For noen kan det bli en sjokkartet opplevelse, men landets kulturelle aktører kan ha godt av å bli utsatt for Thorhild Widveys gjennomføringsevne.

Det er tempo og kraft i Kulturdepartementet. Det kan ikke sies om alle de andre departementene som Frp og Høyre har inntatt. I går varslet kulturminister Thorhild Widvey at hun vil ha en grunnleggende gjennomgang av det Kulturrådet driver med. Det blir garantert endringer- ikke alle vil høste applaus fra de toneangivende krefter i kultur-Norge. Widvey har varslet til dels store endringer også innen mediepolitikken. Støy har det blitt og støy vil det når støtten fra staten skal reduseres, mens en samtidig vil stimulere papiravisene til å satse sterkere på digitale utgaver.

Widvey kan ikke sies å ha tung politisk erfaring fra kulturpolitikken. Hun må sies å være en nykommer når det gjelder kjennskap til alle kulturens irrganger, spesialiteter og maktsentra. Dette kan derimot hennes statssekretær Knut Olav Åmås på fingrene. De kan bli et godt radarpar,- Åmås uten politisk erfaring med kulturkompetanse som går utenpå de fleste, Widvey med erfaring som statsråd, fra næringsliv og frivillige organisasjoner og som har et tett forhold til Erna Solberg.  Er det noe Erna Solberg bekymrer seg lite for, så er det det som skal skje på kulturpolitikkens område. Det er god grunn til å regne med at Widvey og Åmås har full kontroll. Derfor blir det også endringer.

De rødgrønne har gjort en formidabel innsats på kulturområdet. Side 2005 er kulturbudsjettet doblet, fra 5 til 10 milliarder kroner. De rødgrønnes kulturminister er alle som en blitt helter innen kulturfeltet. Da Anne Enger tidligere i år la fram sitt store utvalgsarbeid (NOU 2013:4) ble det stilt spørsmål ved om samfunnet hadde fått nok igjen for den formidable satsingen på kulturen. Det ble tatt til orde for en sterkere satsing på basisinstitusjonene inne kultur for eksempel.

Thorhild Widvey vil vurdere nåværende aktivitet og organisering blant annet ut fra det Engerutvalget konkluderte med. Det er en sunn øvelse. Samtidig har regjeringen gjort det klart de de vil legge til rette for større mangfold i kulturlivet om mindre sentral styring. Skal de få til det, må de få etablert ulike finansieringskilder for kultur. De vil stimulere til det det dannes stiftelser som har til formål og støtte kulturen. Der private går inn med midler, vil staten følge på.

Det er når vi får en mer differensiert finansieringsstruktur, vi kan få større mangfold.

Samtidig er det viktig at det rustes opp om og legger til rette for fornyelsen av basisinstitusjonene. Bibliotekene har i liten grad for glede av de rødgrønnes kultursatsing. Regjeringen har gitt signaler om at de vil at bibliotekene skal utvide sitt ansvarsfelt. Bibliotekene skal bli arena for kulturen i bred forstand.

I det siste har det dukket opp litteraturhus flere steder. De har også fått offentlig støtte. Det spørs om det er en klok strategi å bygge opp en litteraturhus med offentlig støtte ved siden bibliotekene. Det ser ikke ut for at det er grunnlag for et litteraturhus i Oslo en gang. Iallfall sliter de med finansieringen, og driften er bare sikret ut 2014, blant annet med støtte fra staten og Oslo kommune. Men aktiviteten som fyller Litteraturhuset gull verd. Spørsmålet er om denne kan flyttes inn i det nye Deichmanske bibliotek for eksempel.