Finito for borgerlig idyll

Erna Solberg er i ferd med å tape sitt første store slag som statsminister. Høyre er ikke er ikke lenger et ideologisk forankret parti som KrF kan stole på. Kampen mot reservasjonsretten er et angrep på Erna Solbergs strategi for å holde de borgerlige samlet.

165 av 187 ordførere som VG har vært i kontakt med sier nei til at leger kan få reservere seg mot å henvise til abort. Blant de som sier nei, er Høyre-ordførere i Oslo, Bergen, Tromsø og Bodø. Helseminister Bent Høie har lagt opp til at det er kommunene som må ta stilling til om leger skal kunne reservere seg. Den muligheten akter kommunene å benytte seg av.

KrF vil ikke godta at Høyre i praksis legger opp til at det som står i samarbeidsavtalen – at leger skal kunne reservere seg – i praksis ikke blir noe av. Det blir et prinsipp tømt for innhold. KrF kan godta at det stilles krav om at kommuner hvor det kun er én lege må kunne kreve at legen henviser til abort. Men de godtar ikke at leger i store byer ikke gis reservasjonsrett.

Opinionen og de tillitsvalgte i Høyre er i ferd med å kjøre KrF i senk. KrF blir ikke bare presset til å oppgi et standpunkt; de blir presset til å akseptere at de skal gå fra en avtale som er inngått.

Motstanden mot å gi leger reservasjonsrett er så massiv i Høyre at det ikke ser ut til at Erna Solberg har makt til å skjære igjennom. Hun må konstatere at hun ikke har den nødvendige autoriteten innad i Høyre til å få oppslutning om at «en avtale er en avtale». KrF må konstatere at Høyre ikke er til å stole på i verdispørsmål. Her er det folkemeningen som skal gjelde.

Når KrF snakket med iver om den samarbeidsavtalen de har inngått med regjeringen, skyldtes det at de fikk gjennomslag for sine særinteresser. Reservasjonsrett for leger og en større vektlegging av kristendom i KRL-faget, for eksempel. Erna Solberg forsto at dette var viktig for KrF. I opinionen har KrF fått godt med juling for disse standpunktene. Det gjør ikke KrF noe som helst. For KrF handler det om å klare å krype litt oppover på meningsmålingene. Det kan slike seiere bidra til. Det spiller null rolle for KrF om de får massiv kritikk fra flertallet.

Høyre er i ferd med å ødelegge den balansen avtalen mellom de borgerlige partiene var basert på. I verste fall kan KrF konstatere at samarbeidsavtalen er brutt og si at den ikke gjelder lenger. Det er de neppe tjent med nå. Men Erna Solberg vil nok oppleve at KrF blir betydelig vanskeligere å ha med å gjøre i tiden framover dersom de går på et ydmykende tap om reservasjonsretten.

KrF hevder at reservasjonsretten ikke handler om abort. Det synet har de ikke nådd fram med. Flertallet har blåst til kamp for kvinners ubegrensede rett til abort. Dermed handler det om det. Er det noe som står sterkt i vårt samfunn, er det individenes rettigheter.

De ideologene som er igjen i Høyre, ser at dette handler om noe annet. I et diktatur er det ingen bønn; der skal alle følge loven til punkt og prikke. Det er ikke snakk om å ha rett til å reservere seg. I det liberale demokratiet står menneskers rett til å følge sin samvittighet sentralt. Der er poenget å gi individene armslag, ytringsfrihet og handlefrihet ut fra det de selv mener. Her er idealet å veie ulike hensyn opp mot hverandre. Man har råd til å la en liten minoritet følge sin samvittighet så lenge det ikke innskrenker menneskers rettigheter. Når dyp overbevisning fører til at man reserverer seg, er dette en rettighet man vil verne om i et liberalt demokrati, fordi man ønsker at samfunnet skal bestå av selvstendige individer som tar selvstendige standpunkter. Det forteller om toleranse og vilje til å gi plass til de som avviker fra flertallets syn, når individer innrømmes rett til å reservere seg.

Demokratiet kjennetegnes av at majoriteten respekterer og legger opp til at minoriteters rettigheter ikke innskrenkes. Det er ikke slik at majoriteten alltid har rett. Majoriteten har makten, og den makten må ikke misbrukes.

Retten til å følge sin samvittighet har stått sterkt i vårt samfunn. Det varer ikke lenge før rettighetsforkjempere fra andre land med forskrekkelse konstaterer at en lege ikke har rett til å reservere seg mot å henvise til abort. Det er folkemeningen i Norge 2014 som gjelder, og der er det ikke plass til avvik.