Om lukkede mottak betyr færre ulykker av det slaget som skjedde på Valdresekspressen, er høyst tvilsomt. Anders Anundsen sier han vil ta grep, men ingen politikere eller tiltak kan hindre at det en sjelden gang klikker for et menneske og at liv går tapt.

Ingen politikere og ingen tiltak kan hindre drapene som skjedde på Valdresekspressen mandag. Samfunnet kan ikke garantere for folks trygghet til alle tider og alle steder. Å leve innebærer en betydelig risiko. Hundrevis dør i ulykker hvert år. Vi har akseptert et samfunn der det noen ganger går riktig galt. På en rekke områder har samfunnet blitt langt tryggere enn det var tidligere. Samtidig har nye farer dukket opp. Vi bruker milliarder hvert år på å sikre oss, men ikke en gang i Norge vil vi ta oss råd til «nulltoleranse» mot ulykker. Et slikt samfunn vil vi ikke ha, for det vil i alt for stor grad begrense får frihet.

Justisminister Anders Anundsen minnet i forsiktige ordelag i går om at vi aldri kan garantere oss mot at mennesker tar liv. Samtidig gjør han det klart at han vil ta grep for å sikre oss bedre mot det som skjedde på Valdresekspressen. Det må ha si, for nå utsettes han for hardt press fra sine egne. Nestleder i Frp, Per Sandberg, sier det haster med å få etablert lukkede asylmottak. Partiets justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen, forsøker så godt han kan å legge skyld på de rødgrønne for den innvandringspolitikken som er ført de siste årene. Han krever handling umiddelbart: mer politi, lukkede mottak og raskere utkastelser.

Anundsen i gang

Anders Anundsen er alt i gang med å stramme inn innvandringspolitikken. Det er blytungt arbeid. Først må han overbevise Høyre. Deretter må han hente støtte i Stortinget, minimum fra Venstre. En av grunnene til at Venstre ikke er med i regjeringen, er frykten for å bli gjort ansvarlig for den politikken Anders Anundsen vil føre. Anundsen er opptatt av å vise handlekraft. Det kan ende med at han blir sittende fast i avmakt.

En slik tragedie er det alltid noen som vil utnytte politisk. Det er skapt et klima der det forventes at noe gjøres. Derfor kjører nå Frp fram innskjerping med hvem som får komme inn, raskere utsendelse og lukkede mottak som hastesaker. Mange vi synes det er urimelig at Frp blir nektet å gjennomføre tiltak de er overbevist om vil virke.

Frp kan ha rett i at lukkede mottak for de som har fått avslag på opphold kan føre til at noen reiser ut raskere av fri vilje. Å bygge lukkede mottak for de som skal ut, vil koste milliarder. Det vil overraske om de har fått det på plass i budsjettet som legges fram fredag. Men skal lukkede mottak ha effekt på slike situasjoner som det som skjedde på Valdresekspressen, må de som får avslag på sin asylsøknad bli hentet av politiet umiddelbart og ført over til det lukkede mottaket. Er det slik system Frp ser for seg?

Hadde politiet valgt raskeste vei, kunne de ha rukket fram på en time. De brukte de nærmere en og en halv time, og de kom uten våpen i bilen. Ordførere forsøker å utnytte denne hendelsen i debatten om organisering av politiet. Det er stor motstand mot å avvikle over 100 kontorer hvor politiet i dag holder til. Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier det ikke vil bety lenger responstid, men ute i distriktene tror de ikke på ham. Han varsler at politiet fra 2014 av skal begynne å måle responstiden. Da vil vi få dokumentert at det kan gå både tre og fire ganger så lang tid før politiet når fram ute i distriktene sammenliknet med i byene. Hvis politikerne akter å gjøre noe med det, må de virkelig bla opp.

I forlengelsen av denne ukens tragedie er det pekt på at asylsøkere ikke blir gjenstand for en psykiatrisk vurdering. Undersøkelser viser at om lag halvparten av de som holder til på asylmottak lider av angst, depresjon eller posttraumatiske forstyrrelser. Den nye regjeringen har sagt de vil satse mer på psykiatri. Mener Frp at de vil satse mer på å gi psykiatrisk hjelp til de som bor på asylmottak? Det vil være et effektivt tiltak mot det som skjedde på Valdresekspressen. Det er når mennesker forblir alene med sin fortvilelse at det klikker for noen. Noen kastes rett inn i psykose og blir strafferettslig utilregnelige. Andre lar sinne, frustrasjon og hevn få fritt spillerom.

Politikk utformes i skjæringspunktet mellom hva folk mener og den kunnskapen fagfolk kan gi oss om kompliserte årsaksfaktorer. Utfordringen for Anders Anundsen er å sørge for at de grepene han ønsker å foreta blir kunnskapsmessig forankret. Hvis ikke kan han bare glemme å få det igjennom i Stortinget.