Dropp hijab og turban

Vi bør ikke innføre rett til å markere sitt livssyn når man representerer samfunnets legitime maktapparat. Statens uniformer bør være lik for alle

Tros- og livssynsutvalget under ledelse av Sturla Stålsett mener det bør være tillatt for soldater, dommere og politi å bære turban eller hijab. Begrunnelsen er at Norge er blitt et mer mangfoldig samfunn. For enkelte er det å kunne bære et religiøst forankret hodeplagg viktig. Det er en del av deres identitet. Prableen Kaur, som er sikh og en profilert AUF-politiker, har tidligere sagt at hennes drøm om å bli dommer kan bli umulig dersom hun ikke får bære turban.

Tros- og livssynsutvalget ser ikke noen vesentlige problemer knyttet til at yrkesutøvere får markere sitt livssyn med å bære et hodeplagg. Det har med åpenhet og redelighet å gjøre. Er man muslim eller sikh, så er man det. Da er det ikke noe poeng å skjule det hvis det betyr mye for den enkelte å vise det. Vil en kristen ha på seg et kors, må det være mulig.

Vi lever i en tid hvor individets rettigheter står sterkt. Kravet om å få bære religiøse hodeplagg må også ses i et slikt perspektiv. Likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik, sier til Aftenposten at dagens forbud mot slike hodeplagg i politiet er et brudd på lovene som skal verne oss mot diskriminering. Hun er særdeles godt fornøyd med at et stort flertall i utvalget vil gi den enkelte rett til å bære religiøse hodeplagg. Ellers er det friskt av et ombud å mene at hun tolker lovene bedre enn politikerne som har vedtatt dem.

I 2009 så det ut til at regjeringen ville åpne for bruk at hijab i politiet. Da ble det bråk. Det endte med at forslaget ble trukket tilbake. Det var bred politisk enighet om at vi ikke skal åpne for religiøse hodeplagg. Regjeringen gjorde ikke et prinsipielt vedtak. De la bare forslaget bort. I Forsvaret er de ikke avvisende til religiøse hodeplagg, og det er i dag ikke noe som forbyr en dommer å bruke denne typen hodeplagg eller andre religiøse symboler.

Når «Stålsett-utvalget» nå vil innføre retten til å bære religiøse hodeplagg i tilknytning til statens uniformer, må debatten tas på et prinsipielt grunnlag. Det bør lede til en klar konklusjon.

Les også Utvalg går inn for hijab og turban i politiet

Politiet, forsvaret og domstolene representerer maktapparatet i et samfunn. Uniformen markerer autoritet og nøytralitet. Ingen skal være i tvil om at den som bære en uniform ikke representerer noe annet enn fellesskaper og den statsutøvende rolle. Uniformen symboliserer at man har lagt fra seg «sitt eget» for å være hundre prosent lojal i forhold til staten.

Det enkleste er å holde fast på at uniformer skal være nøytrale. Det er likt for alle. Den som utøver makt på samfunnets vegne, representerer ikke på noen måte seg selv i den rollen uniformen symboliserer. I vårt individorienterte rettighetsamfunn har uniformen en viktig funksjon både utad og i forhold til den som bærer den.

Det er ingen religioner som påbyr at man må bære et spesielt hodeplagg dersom man vil jobbe som representant for statens maktapparat. At noen har identitet knyttet til et religiøst hodeplagg, er noe annet. Det har med tradisjoner og egne valg å gjøre.

Å kreve at man må ikle seg en uniform som er lik for alle om man vil jobbe som politi, dommer eller i forsvaret, er ikke uttrykk for et overgrep mot religiøse ytringer. Det handler om å sette grenser for religiøs markering i sammenhenger der det å signalisere religiøs tilknytning ikke er noe poeng. Det kan endatil tenkes tilfeller der det å signalisere religiøs tilknytning kan skape problemer.

Det var en bred offentlig debatt om dette i 2009. Holdningen har neppe endret seg. Denne gangen bør regjeringen konkludere med at det skal brukes en felle uniform i Forsvaret og politiet og at dommere ikke skal bære religiøse hodeplagg eller religiøse symboler. I alle andre yrker kan den enkelte gå kledd som en vil.

Hvis hodeplagg eller religiøse symboler betyr så mye for noen at man alltid må bære dem, betyr det at en ikke kan arbeide som politi, dommer eller være soldat i den norske hæren. Det er et valg den enkelte får ta.