Når en ser opposisjonens løftepolitikk kombinert med store skatteøkninger, er det ikke til å undres over at de rødgrønne vil bruke skatt for å posisjonere seg bedre i valgkampen. De små skrittene som nå tas går i alle fall i riktig retning

Den lave skatten på bolig kombinert med et sjenerøst rentefradrag, er direkte skadelig for den økonomiske utviklingen i Norge. Det fører til at det overinvesteres i bygninger og at boligprisene skyter i været. «Alle» økonomer er enige om at det hadde vært en fordel om eiendom ble beskattet hardere, eventuelt i kombinasjon med lavere personbeskatning. Men politikerne våger ikke å øke skatten på bolig eller redusere rentefradraget. Det eneste regjeringen våger, er å øke skatten på bolig nummer to og næringseiendom. Det er da noe. Skatten var i sin tid 40 prosent av anslått markedsverdi. Regjeringen økte denne til 50 prosent. Nå økes skattesatsen til 60 prosent. Dette vil bare slå ut for dem som betaler formueskatt.

Denne økningen har knapt noen skadevirkninger. Det er mulig den vil føre til at enkelte øker leieprisen på bolig noe. Men det gjør det mindre attraktivt å kjøpe seg en bolig nummer to for å leie ut. Slik sett kan det gi en viss demping i etterspørselen etter bolig, og det vil virke prisdempende.

Dette tiltaket kan de rødgrønne bruke som eksempel i valgkampen på at de «gjør noe» for få ned boligprisene og gjøre det mindre attraktivt for dem med god råd til å investere i eiendom.

Selskapsskatten reduseres fra 28 til 27 prosent. At dette ville skje, har lagt i luften en stund. En kunne ha ventet at reduksjonen hadde vært større. I Sverige er selskapsskatten nå redusert til 22 prosent. Men regjeringen er tydeligvis ikke opptatt av at vi nå blir mindre konkurransedyktige enn Sverige for utenlandske bedrifter som vurderer å etablere seg. Regjeringen mener at bedrifter som har overskudd, har råd til å betale 27 prosent skatt. De er mer opptatt av å bidra til at bedriftene kan klare seg. Derfor innfører de en ekstra avskrivingssats på 10 prosent på investeringer i maskiner og tilsvarende. Dermed blir avskrivingssatsen 30 prosent det første året. Det er positivt.

Noen bedrifter vil oppleve at regjeringen tar med den ene hånden og gir med den andre. Muligheten for å trekke fra gjeldsrenter i konserner begrenses.

Det mest overraskende er at regjeringen øker petroleumsskatten. Jens Stoltenberg viser endelig at han har hørt advarslene om at norsk økonomi blir enda mer avhengig av olje og gass. Aktiviteten er for høy. Det fører til et for høyt lønns- og prispress over alt i samfunnet. Ved å øke skattene håper regjeringen å begrense investeringsviljen innen denne sektoren. Om det vil skje, er ikke godt å si. Jens Stoltenberg sier det er krevende å ha kontroll med hvordan olje- og gassektoren utvikler seg.

De grepene Jens Stoltenberg nå tar, vil han bruke for alt de er verdt i valgkampen. Det er snakk om å ta små skritt i riktig retning. Det var vært regjeringens strategi når det gjelder skatt og avgifter i hele perioden. Jens Stoltenberg mener i det store og hele at skattesystemet er bra som det er. Men når det er valgkamp, trenger han en del argumenter å møte de borgerliges retorikk med. Ellers er planen å se hvordan de vedtatte endringene virker. Så kan en ta et skritt til i samme retning eller korrigere kursen med andre «små skatteskritt».

Erna Solberg har forpliktet seg til å gjøre større endringer, men hun vil være opptatt av å sikre seg handlefrihet. Hun vil også gå skrittvis fram og ikke føre en demonstrasjonspolitikk på skatteområdet. De er for risikabelt – og hun skal ha penger til alle tiltakene de borgerlige vil ha gjennomført om de kommer til makten.