Innvandring og norsk kultur

Jon Hustad har et stykke på vei rett i at innvandring truer norsk kultur, men det blir et bomskudd når han velger seg landets muslimske kulturminister, Hadia Tajik, som skyteskive

Journalist Jon Hustads kronikk i Aftenposten i går fikk det til å koke i kommentarfeltet på nettet. Igjen har vi fått et bevis på at innvandringsspørsmål engasjerer folk sterkt. Den som hører til den såkalte fortolkningseliten i landet vil si at dette er typisk norsk. Vi søker trygghet, holder fast på det velkjente og frykter det som er fremmed. Men det er ikke så mye å bry seg med. Innvandringen er kommet for å bli. Det multikulturelle samfunn er en realitet. Vi må lære oss å leve sammen selv om vi har ulikt syn på mange viktige spørsmål, hører til ulike religioner og har vokst opp i ulike tradisjoner. Vi må skape et samfunn basert på grunnverdier vi alle kan være felles om; respekt, toleranse, likeverd, menneskerettigheter og demokrati. Dette har vi hørt mange ganger. Det var omtrent dette kong Harald sa i sin nyttårstale og som statsminister Jens Stoltenberg har sagt gang på gang.

Dette kan vel Jon Hustad og Frp også slutte seg til. Det er dødfødt å tenke seg utviklingen i revers. Vi kan ikke skru utviklingen tilbake flere tiår og ende opp i det gamle norske enhetssamfunnet der det knapt fantes utlendinger. Anliggende til Hustad er å løfte frem de problemene innvandringen skaper og de konsekvenser den får for norsk kultur. Hustad setter støtet inn mot kulturminister Hadija Tajiik som i Stortinget på spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (Frp) ikke var særlig opptatt av å definere norsk kultur. Han mener hun tok for lett på det og at hun signaliserer at det ikke er særlig viktig å være opptatt av hva som er norsk kultur.

Hadia Tajik kan svare for seg. Det gjør hun i Aftenposten i dag. Hun mener Hustad blander sammen sosialantropologi og kulturpolitikk. Hun vil ikke stå fram som minister for norsk kultur i sosialantropologisk forstand og henviser til hun som kulturminister skal løfte fram mest mulig av kunst- og kulturuttrykk som skapes, utøves og formidles. Hun minner om at det er velferdspolitikken hun har arbeidet med i Arbeiderpartiets program for den kommende fireårsperioden og at hun selvsagt som politiker er opptatt av de sosialantropologiske aspekter ved samfunnsutviklingen. Hun vil tydeligvis ikke fronte Ap i disse innvandringsspørsmålene. Hun vil heller ikke fanges i et Frp garn. Det kunne virke som om Christian Tybring-Gjedde stilte spørsmål ved hvorvidt Tajik hadde kompetanse og den rette bakgrunn for å være kulturminister. Det bør ikke Hustad og Tybring-Gjedde tvile på. Vel er hun muslim, og det er fristende å knytte de politiske debatter til personer for tiden, men å fokusere på kulturministeren blir en avsporing i innvandringsdebatten. Det vi har sett av Tajik så langt, tyder på at hun er meget godt kvalifisert til å håndtere det politikkområdet hun nå har fått ansvaret for.

Neste utfordringen kommer mandag. Da legger komiteleder Sturla Stålsett fram en utredning om livsynspolitikken. Her kan det ligge mye sprengstoff. Tajik sier nok ikke for mye mandag. Da er det utvalget som skal stå i fokus. Men det kan neppe gå mange ukene før hun må melde seg på debatten om hvordan staten skal forholde seg til de ulike livssynene. Selv om statskirken er avviklet, står fortsatt Den norske kirke i en særstilling. Det vil sannsynligvis være politiske uenighet om hvor opptatt staten skal være av å støtte opp om folkekirken knyttet til Den norske kirke. Andre vil være opptatt av at den kristne tro skal gis en forrang fortsatt, fordi norsk kultur er bygget på de kristne trosforestillingene. Det kan være muslimen Hadia Tajik har større forståelse for å bevare den kristne kulturtradisjon enn kulturradikalerne i eget parti.