Alt for mange har erfart at prisen en må betale for å varsle blir for høy hvis en ikke har en solid maktbase i organisasjonen og støttespillere i ryggen. Universitetet i Agder surrer i en varslingssak og driver en tvilsom personalpolitikk

Professor i økonomisk idéhistorie ved Universitetet i Agder, Arild Sæther, har gått av med pensjon, men har fortsatt kontor ved universitetet for å fortsette egen forskning. For en tid tilbake fikk han beskjed om å flytte ut av kontoret «av hensyn til andre ansatte» og fordi han hadde «spredd sensitiv informasjon». Sæther sier til Aftenposten at han hadde opptrådt som varsler.

Det startet for et år siden da han engasjerte seg for at en ung forsker skulle få beholde jobben. Noe av årsaken til at ledelsen ville ha den unge forskeren ut, var en konflikt mellom forskeren og andre ansatte og det ble kritisert at han var for bundet til manus i forelesningene. Sæther sendte en e-post til ledelsen og ba om et møte. Det endte med at Sæther fikk beskjed om å flytte ut av kontoret.

Oppsigelsessaken kommer opp i retten i mai. I februar vant forskeren over Universitetet som mente han ikke hadde rett til å stå i stillingen inntil rettskraftig dom foreligger. Forskeren vant og universitetet ble dømt til å betale 256.000 kroner i saksomkostninger.

Etter 40 år

Etter 40 års ansettelse ved Universitetet synes Sæther han har blitt utsatt for en kritikkverdig behandling. Han trodde han var beskyttet av bestemmelsen om varsling i Arbeidsmiljøloven og har klaget til Sivilombudsmannen.

Ledelsen ved universitetet henviser til at dette er personalsaker og at de ikke vil gi noen kommentar. Det holder ikke i dette tilfellet. Når saken kommer i retten blir alt offentlig. Om forskeren har en god sak, er det umulig å si noe om. Det er urovekkende at universitetet klarer å tape en sak om retten til å stå i stillingen.

Arild Sæther har mistet et kontor. Det spørs om det han er blitt utsatt for rammes direkte av loven. Det er holdningen de viser som er urimelig når de definerer ham som «ei bråkebøtte» de ikke kan ha i hus lenger. Vi har litt vanskelig for å se for oss at Sæther har skrålt og skreket i gangene om hvor håpløs ledelsen er eller at han har sendt e-poster som ansatte har fått vondt i magen av. Men uro har han skapt – og det må en regne med når en utfordrer ledelsen og tar parti i konflikter på en arbeidsplass. Den slags uro må en ofte leve med, i alle fall innen akademia der det må være høyt under taket for frisk meningsutveksling.

Det blir som regel verre når ledelsen bruker sin makt ved å flytte på folk eller kreve lydighet. Først bør en i alle fall sørge for å få dialogen i gang i ryddige former. Det hadde vært bedre om de hadde leid inn en rådgiver som kunne bidratt til å forbedre arbeidsmiljøet framfor å leie inn en dyr advokat for å bli kvitt forskeren før saken kom for retten.

Represalier

Advokat Erling Grimstad i BDO, som siden 2007 har håndtert nærmere 1000 varslingssaker, sier til Aftenposten at den slags represalier mot varslere som vi ser i denne saken hører til sjeldenhetene. Han ønsker seg enda sterkere beskyttelse av varslere.

Vi trenger ikke mer juss. Vi trenger at de som vil varsle blir oppmerksomme på hva slags mottiltak ledelsen kan sette i verk. Det er tungt å være uglesett på en arbeidsplass. Det er mange sofistikerte måter ledelsen kan signalisere til en medarbeider på at man er uønsket. Det er vanskelig å gjøre en god jobb dersom en ikke opplever seg ønsket. Mer detaljerte lover hjelper neppe. Det er holdningen hos en del arbeidsgivere som er problemet.

Så den som skal varsle må vurdere konsekvensene både for seg selv og andre. Mye er vunnet om en får de tillitsvalgte til å ta saken eller at en får én eller flere støttespillere i organisasjonen. Det er lettere å stå imot presset og ubehagelighetene en kan bli utsatt for når en ikke står alene.