Når Nav-ansatte bruker en fjerdedel av tiden på administrasjon, rapportering og opplæring, skyldes det politiske vedtak. Byråkrati lar seg ikke knipse bort. Nav er klar for – for ikke å si «sultne på» – forenklinger. Politisk er det ikke så lett å få til.

Hovedoppslaget i Aftenposten i dag er at de ansatte i Nav bruker 25 prosent av tiden sin på kurs, møter, opplæring, ledelse, arkivering, post og telefonsamtaler som ikke har direkte med brukerne å gjøre. Javel, er det overraskende? Politikere synes tydeligvis det.

Hans Olav Syversen (KrF) synes det er et altfor høyt tall. Arve Kambe (H) synes de ansatte bør bruke mindre tid på administrasjon og byråkrati. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) sier regjeringen vil nedsette et utvalg før påske som skal gå gjennom Nav. Eriksson håper utvalget finner løsninger som gjør at ansatte kan bruke mer tid på brukerne. Han vil ikke kritisere dagens tidsbruk.

Dette er en klok posisjon for en ansvarlig minister å innta i en sak hvor det ikke finnes enkle løsninger. Høyre og Frp er uenige om de grunnleggende prinsippene for organiseringen av Nav. Nav har både kommuner og staten som oppdragsgivere. Det skal altså rapporteres i to linjer. Det går mye ekstra tid med til det.

Eriksson sier at regjeringsplattformen legger opp til at dagens eierskapsstruktur skal ligge fast, men dette vil han at utvalget skal se på.

– Dersom vi kan oppnå betydelig avbyråkratisering og forenkling samtidig som brukeroppfølgingen blir bedre, vil jeg ikke avvise å se på den, sier Eriksson. Det er et merkelig utsagn fra en statsråd. Han håper at utvalget skal komme med forslag som han kan bruke som ammunisjon mot flertallet i den regjeringen han er en del av. Frp har i lang tid ment at Nav burde vært statlig.

Dobbeltrapportering

Høyre vil ha det som i dag, og da må Høyre akseptere dagens byråkrati og dobbeltrapportering. Da Nav-reformen ble vedtatt i 2005, ble politikerne advart mot de problemene som kunne oppstå. I rapporten «Mission impossible made possible»skriver professor Anne Lise Fimreite ved Rokkansenteret at Nav-reformen var en «politisk besluttet reform, og reformen skulle gjennomføres til tross for en rekke advarsler fra både forskere og embetsverk». Daværende sosial- og arbeidsminister Dagfinn Høybråten inntok en pragmatisk holdning til å finne løsninger på arbeidsfordelingen mellom kommuner og stat.

«Høybråten valgte å ta initiativ til, og fikk andre med seg på, en forvaltningsmodell som prinsipielt representerer en ny og annerledes sidestilling av nasjonal integrasjon og lokalt handlingsrom enn hva vi har sett tidligere i Norge», uttalte Fimreite i forbindelse med fremleggelse av rapporten.

Prisen å betale

Nav har funnet fram til løsninger og systemer. De fungerer ikke optimalt. Det fører blant annet til at mer tid enn strengt tatt nødvendig går med til rapportering og administrasjon. Det er prisen politikerne må betale for Nav-reformen. Byråkrati lar seg ikke knipse bort slik Høyre later til å tro.

Hvis politikerne vil at Nav skal bruke mindre tid på møter og opplæring, kan de også gjøre mindre endinger i lovverket Nav skal forholde seg til. Men det finnes gode grunner for å gjøre de endringene som politikerne ser behov for. Prisen de må betale er mer tid til opplæring og administrasjon.

Det har vært høy turnover og høyt sykefravær i Nav. Det fører også til at det må brukes mer tid på administrasjon. Nav var i mer eller mindre permanent krise inntil for et par år siden. Nå har situasjonen roet seg ned. Det har imidlertid skjedd en sentralisering i Nav som i alle fall ikke var Høybråtens mening. I 2009 sa han til Aftenposten at målet om en mer brukervennlig etat hadde slått feil. Han kritiserte at reformen hadde ført til at lokale kontorer ble tappet for kompetanse, fullmakter og oppgaver. Dermed ble førstelinjetjenesten fratatt muligheten til å gjøre en god jobb for brukerne.

Det oppstår en egen dynamikk i organisasjoner der den øverste ledelsen skal holdes ansvarlig for alt som skjer og rapportere til en ansvarlig statsråd. Da flyttes ansvar oppover i systemet. Fra øverste hold produseres det store mengder regler og retningslinjer der tanken er at de som er nederst i systemet skal få hjelp i det daglige.

Feilslått styring

Tidligere kommunale kontorer må innad i Nav-systemet forholde seg til en rekke beslutningsentre oppover i systemet. Der de før kunne bruke skjønn og ta avgjørelser, må sakene nå oppover i systemet for godkjenning.

Under de rødgrønnes styre har denne tenkningen rundt rapportering, mål og styring utfoldet seg på en rekke områder i statlig sektor. Nav er eksempelet på at styringen ikke har virket slik det var tenkt. Det er det Dagfinn Høybråten satte ord på.

Om Høyre og Frp er i stand til å finne fram til noe Nav kan ha nytte av i sitt eget arbeid for å kunne bruke så mye tid som mulig på brukerne, er et åpent spørsmål. Styringsdirektør i Nav, Truls Nordahl, sier de kontinuerlig arbeider med løsninger som kan forenkle og avbyråkratisere. Det er bare for Robert Eriksson å kjøre på. Nav er klar for – for ikke å si «sultne på» – forenklinger. Politisk er det ikke så lett å få til, for det ligger gjerne en god politisk tanke bak det som skaper byråkratiet.