Aftenposten, VG og de andre store medieaktørene bør slutte med å sutre over at NRK på nett er en brysom konkurrent. Det er meningen at de skal være det så lenge de holder høy kvalitet på det de produserer.

Aftenpostens nye sjefsredaktør, Espen Egil Hansen, brukte blant annet første dag på jobb til å klage over at NRK er en så pass lei konkurrent.

– Måten NRK.no redigerer sin forside på er lagt så tett opp mot VG Nett og Aftenposten at NRK med sine fem milliarder lisenskroner går formmessig i direkte konkurranse med oss som driver kommersielt, sier Hansen til Dagens Næringsliv.

Men hvis man først driver en nettavis som retter seg inn mot et bredt publikum, er det jo slik man gjør det. Det finnes ikke en egen lisensfinansiert måte å lage nettaviser på. Her bruker en vanlige journalistiske virkemidler for å fange lesernes oppmerksomhet. Nyheter, litt kjendiser, litt sport, noen morsomme klipp, reklame for TV-programmer – alt anrettet med et bilde, en fengende tittel og kanskje en linje utdypende tekst. Det er ikke stor forskjell på VG og NRK. Folk flest kan ikke se at den ene er kommersiell og den andre lisensfinansiert.

Det Aftenpostens nye redaktør ikke liker, må være at NRK har en nettside som alle andre medier. De store medieaktørene ser helst at NRK bare er til stede på nettet som en reklameside for NRKs radio- og TV-sendinger. De har til og med fått med seg Mediebedriftene på at NRK på nett er et problem som det bør gjøres noe med.

Skru utviklingen tilbake?

Vi kan ikke skru utviklingen tilbake. I dag er nettet basisen for det de toneangivende mediene driver med. Det går ikke å henvise NRK bare til tradisjonell radio og TV. Det finnes en rekke radiokanaler i tillegg til NRKs egne kanaler. Det vrimler av ulike TV-kanaler. Og det er en drøss av nettsider som likner både på NRK, Aftenposten og VG. De kommersielle TV-aktørene bør slutte med å drømme om at politikerne skal be NRK om å «legge ut færre saker på nett» eller «ikke være så kommersielle». NRK på nett er kommet for å bli.

Regjeringen har valgt å øke kringkastingslisensen mindre enn det NRK har bedt om. Det ser ut til at NRK må spare 100 millioner kroner for å drive i balanse. Dette er god og akseptabel form for styring. Stortinget gir med dette NRK beskjed om at de har est ut i litt for mange sammenhenger. Tiden er inne for sterkere konsentrasjon om det primære oppdraget. NRK har alt tatt signalet. De trakk seg i høst ut av samarbeidet om portalen dit.no som de har jobbet med i tre år. I går kunne Dagens Næringsliv fortelle at NRK Aktivum er i ferd med å bygge seg opp som eventbyrå. Det er også på siden av NRKs primære oppdrag. Dette er det også legitimt at politikerne tar fatt i.

NRK har fått en ny regjering de skal forholde seg til som har gitt tydelige signaler om at NRK i større grad enn i dag bør konsentrere seg om sin kjernevirksomhet. Å publisere på nett er innenfor det NRK får styre med. Hvor mye ressurser de vil legge i innholdsproduksjon på nettet, får de finne ut av selv. Folk og politikere forventer kvalitet og høye seer- og lesertall for deres hovedkanaler. NRK bør stille seg spørsmålet om de er til stede på for mange ulike sendeflater eller om de bør samle ressursene for å levere det bare NRK kan levere.

Lukker nettsidene

I en tid hvor stadig flere lukker nettstedene sine, skal man ikke se bort fra at det er en god del lisensbetalere som er fornøyde med at de får nyheter, god journalistikk og presentasjon av aktuelle programmer på et nasjonalt nettsted uten å måtte betale for det. Det liker ikke de andre store nettaktørene. De synes det er så pass tunge tider nå at de bør slippe å konkurrere med NRK. Det blir nok noen av de kommersielle aktørene som må kaste inn håndkleet før NRK, hvis det viser seg at markedet ikke er stort nok for alle som befinner seg der.

NRK må regne med å bygge ned virksomheten framover som følge av at lisensøkningen blir mindre enn prisstigningen. Da kan det være at de også må kutte på sin egen nettsatsing. Uansett gjør de andre aktørene i mediebransjen klokt i å regne med NRK som en brysom konkurrent.