Faremos styringsgrep

I fjor fikk politiet 108 tiltak og føringer fra Regjeringen. I år kuttes de ned til 20 samtidig som kravene på resultatrapportering øker. Grete Faremo har virkelig tatt styringskritikken etter 22. juli på alvor og tar et lovende styringsgrep.

De siste 10 årene har styringen av underliggende etater vært preget av at statsrådene har pøst på med flere mål og rapporter. Daværende politidirektør Ingelin Killengreen ba om færre mål og større handlefrihet. Hun nådde ikke fram. Gjørv-kommisjonen kritiserte regjeringen for å ha lagt opp til en for sterk detaljstyring av politiet. De anbefalte mindre detaljstyring og mer ledelse. Dette har Grete Faremo tatt ad notam.

I forrige uke holdt Jonas Gahr Støre en tale til ledelsen i alle helseforetakene. Et av hans 10 punkter kan tyde på at han vil ha mindre detaljstyring og mindre rapportering på en del områder. Dersom også Støre kommer ut med endringer i nærheten av det Grete Faremo legger opp til, er det grunnlag for å hevde at regjeringen har tatt til seg styringskrikken som har skyllet over dem etter 22. juli. Det vil nesten være for godt til å være sant.

Handlefrihet

I følge Aftenposten kutter Faremo pålagte, nye oppgaver fra 67 til åtte, konkrete føringer reduseres fra 41 til 12, mens rapporteringskravene på resultater øker fra 14 til 34. Faremo kjører fram styring på resultater framfor å herje på med signaler og pålegg på mål- og intensjonsplanet. Det er noe av det styringsdebatten etter 22. juli kommisjonens rapport har handlet om. Det blir for store doser mål og for få prioriterte resultater. Ledere må finne seg i å bli målt på resultater. Da må de ha handlefrihet og ikke dynges ned av mål som i en del tilfeller ikke er mer en et ønske. Det er det Faremo nå legger opp til.

Nå vet politidirektør Odd Reidar Humlegård hva det handler om. Han er fornøyd.

– Beredskapsoppgavene til politiet er mye tydeligere nå. Her går man i større grad fra å styre på konkrete oppdrag til mer krav om styring på resultatene. Færre mål gir ikke dårligere styring, men bedre og mer overordnet styring, sier han til Aftenposten.

Regjeringen vil at Politidirektoratet skal prioritere økt politibemanning, ledelse, kultur– og kompetansebygging, IKT-utvikling og analyser. Humlegård har nå tiden fram til 15. mars på å finne ut av hvordan de vil nå de mål og resultater som de er pålagt. Han er innkalt for å gjøre rede for dette i en styringssamtale med Faremo 15. mars.

Rapporteringstyranni

For en gang skyld burde opposisjonen nøyd seg med å si «ja, og amen» til justisministerens nye styringsgrep. Både André Oktay Dahl (H) og Per Sandberg (H) sier seg fornøyd med at Faremo har droppet en del detaljstyring, men Dahl tviler på om resultatene kan nås med de bevilgninger som politiet har fått til disposisjon. Han er redd Faremos styring ender opp i et rapporteringstyranni. Sandberg mener vinningen går opp i spinningen når man reduserer målene og dobler rapporteringen.

– Poenget var å frigjøre politiressurser og redusere byråkratiet. Det Faremo nå instruerer politimestrene i å gjøre, bidrar ikke til dette Det er fortsatt kriminalitetsbekjempelse som får lide under det rødgrønne skjemaregimet, sier Sandberg til Aftenposten.

Frp vil nedlegge hele Politidirektoratet. Slik sett kan en ikke vente at de er fornøyd. Men Sandberg bør ikke forskrekkes av at Faremo vil ha mer rapportering på resultater når hun dropper en haug med mål. Rapportering i seg selv er ikke betenkelig. Det er detaljeringsgraden som blir forstyrrende.

Grete Faremo er i ferd med å gå opp et nytt styringsspor. Ved at hun viser vilje til å gjøre endringer, skaper hun en ny dynamikk i det forbedringsarbeidet politiet er i gang med. Nå kan det gi mening i å opprettholde Politidirektoratet. Odd Reidar Humlegård er i alle fall fornøyd med utviklingen. Det gir det god mening i å sette ledelse og omstilling høyere på dagsordenen i politiet når den får skjerpede resultatkrav og større frihet. Bedre ledelse er nødvendig for at resultatene skal nås. Dette lover godt.