Frp mest sulten og modig

Etter 100 dager er det Frp-statsrådene som fremstår som mest sultne og modige. Det kan ha sammenheng med at de er vant til å få kjeft og har lite trening i å opptre samlende.

Regjeringen må minst ha støtte fra Venstre for å få gjennom viktige saker. Det virker ikke som om det legger noen demper på statsrådene fra Frp. De fleste av dem kjører på med frisk selvbevissthet i høyt tempo.

Sylvi Listhaug i Landbruks- og matdepartementet er den som har gått lengst i å varsle store endringer innenfor eget ansvarsområde. Alt oppstyret rundt kundelistene hennes fra hennes tid i First House har ikke lagt noen demper på iveren etter å få lagt om kursen i landbrukspolitikken. Det skjer til ville protester fra den sektoren hun bestyrer, men hun gir seg ikke. Hvor mye hun får banket igjennom i Stortinget, er usikkert.

Anders Anundsen har satt seg i respekt som justisminister. Han framstår med handlekraft og er rimelig kjapt på ballen. I helgen lovet har netting over luftegårder i fengsler for å sette en stopper for at det smugles inn narkotika. Det ligger store utfordringer i kø for Anundsen. Han virker overbevist om at han skal finne løsninger.

Tvinge kommuner

Solveig Horne i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fikk kjørt seg i mediene da hun ble konfrontert med uttalelser hun tidligere hadde kommet med. Hun svarte godt for seg. I løpet av de 100 dagene hun har vært statsråd har hun markert seg med flere utspill som også har vært kontroversielle i eget parti. For et par uker siden sa hun at hun ikke kunne leve med at så mange barn bor på midlertidige mottak. Hun vil tvinge kommuner til å ta imot flere flyktninger. I KrF fikk de også hakeslepp da hun sa at ideelle organisasjonene innen barnevernet må levere anbud på nivå med kommersielle aktører.

Dagbladet kaller i dag Ketil Solvik Olsen for «turboministeren». Han lover betydelig høyere fart i veibyggingen framover og en ny finansieringsmodell for veibygging.

Tord Lien i Olje- og energidepartementet har ikke hatt behov for å signalisere større endringer. Han fortsetter der Ola Borten Moe slapp. Han antyder imidlertid endringer når det gjelder Mongstad, og han kan nok forberede seg på tøffe slag med miljøbevegelsen framover.

Den av Frp-statsrådene som har gått stillest i dørene er Arbeids- og sosialministerRobert Eriksson. Han kan til tider høres ut som Bjarne Håkon Hanssen når han bestreber seg på å uttale seg på en måte som ikke provoserer arbeidstakerorganisasjonene unødig. Det er uttrykk for et visst mot å ville gi alle rett til å jobbe så lenge de vil. Det blir i tilfelle til ville proteser fra NHO. LO kan også styre sin begeistring. Eriksson spekulerer nok på hva han skal finne på for å sette sterkere Frp-preg på sitt saksfelt. Det er blytungt i praksis.

Tospannet Erna og Siv

Som finansminister må Siv Jensen gå i tospann med Erna Solberg. Hun tillater seg å være noe friskere i språkbruken og gir inntrykk av å være mer utålmodig på å levere endringer enn Solberg. Erna Solberg kan fornøyd konstatere at Høyre kryper oppover på meningsmålingene, mens Siv Jensen kjenner presset fra velgerne på å levere Frp-politikk.

Siv Jensen leder et parti som har god trening i å få kjeft. Ketil Solvik Olsen sier til Dagbladet at han tror det er grunnen til at flere av Frp-statsrådene våger å ta tøffe beslutninger. Han tror folk vil oppdage at Frp har bidratt til et taktskifte i politikken. Han tror frykten for Frp vil forsvinne og at de vil tilføre politikken ny handlekraft.

På samferdselsområdet kan det se ut som om det er i ferd med å skje. Han fremholder at han har tatt initiativet til å kjøpe eiendommer langs E18 slik at de kan komme i gang med bygging før 2016 som først antatt. Han har fremskyndet prosessen med Fornebubanen, og traseen for E39 i Hordaland er avgjort raskere enn noen hadde regnet med. Solvik Olsen garanterer at både bilister og togpendlere i 2015 skal kunne merke at landet har fått en ny regjering.

Ketil Solvik Olsen vil nok i større grad enn de rødgrønne bruke pengene der de gir mest vei for flest mulig. Det blir mindre til distriktene og mer til byer og tettbygde strøk.

Solvik Olsen har rett i at holdningen til Frp vil endre seg etter hvert som deres politikere fronter regjeringens politikk. Faren er at Frp blir for likt Høyre. Partiets gruppeleder på Stortinget, Harald Nesvik, har sagt at statsrådene får komme til Stortinget for å drøfte den politikken de vil føre. Han akter ikke å la stortingsgruppen fungere som et sandspåstrøingsorgan for regjeringen.

Det er i Stortinget makten ligger nå for tiden. Sultne og modige Frp-statsråder skal få mye å bryne seg på. For utålmodige statsråder med stor endringsvilje gjelder det at det ikke blir for stor avstand mellom det en mener bør gjøres og det Stortinget tillater en å gjøre. Da ender en opp med å få demonstrert sin mangel på gjennomslagskraft.