Exit for Ovesen

Gunn Ovesen slutter i Innovasjon Norge etter 10 år – med sluttpakke og det hele. Man trenger ikke åremålsavtaler for å få ledere til å slutte når tiden er inne.

Til nyttår slutter Gunn Ovesen som sjef for Innovasjon Norge. Hun og styret har visst om det en stund. I dag skriver Dagens Næringsliv om saken. Det kommer overraskende på mange, men det synes ikke å være spesielt dramatisk.

Ovesen har vært sjef i Innovasjon Norge i 10 år. Hun har vært en markant sjef med driv og trøkk. Innovasjon Norge har vært igjennom flere omstillingsprosesser, blant annet en større nedbemanning for et par år siden. Slike prosesser skaper gjerne intern slitasje. Det er ganske vanlig at en del er uenige med de disposisjonene ledelsen foretar seg.

Ovesen er 59 år. Skal hun fortsette i denne jobben fram til hun blir pensjonist? Finnes det gode alternativer for en med hennes bakgrunn? Er Gunn Ovesen den rette til å lede Innovasjon Norge de neste 10 årene? Disse spørsmålene har både styret og Ovesen stilt seg.

– Vi har hatt en dialog med henne over tid, og kommet til denne løsningen, forklarer styreleder Reidar Sandal til Dagens Næringsliv. Han vil ikke svare på hvem som tok initiativet til dialogen.

Gunn Ovesen vil ikke svare på om hun ønsker å slutte og henviser til dialogen med styret.

– Ti år er lenge, og man må slutte en gang. Det gjelder å slutte før man blir sittende for lenge, sier Ovesen.

Det er en presis og god uttalelse. Tiden er inne for henne nå. Hun hadde nok tenkt å holde det gående enda en stund, men hun har tatt signalene fra styret. Det som har skjedd, er at Reidar Sandal – sannsynligvis på en konstruktiv måte – har formidlet til Ovesen at styret gjerne ser at noen andre overtar ledelsen av Innovasjon Norge. Det kan være interne forhold som spiller inn i den vurderingen. I så fall kunne styreleder sagt at dette var noe det måtte ryddes opp i. Det skjer jo rett som det er at en leder får problemer internt. Da bør styrets leder informeres. I slike situasjoner er det viktig at daglig leder henter ut støtte fra styret.

Det er mange som med stort hell står på post lenger enn 10 år. Så ti år i en jobb er ingen grunn i seg selv for å slutte i en jobbe, men det er forståelig at de fleste slutter tidligere enn det. Grunnen til at Ovesen slutter, er at styret mener det er noen som kan lede Innovasjon Norge bedre enn henne framover. Hvis ikke kunne hun fortsatt.

Gunn Ovesen ser ut til å ta dette med fatning. Hun opptrer som en toppleder skal opptre. Når man forstår at styret ønsker at man skal fratre, bør man ikke klamre seg til stillingen. Da bør man ta signalene og ta tiden til hjelp slik at prosessen blir god, og man bør forsøke å unngå at man rydder pulten på dagen. Det er sjelden det er grunnlag for den slags dramatikk. Det er positivt både for Ovesen og staben at hun nå får en del uker på å avvikle.

Ovesen hadde ingen avtale om etterlønn, men får med seg lønn i 16 måneder når hun slutter. Hvis hun får andre arbeidsinntekter i denne perioden, avkortes utbetalingen fra Innovasjon Norge. At en på 59 år får 16 måneders etterlønn når en må slutte, er det ikke noe å si på.

Gunn Ovesen fortjener en pust i bakken etter nyttår. I ettertid kan det være hun ser at det var riktig både for henne og Innovasjon Norge at hun slutter nå. Hun er ikke mer en 59 år gammel, og har en bred erfaringsbakgrunn. Hun vil få forespørsler både om styreverv og rådgivningsoppdrag.

Et argument for ansettelser på åremål er at det gjør det lettere å forhindre at en sjef ikke blir sittende for lenge. Slik bør ikke et styre tenke. En skal kunne stille krav om at toppledere gjør en god jobb så lenge de står på post. Hadde Innovasjon Norge hatt en åremålsavtale på seks pluss seks år, hadde Ovesen sannsynligvis fortsatt åremålsperioden ut. Det beste er å ha ledere fast ansatt og med en avtale om sluttpakke på inntil 16 måneders lønn. Da vet både styret og lederen at samarbeidet når som helst kan avbrytes om det ikke fungerer tilfredsstillende.