Partiet som plager seg selv

Det som utspiller seg i Sp nå, ser ut til å være begynnelsen på slutten for et parti med avgjørende innflytelse. Et lite og skadeskutt parti vil slite med å reise seg fra en såpass hard maktkamp som handler om både personer og politisk kurs.

Sp har på egen hånd klart å skaffe seg dårligst tenkelige utgangspunkt for et liv i opposisjon. I de åtte årene de var i regjering, var de bastet og bundet til et felles prosjekt. De måtte rydde unna uenighet og komme seg videre. Liv Signe Navarsete og Ola Borten Moe fant ut av det på et vis.

Da partiets «havarikommisjon» la fram sin rapport med sterk kritikk av ledelsens innsats, var det som om en demning brast. Det flommet over internt med misnøye og beskyldninger. Det nådde raskt pressen. Det gikk som det ofte går når et parti ikke orker å ta inn over seg at velgerne har sagt nei til den politikken de blir assosiert med: Man begynner å rette skytset mot ledelsen. Liv Signe Navarsete sto lagelig til for hogg.

Forberedt på kritikk

Partiledelsen var forberedt på kritikk, og de var klare til å stå sammen om ansvaret for å lede partiet fram til landsmøtet om to år. Ola Borten Moe understreket at han hadde tillit til Liv Signe Navarsete og at de to skulle «løfte sammen» for å gjenreise partiet etter et dårlig valg. Valget var ikke dårlig. Det var faktisk bedre enn meningsmålingene de siste månedene før valget.

Men partiorganisasjonen lot seg ikke roe ned. Misnøyen var for stor. Liv Signe Navarsete innså det relativt raskt. Onsdag skrev VG om ordføreren som mente hun burde trekke seg. Fredag gjorde hun det klart at hun ikke ville motsette seg et ekstraordinært landsmøte. Lørdag tok hun selv regien og gjorde det klart at hun ville trekke seg. Hun begrunner det med at partiet er mest tjent med at nåværende ledelse stiller sine plasser til disposisjon. Etter hvert kommer nok hennes personlige erfaringer med å lede et Sp som har utviklet seg til «et reir» og som preges av en partikultur som er ødeleggende for den som påtar seg et lederansvar.

Mange i Sp synes det er leit at Navarsete trekker seg på denne måten. Hun har vært et friskt pust og er en fighter av første klasse. Hennes periode som partileder har imidlertid vært preget av motstand fra den fløyen i partiet som ønsker seg en annen kurs enn den hun har fulgt og som det var vært solid flertall i partiet for. Sps problem er deres politiske kurs – ikke Liv Signe Navarsete.

Historieskrivingen om årsaken til at Navarsete trekker seg var i gang før hun lørdag kunngjorde at hennes dager som leder var talte. Det handler om «skurken» Ola Borten Moe som blir kritisert for å være illojal. Navarsete lot det skinne igjennom i det hun sa til mediene etterpå at Borten Moe også bør trekke seg. Partiveteranen Per Olaf Lundteigen sa det rett ut. I helgen var Dagbladet i kontakt med 15 av 19 fylkesledere. Kun lederen i Troms, Hanne Braathen, mener Borten Moe bør fortsette som nestleder.

Borten Moe sa til Dagsrevyen lørdag og Politisk Kvarter i NRK i dag at han gjerne vil fortsette som nestleder. Han anbefaler at partiet velger Trygve Slagsvold Vedum som ny leder. Tidligere leder i Sp, Anne Enger Lahnstein, løper inn på banen i Klassekampen. Hun mener ingen av de tre i ledelsen har noen rett til å fortsette og at de alle tre er i spill. I Dagbladet i dag ber stortingsrepresentant Jenny Kinge og tidligere leder for ungdomspartiet, Sandra Borch, de som kritiserer Borten Moe hardest om å holde kjeft.

Liv Signe Navarsete har mange støttespillere i Sp. De reagerer sterkt, som Navarsete selv, på at hun får skylden for problemene i partiet. Er det noen som har skapt problemer, er det Borten Moe. Derfor skal han ut.

Borten Moe representerer den sterke «trønderfløyen» i partiet. De ser gjerne, som Sandra Borch har snakket om i flere år, at Borten Moe blir partileder. Borten Moe forstår at det er umulig nå. For den fløyen han representerer er det viktig at han fortsatt får plass i ledelsen. Selv om Borten Moe har bestemt seg for ikke å fortsette på Stortinget, er han opptatt av å ikke bli skjøvet helt ut av politikken.

Borten Moe vil fortsette

Resultatet blir sannsynligvis at Borten Moe også må gi seg som nestleder. Det vil skape den roen i partiet som de sårt trenger.

Men om Sp finner nye folk til ledelsen, har de ikke løst problemene sine. Sps kjernevelgere er bønder og folk i distriktene. De blir det stadig færre av, og utviklingen vil forsterke seg under den nåværende regjeringen. I Sp er de heller ikke enige om de skal legge kursen mot de borgerlige eller satse på at de skal vinne valget om fire år sammen med Arbeiderpartiet.

KrF opplevde en lignende strid, som førte til at Valgerd Svarstad trakk seg som partileder etter det dårlige valget i 2003. Dagfinn Høybråten maktet ikke å øke oppslutningen verken da de var i regjering eller i opposisjon. Heller ikke Knut Arild Hareide har lykkes i å øke oppslutningen betydelig. Knut Arild Hareide leder et parti som står rimelig samlet.

Sp framstår som et splittet parti, både på sak og person. Fordi Ola Borten Moes tilhengere vil kjøre hardt at han skal fortsette i ledelsen, er det langt fra sikkert at partiet er i stand til å gi seg selv det de sårt trenger: ro og samling om en politisk kurs.