Det spørs om ikke tigging representerer en virkelighet vi må leve med. Det kan være fristende å forsøke seg på forbudsmetoden, men for mennesker som lever på et eksistensminimum, fungerer neppe forbud som tiltenkt

Her i Norge er det ikke tillatt å slå leir eller opprette et bosted der en selv ønsker det. I vinter har en gruppe av romfolket overnattet under Sinsenkrysset i Oslo. Med loven i hånd kunne politiet bedt de om å fjerne seg, men hvor skulle de gjort av dem? Skulle de kjørt de til Svinesund og latt svenskene tatt seg av dem? Satt dem i fengsel? Det hadde de neppe hatt så mye imot. Der ville det vært varmere, og maten ville vært mye bedre.

Oslo kommune har ikke steder der romfolk og andre uten fast bosted kan ta inn. Kommunen ønsker heller ikke å gi et slikt tilbud. De vegrer seg endatil mot å sette opp toaletter og dusjer som byens mange husløse kan benytte seg av. De henviser dem til campingplasser og andre rimelige overnattingssteder. Problemet er at de ikke en gang har penger til å betale det det koster å bo på en campingplass.

Flere til Oslo

Ledelsen i Oslo kommune er overbevist om at det vil komme enda flere tiggere og husløse til Oslo om kommunen begynner å bygge opp botilbud til denne gruppen. Derfor er deres løsning å innføre et forbud mot tigging.

Det blir ikke noe forbud denne sommeren, har regjeringen bestemt. Men loven skal endres slik at politiet kan forby tigging på bestemte steder til bestemte tider. Det er greit nok. Det gir politiet anledning til å regulere tiggingen slik at de ikke samler seg for mange tiggere på et sted.

Tiggerne utgjør et lite problem for folk flest. Folk kan gi eller gå forbi. Det at noen irriterer seg, betyr ikke at det er et problem samfunnet skal påta seg å løse. Tigging er en virkelighet en må forholde seg til i de fleste land og store byer i verden.

Norge er Europas rikeste land. Da er det ikke til å unngå at noen prøver å livnære seg ved å komme hit noen måneder mens temperaturen er levelig selv for den som ikke finner tak over hodet. Politiet venter langt flere tiggere til de store byene i sommer. Vi får se hvordan det vil gå. De skaper en del problemer som det sannsynligvis er mulig å leve med.

Med mindre tiggerne gjør seg skyld i lovbrudd kan ikke politiet bruke mye ressurser på å gjete dem. Det er ingen grunn til å gjøre tigging til et større problem enn det er. Det fulle folk foretar seg på nattetid og etter stengetid er et langt større samfunnsproblem. Vi klarer ikke sette inn nok ressurser for å hindre at mennesker blir utsatt for vold og pådrar seg alvorlige helseskader på byen.

Solbergs forbud

Erna Solberg sier hun vil innføre et forbud mot tigging. Spørsmålet er hvordan hun har tenkt å håndheve det. Det nytter ikke å gi bot. Tiggerne må i tilfelle interneres eller fengsles. De kan ikke sendes hjem, i alle fall ikke dersom de hører til romfolket. De hører ikke til noe sted.

Det bør finnes en politisk løsning for romfolket. Norge bør si seg villig til å bidra med langt flere millioner slik at det kan skapes levelige forhold for denne gruppen i Romania der de har røtter.

Blir det for ille i sommer, får vi utrede og innføre et forbud mot tigging igjen. Et forbud kan føre til at den tiggingen som er styrt av kriminelle bakmenn vil avta. Hvis de som skal tigge blir forhindret fra å gjøre det, blir det ingen inntekter til bakmennene. Noe positive virkninger kan altså et forbud få. Men et forbud løser neppe de problemene vi står overfor når grensene er åpne og det er fritt fram for Europas arbeidsløse og fattige å søke lykken her i landet.