Erna Solberg vil være best i klassen, men hennes satsing på matte kan stå til stryk når hun vil tvinge kommunene og lærerne selv til å betale.

Det er opplest og vedtatt at det skal satses mer på matte i skolen. Alle partier er enige om det. Erna Solberg vil være best i klassen. Nå lover hun at 10.000 lærere i grunnskolen skal få tilbud om etterutdanning i matematikk innen fem år. Det skal settes av to milliarder kroner til dette.

Ap har tidligere sagt at de vil øke bevilgningene til dette formålet fra dagens 500 millioner kroner årlig til en milliard. Marianne Aasen (Ap) sier til Dagens Næringsliv at «matematikk skal være en sentral prioritet også for oss».

De andre partiene kunne også hengt seg på med løfter om at de vil styrke realfagskompetansen i skolen. Dette har de vært opptatt av i mange år allerede. Slikt er ikke gjort i en håndvending. Frafallet ved lektorstudiet i matematikk ved Universitetet i Oslo har vært over 80 prosent. Å bli mattelærer i skolen er tydeligvis ikke det som står høyest på listen over hva slags jobb unge kan tenke seg. Har man kompetanse i realfag, har en så mange andre muligheter som er bedre betalt og som virker mer forlokkende.

Attraktiv arbeidsplass

Skal en lykkes bedre med å tiltrekke seg lærere med realfagskompetanse, handler det om å gjøre skolen til en attraktiv arbeidsplass og gi lærere med denne kompetansen høyere lønn. Det må altså penger på bordet.

Høyre vil innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning for alle lærere. Det skal skje ved at staten dekker 60 prosent, kommunene 20 prosent og lærerne selv skal pent måtte stille opp med en egenandel på 20 prosent for å bli mer kompetent. Her ligger det skjær i sjøen. Ifølge Dagbladet vil Høyre bruke pisken for å bedre mattekunnskapen i skolen. Hvem som skal piskes for hva, er noe uklart.

Høyre liker å være litt tøffe i trynet i skolesaker. I sommer sa Stefan Hegglund at Høyre ville kvitte seg med lærere som ikke tar videreutdanning. Men problemet er da ikke lærere som ikke vil videreutdanne seg. Problemet er at skolen ikke har penger til det. Det er bare halvparten av de 12 000 lærerne som har søkt om videreutdanning som har fått et tilbud.

Kommunene sliter med økonomien. Høyre kan ikke kreve en omdisponering i kommunens skolebudsjetter. De kan heller ikke kreve at det skal økes. Er det ikke penger, så er det ikke penger. Høyre har ingen å bruke pisken på. Det eneste Høyre kan håpe på er at gulrøttene med 60 prosents tilskudd fra staten virker.

Vi har i dag programmet «Kompetanse for kvalitet» som er et spleiselag mellom stat og kommune. 147 kommuner mener de ikke har råd til å være med. Men Høyre vil jo slå sammen kommuner til større enheter. Da kan bildet bli et helt annet.

Egenandel

Men det er tvilsomt om lærerne vil gå med på å betale en egenandel på 20 prosent. Andre ansatte i det offentlige får da den opplæring arbeidsgiver mener de trenger. Steffan Handal, nestleder i Utdanningsforbundet, sier til Dagbladet at han er kritisk til at lærerne skal dekke 20 prosent. Det er en diplomatisk måte å si det på.

Tanken om å sertifisere lærere dukket opp for et par år siden. Det ble sett på som en god ide i det politiske miljø. Utdanningsforbundet så muligheten for å øke lønnsnivået dersom de ble med på politikernes sertifiseringstenkning og kompetanseløft. Men på landsmøtet i høst sa lærerne bestemt nei. De ville være som andre ansatte i offentlig sektor, uten sertifikat som må fornyes i tillegg til ansettelseskontrakt.

Høyre har ikke forlatt sertifiseringstanken. Det ser ut til at de akter å tvinge lærerne inn på en kompetansevei de ønsker å gå på.

Utdanningsforbundet er opptatt av å komme i møte politikernes iver for å heve kompetansen i skolen. Nå har de kommet opp med en ny løsning: De vil dele inn lærerne i fire grupper: Kvalifiserte lærere, viderekomne lærere, lærere med spesialistkompetanse og spesielt kompetente lærere. Slik kan en legge til rette for såkalte «individuelle karrierestiger» som politikerne er opptatt av for å beholde gode fagfolk i skolen. Og selvsagt må det bli mer lønn når en lærer beveger seg oppover i kompetansetrappen.

Men lærerne er et likestilt folkeferd. De er livredde for at kriteriene ikke blir utelukkende objektive, at det åpnes for skjønn slik at trynefaktoren kan spille inn. De vil i alle fall ikke at rektor skal få anledning til å belønne de lærerne som oppnår gode resultater.

Det blåser en vind i samfunnet som gir større lønnsforskjeller innen samme yrke. Utdanningsforbundet har innsett at de ikke kan sette seg fullstendig på bakbeina. De har havnet mellom barken og veden, mellom egne motvillige medlemmer og ivrige politikere med ideer om hva som kan gi en bedre skole.