Før LO setter seg til forhandlingsbordet med NHO, må de bli enige om hvilke krav de skal fremme. For at NHO skal få inntrykk av at de står sterke og samlet bak kravene, forsøker de opptre så enige som mulig utad. LOs nye leder, Gerd Kristiansen, som i år skal vise hva hun duger til, er i ferd med å miste kontrollen over den interne prosessen. På Youngstorget er de nemlig rykende uenige om hva de skal kreve i årets lønnsforhandlinger, og det får åpen scene.

I et års tid har Gerd Kristiansen snakket om at bedre pensjonsrettigheter blir et sentralt krav i årets forhandlinger. Derfor var det en aldri så liten bombe som smalt da lederen for Fellesforbundet, LOs største forbund, Arve Bakke, gikk ut i Dagens Næringsliv og spente beina under Kristiansen opplegg. Bakke sa han vil være fornøyd med en lønnsøkning som gjør at medlemmene beholder dagens kjøpekraft, pluss noe ekstra til de som har lavest lønn. Han vil ikke kreve at pensjonsordningene skal tas inn i tariffavtalen og påføre arbeidsgiverne økte pensjonskostnader. «Tiden er ikke inne for å påføre arbeidslivet mer kostnader», sier Bakke.

Dette er en drømmepasning til NHO. Det var nummeret før NHO-sjef Kristin Skogen Lund sendte blomster til Bakke med påskriften: «Jeg visste jeg kunne stole på deg. Klem fra Kristin» For det Bakke sier, er det NHO mener. NHO har sagt at de ikke akter å forhandle om pensjon, ikke om Gerd Kristiansen tar på seg boksehansker en gang. NHO åpner for å diskutere pensjon først etter år 2017 når det foreligger en evaluering av den pensjonsreformen som Jens Stoltenberg fikk banket igjennom med støtte fra LO og NHO.

Forbundsvise oppgjør

Arve Bakke vil også ha forbundsvise oppgjør. Det bety at Fellesforbundet og Norsk Industri blir første par ut i forhandlingene. Det de blir enige om, skal da gjelde for hele bunten. Det er det den såkalte «frontfagsmodellen» går ut på. Norsk industri står i fare for å gå dukken på grunn av de høye lønningene i Norge. Selv gass- og oljeindustrien kan gå på rygg om prisen på olje faller til under 100 dollar fatet. Og det kan fort skje. Dette forstår Arve Bakke. Derfor vil han ikke stille tøffe og høye krav i årets oppgjør. Han vet det rammer egne medlemmer som en bumerang.

Arbeidstakerorganisasjoner både utenfor og innenfor LO synes ikke det er rettferdig at Fellesforbundet i praksis skal bestemme rammene for lønnsoppgjøret for alle andre. I fjor jobbet et utvalg under ledelse av Steinar Holden med disse spørsmålene. De konkluderte med at det ikke finnes noen bedre modeller enn «frontfagsmodellen» for å hindre at lønningene løper løpsk. Derfor blir det slik.

«Gutta i industrien» har bra pensjonsordninger og grei lønn. Det er verre med alle de lavtlønnede damene i Handel og kontor, for eksempel. Deres talskvinne, Trine Lise Sundnes, en lysende stjerne i LO, sier hun ikke vil ha et forbundsvis oppgjør, men et samordnet oppgjør der det skal forhandles om pensjon. Sundnes har betydelig støtte for sitt standpunkt innad i LO.

«Frontfagmennesket»

Gerd Kristiansen liker særdeles dårlig at Arve Bakke frekt og freidig går ut og sier det stikk motsatte av det hun har sagt. Det er hennes, ikke Bakkes, problem at hun ikke har skaffet seg skikkelig ryggdekning. Kristiansen kommer fra Fagforbundet og er ikke et «frontfagmenneske» i sinn og sjel som Bakke. For å få kontroll over situasjonen har Kristiansen lansert et kompromiss. Det går ut på at det blir forbundsvise forhandlinger med Fellesforbundet i spissen når det gjelder lønn, men sentrale forhandlinger om pensjon for hele LO. Det har NHO særdeles lite sans for. De er ikke med på et opplegg der venstre hånd ikke har fullstendig kontroll over hva den høyre gjør.

Dagens pensjonssystem har en del skjevheter som LO forståelig nok er opptatt av. LO har også rett i at lønn og pensjon henger sammen. På sikt er det vanskelig å se for seg at NHO skal nekte å ta inn noe om pensjon i tariffavtalen.

Gerd Kristiansen har også et poeng når hun poengterer at en bør forhandle fram kollektive ordninger som gir bedre pensjonsordninger uten at det øker kostnadene for arbeidsgiver.

Hadde LO sagt at de er rede til å droppe en nevneverdig lønnsøkning i år mot å få rettet opp skjevheter i pensjonssystemet, kunne de kanskje fått beveget Skogen Lund inn i lyttemodus. Så lenge det oser «både pose og sekk»-tenkning av LO-sjefen, forblir NHO-sjefen i sin «prinsesse vil ikke»-posisjon.

Snakke, ikke kreve

Det blir tøffe tak for Gerd Kristiansen framover når Arve Bakke og Kristin Skogen Lund opptrer som samkjørte parhester for å redde landet fra faren for enda høyere lønninger og kostbare pensjoner. Det LO kan håpe på er å få med at man skal snakke sammen om pensjon. Det er omtrent det Bakke mener: snakke, men ikke kreve.

LO kan ha en bedre sak om to år. Da kan de skjevhetene de snakker om bli tydeligere, eller så blir det ikke så ille som de mest skeptiske vil ha det til. Sakte men sikkert sprer det seg en oppfatning om at pensjon er sparing, og at de derfor vil avspeile tydelig hva man tjener, hvor mye man jobber og hvor lenge en jobber før en blir pensjonist.