Høyres skattelette til landets rikeste er neppe så ille at de borgerlige mister flertallet. Kuttet i formuesskatten er et varsel om at vi må leve med større forskjeller mellom rik og fattig her i landet

På dagens meningsmåling som Opinion Perduco har utført for Avisens Nyhetsbyrå, får ikke de rødgrønne mer enn 34 prosent av stemmene. Høyre og Frp får 53 prosent. Ap er nede i en oppslutning på 26,4 prosent. Det er ned 2,3 prosent på en måned.

Meningsmålingene spriker, men tendensen er ikke til å ta feil av. De rødgrønne befinner seg i nederlagets dal og greier ikke å krabbe seg oppover. Det er bare et halvt år til valget. Professor Anders Todal Jenssen sier til NTB at de ikke er nok at de rødgrønne gjør en perfekt valgkamp for å vinne valget. Han mener det må skje en hendelse tilsvarende en finanskrise eller et terrorangrep om velgerne skal endre mening. Det er slett ikke sikkert at de rødgrønne vil være i stand til å hente gevinster ut av slike dramatiske hendelser heller. Et økende flertall av velgerne er lei de rødgrønne.

Når Høyre nå har sluppet «formuesskattkatta» ut av sekken, skulle en tro det vil sette velgerne i bevegelse. «Gir de 500 rikeste i landet 3,1 millioner i skattelette», skrev Dagens Næringsliv på forsiden onsdag. Frp synes Høyre har gått for langt med å redusere skattesatsen til det halve samtidig som de øker bunnfradraget slik at det kun blir de som har en formue på 20 millioner som må betale halv formueskatt i forhold til i dag. Høyres opplegg vil gi tusenvis av nye «nullskatteytere».

Høyre overrasker

Det var overraskende at Høyre har gått så langt i å kutte i formueskatten. Kommunikasjonsrådgiver Hans Geelmuyden sier til Klassekampen at dette er en klar tapersak. Han råder Høyre til å legge hele formueskatten død i valgkampen. Professor Frank Aarebrot mener denne saken vil gjøre Høyre mer sårbar, og Anders Todal Jenssen tror Ap-ledelsen jublet da Høyre la fram sine planer for å kutte i formueskatten.

Høyres strategi så langt har vært å unngå å fronte upopulære standpunkter. De har snakket i over ti år om å kutte formueskatten. Det var ikke mulig «å dukke» lenger. Det fikk stå sin prøve. Høyre tar sjansen på å markere seg som landets mest næringslivsvennlige parti. NHO smiler fornøyd.

Høyres argumentasjon for å droppe skatten, kan det stilles spørsmål ved. De har skapt et inntrykk i allianse med NHO om at private eiere tapper bedriftene sine for kapital for å kunne betale formueskatten. Nå viser det seg at det ikke er tilfelle for mer enn 2700 av landets 190 000 bedrifteiere, altså 1,5 prosent. Når Høyre har trukket fram bedrifter som eksempler på at formueskatten rammer for hardt, har det ikke vært tilfelle. Jan Tore Sanner (H) har gjentatte ganger fortalt om møter med bedriftseiere som peker på formueskatten som et stort problem, men de vegrer seg for å stå fram i frykt for å bli hengt ut i avisene. Det kan det være noe i, men NHO må da være i stand til å finne et medlem som kan fortelle en tåredryppende historie om formueskattens tyngsler?

«De store kapitalgutta»

Høyres kronargument er at formueskatten diskriminerer norske eiere i forhold til utenlandske. Det er et argument for å lette skatten for «de store kapitalgutta» med Stein Erik Hagen og Olav Thon i spissen. Det er ikke et argument for at tusener av landets rikeste, som aldri har vært inne på tanken om å putte mer penger inn i bedrifter verken i Norge eller i utlandet, skal få skattelette.

Frp forstår dette. De vil kutte formueskatten, men på en mer spiselig måte enn Høyre. De vil ha dessuten ha skattelette over hele linjen. Hvis alle får skattelette, er det selvsagt lettere akseptere at formueskatten droppes.

Hvordan Høyre og Frp skal komme i mål med budsjettet når det skal legges inn så stor skattelette, vet de ikke selv en gang. I Frp er det mange som mener at kutt i formueskatten ikke skal prioriteres. Mye tyder på at kuttene i formueskatten blir langt mindre enn det Høyre ser for seg. Da kan en undre seg over at de foreslår så pass store kutt som de gjør.

Formueskatten er en særnorsk skatt. Vi har valgt å beholde denne skatten fordi den gir den beste fordelingsvirkningen. I Sverige er arbeidsgiveravgiften høyere, mens selskapsbeskatningen er lavere. Vi har valgt formueskatt, høyere selskapsskatt og lav arbeidsgiveravgift. Den totale belastningen på bedriftene er mye den samme. Men hos oss må altså de rikeste betale en ekstra skatt. Det ser ut til at de aller fleste tåler det rimelig godt.

Ap har gått en del skritt i riktig retning de siste årene. De bør gå lenger i å redusere formueskatten. Sten Erik Hagen har vist vei ved å peke på at det bør innføres en skatt på eiendommer, båter og biler i øvre prisklasser. Da vil en kunne redusere formueskatten og øke bunnfradraget. Formueskatten må bygges ned, men det må skje samtidig som annen beskatning som rammer landets rikeste, bygge opp.