Ansvar for bokpriser

Kulturminister Thorhild Widvey tar ikke sjansen på å slippe bokmarkedet løs. Hun satser på at bransjen selv blir enige om en avtale der fast pris på bøker er en av bærebjelkene. Det kan holde hardt.

Da de rødgrønne gikk inn for en lov om faste priser på bøker, skjedde ikke det ut fra glupsk reguleringsiver. Det var på ingen måte et overgrep mot bransjen. Bokbransjen selv var i ferd med å innse at det selvreguleringssystemet det norske bokmarkedet er basert på ikke var robust nok i møte med de utfordringene en vil stå overfor i framtiden. De rødgrønne laget en lov bransjen i det store og hele var fornøyd med.

Dagens avtale mellom bokhandlere og forlag går ut i løpet av 2014. Det blir ikke innført en boklov. Det betyr at forlag og bokhandlere må sette seg til forhandlingsbordet igjen. De må forhandle fram en avtale som Konkurransetilsynet etter all sannsynlighet vil vende tommelen ned for. Da vet Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen at de kan anke til Kulturdepartementet og få avtalen godkjent.

Kulturminister Thorhild Widvey sier til NTB at hun vil innkalle partene til et møte og gi beskjed om at de vil få godkjent en ny bransjeavtale for bøker. Hun kan gi noen signaler om hva de bør legge vekt på i den nye avalen, men de blir neppe sterke, slik det skjedde den gangen de fikk beskjed om at bokklubber og bokhandlere i praksis måtte sidestilles.

Rasering av bransjen

Frp er tilhenger av frie bokpriser. En god del i Høyre har også sansen for dette standpunktet, men det vil få store konsekvenser for en bransje som sliter i motbakke. Noen spår at halvparten av landets bokhandlere i løpet av få år vil måtte stenge, det vil bli færre utgivelser, dårligere vilkår for forfatterne og økt kommersialisering. Noe slikt har ikke en kulturminister lyst til å ta ansvaret for.

Widvey gir nå bransjen selv ansvaret for hvordan bokbransjen skal utvikle seg. De må selv finne løsningene som samler de ulike interessene. Det er ikke strake landeveien. Ikke alle forlag er med i Den Norske Forleggerforening. Da kan de ikke bindes til å følge faste bokpriser. Det er også vanskelig å pålegge alle bokhandlerne om å ikke ta inn «friprisbøker» eller pålegge dem å fastsette samme pris. Så det er altså en mulighet for at forlag i praksis kan uthule ordningen med fast pris på bøker i utgivelsesåret og de første månedene året etter.

Hvis disse forlagene ikke oppnår mer enn noen få prosenters markedsandel, blir det ikke noe problem. Forlag og bokhandlere vil være opptatt av at det ikke skal være mye å vinne på å stå utenfor bransjeavtalen. Derfor kan det være at de nå vil gå inn for en kortere fastprisperiode. Den kan for eksempel fastsettes til utgivelsesåret og to måneder inn i året etter.

Vi må nok regne med at bokprisene i 2015 vil bli noe friere enn de er i dag. Det kan en leve med. Men det kan også tenkes at det blir vanskelig å enes om en ny bokavtale fordi det vil være så pass mange aktører i bransjen som ikke ønsker å forplikte seg til faste priser. Da er det i tilfelle bransjen selv om innfører frie priser og må ta konsekvensen av det. Regjeringen vil bli kritisert for at de ikke innførte den bokloven de rødgrønne hadde vedtatt. Men sannsynligvis vil argumentene mot en boklov ikke tape seg som følge av utviklingen innen bokmarkedet.

Når det gjelder e-bøker, vil friere priser tvinge seg fram. Her vil en også møte konkurranse fra utenlandske aktører.

Kulturminister Thorhild Widvey setter i praksis bokpolitikken på vent en del måneder. Det kan hun ikke gjøre når det gjelder mediebransjen. Denne uken får vi vite hvilke grep hun i første omgang akter å ta. Her nytter det ikke å sende de brennbare spørsmålene tilbake til bransjen. Mediebransjen er ikke enige om hvilke grep som bør tas. Det betyr at kulturministeren selv må sette seg i førersetet.