Det er ingen grunn til å hente fram gråtekonene selv om Statoil utsetter å gå i gang med å bygge ut Johan Carstberg-feltet (Skrugard) i Barentshavet. Det er først og fremst et kraftig varsku om at kostnadene innen oljeindustrien er ute av kontroll,

Å bygge ut det store Johan Carstberg-funnet i Barentshavet er blitt 30 milliarder kroner dyrere enn først antatt. I går sendte Statoil ute en børsmelding om at de venter med å trykke på startknappen for utbygging. Grunnen er at de ennå ikke vet hvor stort feltet er, kostnadene med utbygging er større enn antatt, det er usikkerhet rundt de varslede skattelettelsene knyttet til landanlegg i Finnmark og regjeringens skatteskjerpelse som Stortinget etter planen skal vedta før sommeren svekker lønnsomheten i prosjektet.

Business, ikke politikk

«Vi driver business, ikke politikk», sier konsernsjef Helge Lund som et svar til de på de som mener prosjektet utsettes i håp om å få politikerne til å droppe skatteskjerpelsen. Så enkel er ikke Helge Lund i sine strategiske overveielser. Han vet at han ikke får regjeringen til å ombestemme seg. Ikke en gang opposisjonen har noe i mot at skatteskruen dreies til noen hakk i oljeselskapenes disfavør. Det er kun Frp som går inn for å droppe den skjerpelsen som regjeringen foreslår.

Regjeringens begrunnelse for å redusere friinntektene i petroleumsskatten er at man ønsker en forsiktig demping av aktiviteten innen olje og gass. Her er aktiviteten så stor for tiden at det rammer landet øvrige industri. Vi er ikke tjent med en utvikling der olje og gass med omliggende industrielle herligheter kjører videre med høye lønninger, høy import av arbeidskraft og støvsuging av markedet for å få tak i den kompetansen de trenger, samtidig som den tradisjonelle industrien bygges ned på grunn av det høye norske kostnadsnivået.

At Statoil ikke får innfridd skatteønskene sine, er ikke hovedproblemet. Selvsagt er det et element i vurderingen – og det er meningen. Tidligere sjef for Norsk Hydro, Eivind Reiten, er blant de som har kommet med sterke advarsler mot de høye kostnadene i Norge. Vi kan komme til å måtte la stadig mer av oljen og gassen bli værende hvor den er – ikke av hensyn til klima, men fordi det ikke er lønnsomt å hente den opp.

Statoil regnet først med en oljepris på 64 dollar per fat. Den ble så økt til 74 dollar og nå regner Statoil med at de må ha en pris på 81 dollar fatet dersom det skal bli lønnsomt å bygge ut feltet. Hva oljeprisen vil bli framover, er det ingen enighet om blant ekspertene. Noen varsler nedgang blant annet på grunn av at stadig mer skifergass vinnes ut. Det er også usikkerhet om hvor mye gass Europa kommer til å trenge fra Norge.

På grunn av de nye store oljefunnene på norsk sokkel de siste to årene har bransjen vært preget av optimisme. Det ble snakket om at gullalderen for norsk olje- og gassproduksjon kunne forlenges med flere tiår. Hvis det nå drøyer med at Statoil gir klarsignal for å starte utbygging, vil i det minste optimismen vike plass for nøkternheten. Det kan endatil være at et snev av pessimisme etter hvert sniker seg inn.

Regjeringen regner med at konklusjonen til slutt blir utbygging. Hvis ikke dette feltet er lønnsomt, snakker vi om at nedbyggingen av norske olje- og gassindustri for alvor vil være i gang.

For høye lønninger

Hvis det er noen Helge Lund ønsker skal merke seg utsettelsen av Johan Castberg, så er det de ansatte. Statoil-ledelsen brøt denne uken de lokale lønnsforhandlingene. Fagforeningsleder Bjørn Asle Teige sier til Dagens Næringsliv at Helge Lund er en omvendt Robin Hood, en som «tar fra de som har lite og gir til seg selv». Når ansatte innen oljeindustrien med sine lønninger på rundt én million regner seg blant de som «har lite», gjør det neppe særlig inntrykk. Helge Lund kan oppfatte det som et oppdrag fra politikerne å ikke gi ved dørene i forhandlinger med de ansatte. De tjener mer enn nok. Det er deres lønninger som er blitt et problem for utviklingen i norsk økonomi og for Statoils egen lønnsomhet på norsk sokkel på sikt.