Lærere i kampmodus

Lærerne er rede til streik for å unngå rektorstyrte stemplingsur og for å beholde friheten til å jobbe ekstra på kveldstid i bytte mot ti uker ferie.

Erna Solberg ser neppe noe behov for at drømmelæreren hun snakker om, trenger kurs i bruk av stemplingsur. KS, arbeids-giverorganisasjonen for kommunene, har heller ikke ordlagt seg i nærheten av noe slikt når de har sagt opp gjeldende arbeidstidsavtale. Men det er dette lærerne hører. De opplever at arbeids-giver møter dem med mistillit og mistro. Mens den nye regjeringen snakker om å satse sterkere på skolen, roper Utdanningsforbundet høyt om at KS er i ferd med å ta kollektivt strupetak på hele lærerstanden. De forbereder seg til å streike til krampa tar dem.

Forskjeller. Ifølge dagens arbeidstidsavtale jobber en lærer 43 timer i uken de 39 ukene elevene er på skolen. Lange ferier regnes som avspasering. Lærere har plikt til å undervise et bestemt antall timer og ha noe bundet tid på skolen. De frie timene til retting og forberedelser kan lærerne selv disponere.

Noen lærere har særdeles gode dager: små klasser, greie elever, lite retting og ikke mye forberedelse. Det går på rutinen. Andre jobber fletta av seg. Alle stønner de over at de nå må bruke stadig mer tid til rapportering og store doser med evalueringer.

Verstingen Sandefjord.

I iveren etter å skape en bedre skole pøses det på med tiltak og systemer som lærerne har null tro på. Sandefjord kommune er blitt et skrekkens eksempel. Her forlanger politikerne at lærerne hver jul og sommer skal evaluere elevene fra første klasse av ut fra 70 kriterier. To lærere et blitt truet med oppsigelse fordi de nekter. Nå har 40 andre lærere lagt seg på den samme boikottlinjen for å tvinge kommunen til fornuft. Det er mulig kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) alt har hvisket, eller muligens skreket, sine partikollegaer noen velvalgteord i øret. «Sandfjordslaget» kommer lærerne til å vinne, med mindre vettet til politikerne i byen har avgått med døden.

Det er kommuner som Sandefjord som får Utdanningsforbundet til å sette seg fullstendig på bakbeina bare ved tanken på å gi kommunestyrte rektorer anledning til å fastsette lærernes arbeidstid.

KS har mast i årevis om en oppmykning av dagens arbeidstidsordninger, men talt for døve lærer-ører. Fredag var siste frist for å bli enige i vanlige forhandlinger. Det skar seg på under en halv time. Det betyr at lønn og arbeidstid kobles sammen i lønnsoppgjøret i april. Lærerne varsler streik, pent og forsiktig i mai og juni og storstreik når skolen begynner i august, hvis ikke KS gjør retrett.

KS skjelver ikke i buksene av trusselen om streik. Kommunene sparer tross alt hundrevis av millioner på en langvarig lærerstreik. Læreren har dessuten en streike-historie som viser at de oppnår fint lite.

Penger spart. Hvis KS vil, kan de klare å kjøre lærerne i senk. Ender det med at lærerne blir gjort til vanlige funksjonærer med arbeidstid mellom 8 og 16 og ferie som alle andre, får vi en dårligere skole. Å være lærer er ikke et vanlig yrke. Den som tviler, kan prøve seg. Kravet fra KS om at læreren skal ha en arbeidsdag som alle andre, er ubegripelig. Læreren bør selvsagt jobbe mest når elevene er på skolen. Lærere bør være mest mulig i klasserommene. De bør kunne forberede seg og rette stiler hjemme i stua etter Dagsrevyen, hvis det passer best. Arbeidsplassenemange er tildelt på skolen, er dessuten ikke nevneverdig større enn det burhøns har til disposisjon.

Den konflikten som er i emning, skyldes at lærerne i for stor grad oppfører seg som sta esler i møte med arbeidsgivers ønske om endringer. Dagens regler tar for lite hensyn til de enorme forskjellene det er i arbeidsbelastning ved å ha en klasse i norsk der 80 prosent av de 28 elevene har utenlands bakgrunn, eller å ha gym på en liten skole på bygda. KS vil at rektor i større grad skal ha mulighet til å forhandle fram arbeidstidsordninger med de tillitsvalgte på hver enkelt skole eller i kommunen. Det kan gi bedre ordninger for alle parter. Derfor bør lærerne være rede til å komme KS i møte. KS på sin side bør offentlig ta livet av sin virkelighetsfjerne idé om at en lærer skal jobbe som alle andre.

Lærere bør ikke tvinges til administrativ lydighet. De må tennes, lokkes, inspireres til å bruke seg selv og alt de er og har, for å formidle kunnskap og verdier. Drømmelærere stempel ikke inn klokken 8 for deretter å ikle seg en politikerkonstruert tvangs-trøye. Drømmelærer er som frie fugler som ikke alltid flyr i flokk engang.

Kommentar i Vårt Land 28 januar