Coop og Remas planlagte kompaniskap var et sjakktrekk. Politikerne orker ikke tanken på kun to elefanter i dagligvarehandelen. Konkurransetilsynet har ikke noe annet å gjøre enn å svare nei til Ica og NorgesGruppen.

Den som forstår seg på hvordan makten ter seg, vet at man noen ganger må alliere seg med sin verste konkurrent, for ikke å si fiende, for at ikke noe virkelig ille skal vederfare en. Da den siste vinter ble kjent at NorgesGruppen og Ica skulle forhandle sammen om alle vareinnkjøp, gikk det kaldt ned over ryggen på den ellers så sindige Svein Fanebust i Coop Norge, og adrenalinet steg til faretruende høyder hos kolonialmajor Odd Reitan og sønnene Ole Robert og Magnus som styrer Reitan-gruppen med alle sine Rema-butikker. Med Ica på laget ville NorgesGruppen, som er størst og mektigst fra før, bli enda mektigere.

I forhandlingene om innkjøp fra leverandørene er det intet annet en rå markedsmakt som gjelder. Coop og Rema er skråsikre på at NorgesGruppen/Ica ville klart å presse innkjøpsprisen fra leverandørene enda lenger ned. Dermed ville de kunnet tilby lavere priser til forbrukerne og komme best ut av testene som VG og andre aviser utfører med jevne mellomrom. Det gikk raskt opp for Coop og Rema at de var i ferd med å havne på taperlaget. Det måtte de forhindre ved å gjøre noe de ikke ville, nemlig å slå seg sammen. Fredag fortalte de omverden at de vil inngå fornuftsekteskap hvis Konkurransetilsynet gir NorgesGruppen og Ica lov til å slå seg sammen. Dagens fire frittstående landsdekkende dagligvarekjeder kan altså bli erstattet av et duopol.

To store elefanter

Både politikere og representanter fra forbrukerne lot seg ikke be to ganger før de sablet ned planene. Er det bare to aktører på banen, vil det sannsynligvis gi høyere priser og økt fortjeneste til eierne. To store elefanter som kan dele landet mellom seg vil i praksis gjøre livet enda surere for leverandører og andre som vil prøve å selge matvarer.

Ica har tapt fem milliarder i Norge de siste årene. De bedyrer overfor Konkurransetilsynet at de må finne en løsning. De har tapt markedsandeler og ditto muskelkraft slik at de ikke klarer seg alene mot de som er større og sterkere enn dem. Ica pakker sammen om de får nei fra Konkurransetilsynet, sier de. Eller kanskje en utenlandsk aktør vil forsøke seg. Det blir ikke enkelt. Lidl, som har en solid posisjon i mange land i Europa, prøvde seg i Norge, men måtte gi opp.

Konkurransetilsynet har fundert i elleve måneder på om de skal si ja eller nei til Ica og NorgesGruppen. Coop og Rema har holdt tett om sine planer som om det var julepresanger like lenge. Nå fryktet de at Konkurransetilsynet var i ferd med å si ja. De tok de ikke sjansen på å vente lenger.

Coop og Rema håper inderlig ikke de må bli perlevenner under paraplyen «Core». De vil helst være arge konkurrenter. Meningen er egentlig bare å skremme fletta av konkurransedirektør Christine Meyer slik at hun sier nei til NorgesGruppen og Ica. Det kan se ut som om de vil lykkes med det. Det har alt gått politikk i saken. Regjeringen ser neppe for seg et duopol innen dagligvarehandelen. Konkurransetilsynet har en lov de skal forholde seg til, men de er ikke døve for hva politikerne og allmennheten tenker om det de skal ta stilling til. Regjeringen kan dessuten overprøve beslutningene som Konkurransetilsynet fatter.

I en stor, sterk og lukrativ bransje hersker det gjerne en slags «terrorbalanse» mellom aktørene. I denne bransjen, som i andre sammenhenger hvor mye står på spill, bygges det allianser og det oppstår spenninger mellom miljøer og personer. Noen ganger kan det slå ut i et temmelig rått maktspill. Det preger ikke denne saken. Det er greit og forståelig at Ica forsøker seg der de mener de har mest å hente. Og det er forståelig at Rema og Coop gjør sine mottrekk. Rema og Coops planlagte «Core» er uttrykk for en elegant maktdemonstrasjon.

Som en Nikodemus

Hvis Ica får nei, kan det ikke utelukkes at de kommer som en Nikodemus om natten til Coop og spør om de hva de kan gjøre for å få, om ikke et evig, så i alle fall et lenger liv. Da vil direktør Svein Fanebust svare at han kan foreta innkjøpene for dem – og de kan få litt av vinnergliset til Petter Northug med på kjøpet. Coop har betalt i dyre dommer for å bruke Northug som reklamefigur. Coop er ikke like mektige som Norgesgruppen, så Konkurransetilsynet vil trolig la det passere om Coop og Ica inngår kompaniskap.

Skjer noe slikt, vil de ikke like det i ladegården i Trondheim der kolonialmajor Odd Reitan holder til. Men de måtte ha akseptert det. Konkurransetilsynet vil ikke ha innvendinger mot at Coop og Ica blir litt større og mektigere enn de er i dag. Det de ikke vil akseptere er at den største aktøren, Norgesgruppen, breier seg ut mer enn de alt har gjort.