Fylla koster så mye at sterke krefter i Sp nå krever at det kommunale demokratiet må overstyres og skjenketidene reduseres. La kommunene betale de ekstra kostnadene som påløper ved å holde skjenkestedene åpne utover klokken 2 om natten.

I dag kan utestedene servere alkohol til klokken tre på natten. Ap hadde bestemt seg for å forby alkoholservering etter klokken 2. Så utsatte de det med den begrunnelse at de ville ha forskere beregne virkningene av det. Forskerne konkluderte med at dette vil være et effektivt virkemiddel for å få redusert alkoholforbruket, nattefylla og skadene som følger med. Politiet har anbefalt det samme. De viser til erfaringene som er gjort i kommuner der de har stoppet alkoholserveringen klokken 2.

Dette er en særdeles upopulær sak hos en del gruppe velgere. Det er den eneste grunnen til at Ap valgte å legge bort saken. Ledelsen i SV la seg på samme linje, men landsmøtet som ble holdt før påske skar igjennom og vedtok at skjenketiden skal reduseres med en time.

Det samme kan komme til å skje på Sps landsmøte til helgen, skriver Klassekampen. Liv Signe Navarsete og nestleder Trygve Slagsvold Vedum vil avslutte alkoholserveringen klokken 2, mens den andre nestlederen, Ola Borten Moe, og lederen i Senterungdommen, Sandra Borch, vil la kommunene avgjøre når alkoholkranene skal stenges. En delikat sak, med andre ord.

Tømmer helsevesenet

Sps helsepolitiske talsmann, Kjersti Toppe, hevder helgefylla nå tømmer helsevesenet for ressurser.

– Hvis vi var alkoholen foruten, kunne vi stengt halvparten av kirurgiske avdelinger på norske sykehus hver helg, sier Toppe til Nationen.

Det er dokumentert at tidligere skjenkestopp gir mindre vold og helseskader. I tillegg er det svindyrt å måtte ha store politistyrker på mange timers nattillegg hver eneste helg. Som samfunn velger vi altså å bruke store ressurser på å holde fulle folk i sjakk på natten framfor å bekjempe langt alvorligere kriminalitet.

I denne saken står vi overfor et tilfelle der kommunene avgjør og sender regningen til politiet og helsevesenet. Det er gode argumenter for at det er kommunene som bør få avgjøre slike spørsmål. Skal vi ha et levende lokaldemokrati, må vi tillate at kommunene fatter ulike avgjørelser. De kjenner tross alt de lokale forholdene best. Kommunene bør imidlertid ta ansvar for sine valg. La kommunene betale for en times ekstra politiinnsats hvis de ikke vil stenge kl 2. Det synliggjør i det minste noen av konsekvensene. Men at kommunene skal betale for alle som oppsøker lege på natten er å dra det litt vel langt.

Framover vil vi få en rekke saker som handler om å veie helsekostnader opp mot menneskers frihet til å gjøre som de vil. Alkohol er vårt største helseproblem. I EU føres det en langt mindre restriktiv alkoholpolitikk enn i Norge. Helsekostnadene knyttet til alkohol er nå i ferd med å vokse flere land over hodet. Også her er debatten om sterkere restriksjoner og redusert frihet i gang. Den er særdeles vanskelig i land der alkoholindustrien representerer en betydelig del av verdiskapingen i samfunnet.

Fedme

I Norge er fedme et voksende problem. Vi vet hva som nytter: å begrense sukkerinntaket og sørge for at folk beveger seg mer. Helseminister Jonas Gahr Støre har pekt på at vi må satse mer på forbyggende tiltak for å hindre at helsekostnadene løper løpsk. Han har pekt på behovet for å føre en mer restriktiv «sukkerpolitikk». Han tviler på at bransjen selv klarer å begrense sukkerinnholdet så mye som skal til for at det gir økte helseeffekter. Alternativet er å forby spesielt helseskadelige produkter eller markedsføringen av dem.

I et land der det offentlige skal ta ansvar for folks helse, må vi finne oss i at friheten til å opptre helseskadelig reduseres. Staten kan ikke tvinge folk til å jogge eller gå tur. Staten kan ikke ta ansvar for hva vi stapper inn i oss, men staten kan avgiftsbelegge, forby eller redusere tilgangen på produkter som vitterlig er til skade for liv og helse.