Drivet mot makt

Alt er som det skal være i et sentrumsparti som KrF. Her kommer det signaler om å gå til høyre eller venstre, om å søke makt eller dyrke egen profil om hverandre. Nå gjelder det at de smører seg med tålmodighet. 

Siden Lars Sponheim forlot styrehuset i Venstre, har partiet beveget seg mot høyre – først og fremst ved at liberalismen har fått et sterkere gjennomslag, men uten å svekke partiets sosiale profil. Venstre er slik sett nærmere til å tre inn i Erna Solbergs regjering enn KrF. Det er nær sagt utenkelig at Venstre skulle velge å støtte en Ap-regjering framfor dagens regjering.

KrF er i prinsippet åpen for at det kan komme til å støtte en regjering det Ap har styringen. En slik debatt er ligger død nå. I KrF er det en gryende debatt om man bør orientere seg mot å gå inn i Erna Solbergs regjering. Vårt Land har snakket med fem fylkesledere i KrF som alle er positive til at KrF om ikke alt for lenge skal banke på Erna Solbergs dør. De begrunner dette med \å vise til den regjeringsplattformen Høyre og Frp har utarbeidet, det gjennomslaget KrF har fått og at Erna Solberg tydeligvis er opptatt av å gi de små partiene gjennomslag.

Fylkeslederen slutter imidlertid opp om det valget som ble gjort for noen uker siden om å stå utenfor regjeringen. Det er på ingen måte grunnlag for å si at det er strid i KrF om partiets veivalg. De står samlet selv om de i utgangspunktet har ulike vurderinger om hvor KrF skal plassere seg i det politiske landskapet.

Knut Arild Hareide sier til Vårt Land at han ikke vil motsette seg en debatt om KrF skal gå inn i regjeringen, men han åpner ikke for den debatten nå. Det får da være måte på. Høyre og Frp har lagt fram en regjeringsplattform. Her er det mye bra. Problemet er at det i for stor grad er en ønskeliste. KrFs mest regjeringsvennlige burde i det minste ha ventet til regjeringen fikk lagt fram sitt forslag til statsbudsjett før de begynner å snakke om suget etter å komme i regjering.

Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande trakk fram den økonomiske politikken som hovedbegrunnelse for at de ikke vil delta i regjeringen. I sonderingen med Frp merket Knut Arild Hareide lite til det menneske- og samfunnssynet Kjell Magne Bondevik mener preger Frp og som gjør dem utelukket som regjeringspartner. Frp har framstått som konstruktive og løsningsorienterte både i sonderingene og forhandlingene forut for dannelse av regjeringen.

Når flere sentrale fylkesledere i KrF åpent står fram og snakker om sin lyst til å sitte i regjering, er dette et signal til KrF om ikke å bli for vanskelige å ha med å gjøre for Erna Solberg når hun skal lose igjennom budsjettet i høst. Knut Arild Hareide må finne balansen mellom å markere avstand til en regjering de ikke deltar i, men som de har sagt de vil støtte.

Hareide vet ikke i dag om han ønsker at KrF skal ende opp i regjering med alle de borgerlige partiene. Han må se det an. Budsjettet for 2014 vil neppe gi nok signaler om hva den langsiktige kursen bør være. Hareide gjør lurt i å la regjeringen få et år på seg og legge fram budsjettet for 2015 før han åpner for en debatt om KrF skal komme seg innenfor regjeringskontorene.

For vel en uke siden kom Knut Arild Hareide med signaler om at det nå var viktig at man bygget et sterkere ideologisk fundament for sentrum. Han ønsker ikke at Civita skal være en sentral premissleverandør og et utklekkingssted for politikere som etter hvert får en sentral rolle i KrF.

Det er stykke fram før sentrum klarer å samle seg om en felles tenketank, men det er ikke umulig at de kan stable noe på beina i denne perioden. Det vil i tilfelle avhenge av om sentrumspartiene kommer hverandre nærmere. Det er vanskelig å tenke seg at KrF, Venstre og Sp innleder et mer forpliktende samarbeid nå, for deretter å velge hver sin side ved valget om fire år. «Alt avhenger av alt».