Sjef i mistillit

Når 30 prosent av de ansatte ikke ønsker at Randi Flesland skal få sitt åremål i Forbrukerrådet fornyet, er det et moment styret må vurdere. Men det er ingen avgjørende hindring for at hun kan fortsette. Det er ikke de ansatte som ansetter sin sjef

Det har vært uro rundt direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet i flere år. Med jevne mellomrom har misnøyen knyttet til hennes lederstil dukket opp i mediene. Kritikken går på at hun ikke lytter til de ansatte og kjører sin egen vilje igjennom uansett. Flesland har imidlertid sørget for forankring i styret for de grep som er tatt. Slik sett er noe av den kritikken som rettes mot henne, en kritikk som også rammer ledergruppen og styret. Fortsett å lese Sjef i mistillit

Mot rødgrønt brudd

Når et massivt flertall i Aps programkomité gjør det klart at tiden er kommet for å starte oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen, er det bare et tidsspørsmål før SV vil trekke seg ut av regjeringen

For to dager siden ble det klart at Ap hadde presset ledelsen i Sp og SV til ikke å føre valgkamp på at det skal skje endringer i EØS-avtalen. Jens Stoltenberg gjorde det klart at det ikke en gang er aktuelt å diskutere spørsmålet i forhandlingene om en ny regjering dersom de får flertall. Ledelsen i Sp og SV kunne ikke noe annet enn å ta det til etterretning. Men Jens Stoltenberg kan selvsagt ikke styre hva SV og Sp skal mene. Klassekampen har snakket med en rekke av fylkeslederne i SV og Sp. Det ser ut til at omtrent halvparten av dem ikke akter å droppe kravet om endringer i EØS-avtalen. Per Olaf Lundteigen mener det ikke er noen grunn for Sp til åla seg diktere av Jens Stoltenberg. Leder for Senterungdommen, Sandra Borch mener Sp bør vurdere å gå ut av regjeringen dersom Ap krever å få diktere rammene for EØS-debatten. Denne saken er blitt et nytt nederlag for Liv Signe Navarsete. For Audun Lysbakken også, for så vidt, men SV kan nok leve med det, selv om det også her er røster som vil kjøre EØS-saken hardere enn det Jens Stoltenberg legger opp til. Fortsett å lese Mot rødgrønt brudd

Den ustyrlige granskningsiveren

Kravet om en granskning av terrorangrepet i Algerie etter modell fra 22. juli-kommisjonen vitner om en sikkerhetstenkning på avveier. Vi får roe oss ned og vente på at Statoil, BP og myndighetene i Algerie gir en forklaring på hva som skjedde og hva de vil gjøre for å øke sikkerheten

I et brev til statsminister Jens Stoltenberg (Ap) krever Industri Energi, det største fagforbundet i Statoil, at en uavhengig evaluering må skje etter modell av 22. juli-kommisjonen, og at vurderinger og anbefalinger blir gitt i en egen stortingsmelding, skriver Aftenposten i dag. De vil at granskningsutvalget også skal vurdere hvordan myndighetene arbeider med det internasjonale trusselbildet og hvordan dette kommuniseres til norske selskaper som opererer i utlandet. Fortsett å lese Den ustyrlige granskningsiveren

Liv Signe Navarsete måtte ha EØS-realitetene inn med teskje av Jens Stoltenberg – og gikk glipp av en god valgkampsak. Det ender med at SV og Sp demonstrerer maktesløshet når de begynner å kjempe kamper de kan vinne

I Nationen i går ville ikke Liv Signe Navarsete bekrefte at Sp ikke ville kreve en reforhandling av EØS-avtalen om de rødgrønne vinner valget i høst. I går kveld måtte hun gi seg. Det skjedde etter at parlamentarisk nestleder i Ap, Martin Kolberg, hadde bedt SV og Sp om en rask avklaring. I går rykket også Jens Stoltenberg ut og gjorde det klart at det ikke ville bli aktuelt å forhandle med SV og Sp om endringer i EØS-avtalen; den ligger fast. Hvis SV og Sp vil være i regjering med Ap, er dette en forutsetning på samme måte som det er en forutsetning at Ap ikke vil søke om medlemskap i EU så lenge de er i regjering med SV og Sp. Fortsett å lese

Stein Erik Hagen ber om en kakseskatt framfor formueskatt. Nå må Høyre komme ut av hulen sin og flagge et standpunkt framfor graut.

Stein Erik Hagen sier til VG i dag at han ikke vil være en nullskatteyter. Han betaler gjerne mye skatt. Det er formueskatten han vil ha dit pepperen gror. Selv har han ikke noe problem med å betale den. Poenget er at den er en hemsko for vekst i næringslivet. Særlig ille er det for bedrifter i en oppstartingsfase eller ved eierskifter. Dessuten er formueskatten et særnorsk fenomen som begrenser norske kapitaleiere til å satse på verdiskaping i Norge. Fortsett å lese

Svada-Bjerkaas

Når NRK er blitt en versting når det gjelder presseetikk, må kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas innrømme at han har mislykkes i stedet for å servere svada for å dekke over sin fadese

De siste årene har NRK blitt felt 24 ganger i Pressens Faglige Utvalg. Det er flere enn Dagbladet, VG, Aftenposten og TV 2 til sammen. I går sto saken på dagsordenen i Kringkastingsrådet. Rådet mener det ikke er grunnlag for å kalle NRK en «etikkversting», men at NRK må skjerpe seg. Forfatter og kommentator i Bergens Tidende, Frank Rossavik, foreslå at rådet skulle uttale bekymring over økningen i antallet PFU-fellelser, men nådde ikke fram. Han er bekymret for utviklingen og sier til Dagbladet at det virker som om NRK har for stor selvtillit. Fortsett å lese Svada-Bjerkaas

Strategen Cameron

David Cameron kan lykkes med å sette fart i norsk EU-debatt etter hvert. Europabevegelsen vil ha EØS-avstemning Nei til EU-vil samle snakke med Storbritannia. Nytteløst, men Ap og Høyre må snart få hodet opp av sanden.

Statsminister David Cameron har ikke satt EU i spill, men talen han holdt i går, er en så pass kraftig utfordring til lederskapet i Brussel at de ikke kan lukke ørene for Camerons anliggender. I går leverte talsmenn for EU og Frankrike et bombastisk nei til Camerons krav om reforhandling av avtalen mellom EU og Storbritannia som i praksis vil bety at EU må utvikle en egen modell for EU-land som ikke vil innføre euroen. Fortsett å lese Strategen Cameron

En støttende Helge Lund

Den siste uken har Helge Lund fått vist andre sider av seg som leder. Det har styrket hans posisjon. Det er ganske vanlig at gode ledere blir bedre når krisen takles godt, slik Jens Stoltenberg opplevde i sorgens tid etter 22. juli,

I 2003 vurderte Ukeavisen Ledelse Helge Lund i serien «Toppsjefen». Da var han konsernsjef i Aker Kværner med Kjell Inge Røkke som styreleder. Han fikk ikke mer en 70,5 poeng av 100 mulige. Det gir ham en middels plassering. Han kom best ut på evne til omstilling og å skape resultater, kommunisere tydelig, vise beslutningskraft og bruke makt når det er nødvendig. Men han får ikke spesielt høy score på noen områder. Han har heller ingen spesielt svake sider. Helge Lund er en analytiker, er grundig, reflektert og rasjonell. Slik har vi lært han å kjenne også som sjef for Statoil. Lund snakker rolig, gjennomtenkt, balansert og kontrollert.

Kritikk

Det har blåst en del rundt Lund etter at Statoil overtok Hydros oljeaktivitet. Fagforeningen har vært kritiske til sikkerhetsarbeidet på plattformene. De kan nok ha et og annet viktig anliggende, men dette har også vært en interessekamp. I fjor sommer var det streik. Helge Lund fikk igjen kritikk for ikke å lytte til de ansatte og ta hensyn til deres legitime behov. Statoil har fått mye besk kritikk for oljesandprosjektet i Canada. Miljøbevegelsen har stadig høner å pukke med selskapet og kritiserer jevnlig Helge Lund for å være mer opptatt av lønnsomhet enn av klima og at han ikke er nok opptatt av å satse på fornybar energi. Så Helge Lund kan regnes blant de kontroversielle bedriftslederne i samfunnet, ikke på grunn av hans egen fremtreden og lederstil, men for meningene han forfekter. Helge Lund symboliserer olje- og gassindustrien på godt og ondt.

Det er den analytiske, velformulerte, noe distanserte Helge Lund som hele tiden står fram. Han er tallenes, strategienes og milliardenes mann.

Den siste uken har Helge Lund fått vist en ny side. Han har stort sett bare snakket om å støtte de ansatte som er berørt, og har jevnlig besøkt pårørendesenteret i Bergen. Helge Lund har tusen viktige ting å gjøre. Den siste uken har han vist at det viktigste er å være sammen med de som er hardest rammet av terrortragedien. Han har gitt uttrykk for at dette har vært tøft, at det har gjort sterkt inntrykk på ham og at han er opptatt av å formidle til de berørte at de gjør alt de kan. Han vil si det til dem gang på gang, og ikke overlate til andre å formidle dette.

Manuset klart

Når krisen inntreffer, er det en rolle toppsjefer går inn i. Manuset er ganske klart. De som gir råd er neppe i tvil om hva som er riktig å si og gjøre. Helge Lund har opptrådt slik mediene og opinionen forventer. Ingen ting av det Helge Lund har sagt har vært overraskende. Han har fylt rollen på en god måte. Han har fått vist «omsorgssiden» sin. Han har ikke vist seg som en ordets mester som har levert formuleringer som har bitt seg fast. Han har ikke latt følelsene slippe igjennom, men ingen har vært i tvil om at han er dypt berørt. Han opptrer med ekthet. Slik sett er det mer en rolle han stiger inn i.

Det er kombinasjonen av medfølelse og klokskap Helge Lund har representert den siste uken. Han framtrer som en sterk og dyktig sjef som formidler trygghet og plan mitt opp i utryggheten og kaoset.

Hadde vi vurdert Helge Lund som leder i dag, ville han sannsynligvis fått cirka 10 poeng høyere score. Han ville ha kommet langt bedre ut på «emosjonell intelligens, evne til nærhet og å komme godt ut av det med folk» og å «gi virksomheten et positivt omdømme i offentligheten».

Helge Lund vil nok si at han er den samme som for åtte år siden og vil neppe insistere på at han er blitt en mye bedre leder den siste uken. Men han blir oppfattet som bedre enn før. Hvem man er som leder er ikke en konstant størrelse. Det varierer ut fra hvilken situasjon en er i. Når noen skal bedømme en annen toppsjef, forteller en samtidig en god del om seg selv. Det er derfor folk kan vurdere en leder på høyst ulik måte på enkelte kriterier.

Den voldsomme oppsvingen i popularitet Jens Stoltenberg opplevde i ukene og månedene etter 22. juli 2011 ble ikke varig. Likevel har krisen 22. juli vært med på å prege det bildet vi har av Stoltenberg som leder.

Helge Lund er snart tilbake i en hverdag der han må fronte kontroversielle standpunkter. Fagforeningene kan igjen komme til å være kritiske til Helge Lunds lederstil. Men her må de være på vakt. Det bildet Helge Lund nå har tegnet av seg som leder, blir stående en stund.

Det er mediebildet vi nå snakker om. Det virkelige bildet av hvordan Helge Lund er som leder er det de som jobber tett på ham som kjenner. Lunds selvbilde er en tredje fasett. I hans tilfelle er det en klar sammenheng mellom selvbilde og virkelighetsbilde. Det gjør ham til en god leder. Mediebildene kommer og går. Det viktige er at Helge Lund har vist at han mestrer kriserollen utad på en måte som styrker både ham og selskapet.

Sikkerhet, lønnsomhet og risiko

Mens regjeringen vurderer å sende norske soldater i krig mot islamistene i Mali, brer det seg en oppfatning om at det er for farlig for norske arbeidstakere å jobbe i risikoområder. I så fall lar nok Statoil utlendinger få jobbene,

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) vil vurdere om Norge skal bidra i militæroperasjonen i Mali. Forespørselen er kommet fra regjeringen i Sverige i forbindelse med at EU planlegger å sende en styrke til det vestafrikanske landet. Dette er ikke knyttet til terroren i Algerie, men til den spente situasjonen i hele området. Fortsett å lese Sikkerhet, lønnsomhet og risiko

Kritisk til bonusordninger

Bonuser virker bra på papiret, men kan skape surr og demotivasjon i praksis. Derfor har Handelsbanken null tro på den typen bonusordningen som DNB tror gir bedre prestasjoner. Kutt bonuser der det kan være tvil om de virker som tenkt

Handelsbanken har en langsiktig, kollektiv bonusordning, men ingen individuelle bonuser.

– Vi har rensket bort alt som kan forstyrre god rådgivning, sier Dag Tjernsmo, administrerende direktør i Handelsbanken Norge til Ukeavisen Ledelse. De har droppet individuelle bonuser for at bankens ansatte skal konsentrere seg om å gi de rådene som er best for kundene, uavhengig om dette innebærer kortsiktig dårligere inntjening for banken. Fortsett å lese Kritisk til bonusordninger