linda Hofstad Helleland til Klassekampen.

Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, sier hun ikke har tro på denne typen ensidige måle- og kontrollsystemer. De har det i Oslo-skolen. Meningene om hvordan skolen i Oslo styres, er svært delte. Her plages en rekke skoler av hurtige rektorskifter.

Resultatkrav til rektorer

Et av de problemene skolen sliter med, er rekrutteringen av rektorer. Det er for mange utmerkede lærere som ikke vil underlegge seg dagens styringsregime og en skole som preges av manglede tilgang på ressurser i forhold til de mål politikeren setter opp. Skal det inngås resultatkontrakter, blir det enda færre som er interessert.

I august lanserte Høyre sin store tanke om en nasjonal nettportal der alle skal kunne få informasjon om kvaliteten i hver enkelt barnehage. Deretter blir det opp til foreldrene å velge. De beste vil være opptatt av å gjøre det ende bedre. De dårligste vil skjerpe seg. Vinn, vinn for alle. Det er slik Høyre tror og tenker. Det gjenstår riktignok å finne ut hvordan man måler kvalitet i en barnehage.

Hvor mange millioner det skal brukes på å «telle kvalitet» i barnehagene, er det ingen som vet. Det blir garantert ansatt noen byråkrater både her og der som skal gi gode råd om kvalitetsmåling og som skal bearbeide målingene til landsomfattende oversikter og analysere utviklingstrekk.

Samme ulla

Høyre og Ap er den samme ulla. Høyre tror faktiske mer enn Ap på måling og veiing når alt kommer til alt. Ap har til gjengjeld en sterkere vilje enn Ap til å ville styre alt mulig. Høyre er sterkt opptatt å gi befolkningen anledning til å velge. Da må de ha kunnskap de kan velge ut fra. Ap er mer opptatt av hva folk bør velge og at det bør være størst mulig likhet. Innfallsvinkelen er forskjellig. I praksis blir det like mye styring og byråkrati ut av det.

På det nasjonale plan er det opprettet et utall direktorater for å skape en viss armlengdes avstand mellom statsråden og de ulike fagmiljøene. Her skjer det en politisering som ikke var meningen. Det er det som har skjedd med Politidirektoratet. Tidligere justismininister Knut Storberget styrte direktoratet ned på detaljnivå. Ingelin Killengreen lot det skje. Det sitter i ryggmargen til gode byråkrater at de skal strekke seg så langt det lar seg gjøre for at det blir som statsråden vil. Konsekvensen ble at direktoratet endte opp som en saus av fag og politikk.

Stillingen som politidirektør er nå lyst ledig. Fungerende politidirektør Odd Reidar Humlegård skal i følge VG være interessert i å fortsette dersom det blir laget en tydelig instruks for stillingen. Han vil nok sikre seg at han ikke blir utsatt for den samme detaljstyringen som Knut Storberget drev med.

Instrukser er ikke så avgjørende. Vil statsråder blande seg inn, gjør de det. Det regjeringen burde gjort var å avvikle hele Politidirektoratet for å få en bedre styring og redusert byråkrati. En tredjedel av oppgavene kunne vært overført til departementet. Det ville spart en for masse dobbelt arbeid.  Den andre tredjedelen kunne politidistriktene tatt seg av. Det vil forutsette at dagens 27 distrikter i alle fall blir redusert til 12.  Det i seg selv vil bety en innsparing og større effektivitet. Det er byråkratisk anstaltmakeri å ikke la et så stort politidistrikt som Oslo rapportere direkte til departementet Den siste tredjedelen burde vært overført til Politiets materiell- og datatjeneste  med over 200 ansatte som i dag er underlagt Politidirektoratet.

Det er hundrevis av ansatt ved de regionale helseforetakene. De har vært gode redskaper i ti år. Nå har det utspilt sin rolle.  Det er ingen grunn til at Oslo Universitetsykehus med 18 milliarder i omsetning og 18 000 ansatte skal rapportere til Helse Sør Øst og ikke til departementet. Det er kun Ap som ikke ser det. Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre er fanget i det systemet de har skapt og som stadig eser ut. Meningen med helseforetakene var å redusere byråkratiet. Men på 10 år har antall administrative ansatte økt med 27 prosent. Grunnen er at det trengs stadig flere for å telle, skriver rapporter og planlegge. Det er tid for Ap til å ta fram øksa.