Når statsråder snakker over seg om hvor viktig det er at folk ikke pensjonerer seg tidlig, vitner det om komplett maktesløshet når 60-åringer i staten som gjerne vil jobbe, settes på dør. Nå må Anniken Huitfeldt få slutt på pinlighetene

Terje Thomassen (60) er en av de mest erfarne politimennene innen Politiets Utlendingsenhet (PU). Han ville gjerne jobbe noen år lenger. Men nei, ledelsen har bestemt at han måtte slutte. Politiet har selvsagt en seniorpolitikk der alt er i skjønneste orden. Avdelingsdirektør Arnt Inge Rolland i Politidirektoratet sier endatil til Dagens Næringsliv (DN) at de «oppfordrer og verdsetter den ressursen seniorene representerer». Men han har ingen kommentar til at Thomassen må slutte. Fungerende administrasjonssjef i PU, Kristin Fiksdal Eide, opplyser at de for tiden ikke har noen ansatte over 60 år. Hun minner om at pensjonsalderen for ansatte i politiet er 60 år og at de ikke så noen grunn til å gjøre unntak for Thomassen. Thomassen har ikke fått noen begrunnelse.

Kritisk til ledelsen

Det er ingen grunn til at Thomassen må slutte. Han er i god fysisk form, har ikke vært borte en eneste dag på grunn av sykdom og utfører alle oppgaver til alles tilfredshet. DN skriver at det snakkes i krokene om at grunnen til at de ikke vil ha ham lenger i PU, er at han er blant de som har vært kritisk til politimester Ingrid Wirums ledelse.

Thomassen sier det er bedre at han jobber og betaler skatt enn at staten skal betale for at han hugger ved og går på ski.

Det er meningsløst av ledelsen i PU å ri formaliteter på denne måten. Å sløse med god arbeidskraft er jevngodt med å kaste penger ut av vinduet.

En annen sak er at det ikke er noen grunn til at politiet i dag skal ha en pensjonsalder på 60 år. Det er grunner for en særaldersgrense, men denne bør ikke være lavere enn 62 år. Dette bør Arne Johannessen være villig til å ordne opp i. Her bør det bli snakk om å gi og ta i forhandlinger.

I vinter fikk ansatte over 65 år på Innlandet Sykehus beskjed om å si opp jobben med henvisning til tariffavtalen. Også her var det flere av de ansatte som heller ville jobbe framfor å pensjonere seg.

• Les også: Arbeid til de arbeidsvillige

Det finnes en rekke tilsvarende eksempler fra stat og kommune.

Arbeidsministeren

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt bør ikke sitte med hendene i fanget nor det gjelder det som skjer med aldergruppen 60–70 år i offentlig sammenheng. Det er vel og bra at hun vil vurdere om det skal åpnes for at ansatte på visse vilkår kan få jobbe etter at de har fylt 70 år. Det er å foretrekke at arbeidsgiver har styringsretten etter 70 år framfor å gi de ansatte rett til å jobbe og i praksis heve pensjonsalderen til 75 år. I perioden mellom 67–70 bør også arbeidsgiver ha rett til å tildele nye arbeidsoppgaver dersom ansatte vil fortsette. Det kan være gode grunner til at ansatte over 67 år bør gi seg med de oppgavene de har hatt, kanskje i for lang tid allerede. Det gjelder for eksempel en del ledere som ikke er nok på hugget til at de fyller lederrollen tilfredsstillende til de fyller 70.

Ansatte mellom 60 og 65 år bør selv kunne velge om de vil fortsette å jobbe selv om de har tariffavtaler som legger opp til at de slutter.

Anniken Huitfeldt kan raskt og effektivt foreslå en endring i arbeidsmiljøloven som sikrer ansattes rett til å være i lønnet arbeidet om de ønsker det i det minste til de fyller 67 år. Så får en etter hvert tilpasse tariffavtaler etter dette.