Sveits som hår i suppa

Når Sveits åpent vraker en av bærebjelkene i EU og sier nei til fri flyt av arbeidskraft, vil EU reagere med smekk på fingeren eller et slag i mellomgulvet. Det er ikke lett, men det EU-medlem David Cameron holder på med er langt verre.

Når Sveits åpent vraker en av bærebjelkene i EU og sier nei til fri flyt av arbeidskraft, vil EU reagere med smekk på fingeren eller et slag i mellomgulvet. Det er ikke lett, det EU-medlem David Cameron holder på med er langt verre, skriver redaktør Magne Lerø.

I en folkeavstemning søndag sa et knapt flertall i Sveits ja til å begrense innvandringen fra EU-land. Det er et slag i mellomgulvet på byråkratene i Brussel. Diverse representanter fra EU har på forhånd gjort det klart at et slikt vedtak vil få konsekvenser for Sveits.

Det er det nasjonalkonservative og fremmedfiendtlige Sveitsisk folkeparti (SVP) som har tatt initiativ til folkeavstemningen.

– Dette er et vendepunkt i vår innvandringspolitikk, sier SVP-leder Toni Brunner. Han har fått vann på mølla og bryr seg null om at den sveitsiske regjeringen, store deler av næringslivet, turistsektoren og helsevesenet har gått imot å begrense innvandringen. De har argumentert med at utenlandsk arbeidskraft har bidratt positivt til økonomien.

Nå velger altså Sveits å bryte med et av de fire frihetene som EU bygger på. I EU har hver borger rett til å bevege seg fritt og søke arbeid innenfor EUs grenser. Slik vil ikke Sveits ha det lenger. Hvordan de vil styre innvandringen, har de ikke funnet ut av ennå. Det er slett ikke sikkert det betyr store begrensning for kompetent arbeidskraft som bedriftene er avhengig av. Det avgjørende er prinsippet. Det er en rettighet borgere i EU nå fratas.

23 prosent at de åtte millioner innbyggerne i Sveits er utlendinger. Det kommer årlig 80.000 nye til landet.

Ikke EØS-medlem

Sveits er ikke EU-medlem, men har adgang til EUs indre marked gjennom bilaterale avtaler. De er til sammen over 120 avtalene som er lenket sammen. Ryker den ene, får det konsekvenser for en rekke andre. EU liker ikke alle avtalene de har med Sveits. De vil ha Sveits med i EØS sammen med Norge, Island, Liechtenstein og Norge.

EU har ikke bestemt seg for om de vil rulle fram kanonene. EU har flere hensyn de må ta. Det er stor skepsis mot innvandring i flere land i EU. I Storbritannia har David Cameron gjort det klart at han vil begrense innvandringen fra Romania og Bulgaria som nå er blitt EU-medlemmer. Han går lenger enn som så. I desember slo han til lyd for at kun mennesker fra land med en velstand tilsvarende minimum 75 prosent av britisk brutto nasjonalprodukt skal få bosette seg permanent i landet. Det vil stenge ute mange fattige fra land øst og sør i EU.

Han tok videre til orde for at det skal innføres et tak på hvor mange innvandrere som kan slippes inn i Storbritannia hvert år, ingen skal ha rett til noen form for trygdeytelse før etter fem år i landet og han vil opprette en liste over yrker som bare kan innehas av britiske statsborgere.

Det Cameron ønsker seg, er langt mer radikalt enn at Sveits sier fri innvandring. Det tar seg ikke ut om EU bruker kanonene mot litte Sveits og sprettert mot mektige Storbritannia.

EU må tenke på hvordan de blir oppfattet hos sin egen befolkning. Det protesteres heftig mot innvandring og fri flyt av arbeidskraft i en rekke EU-Land. Det er om lag tre fjerdedeler av befolkningen i Storbritannia som vil ha redusert innvandring.

Øker EU-skepsisen

Hvis EU kjører for hardt mot Sveits, kan de bidra til at skepsisen til EU øker i land der motstanden mot fri innvandring er stor. Det finnes nok av EU-skeptikere som har stor sans for at Sveits våger å sette foten ned.

Samtidig vil ikke befolkningen i EU godta at Sveits skal få velge fritt hva de vil forholde seg til. Det vil ikke bli akseptert at Sveits blir en slags gratispassasjer. Om EU kjører langs dette sporet, og nedtoner innvandringsvedtaket isolert sett, vil de lettere oppnå forståelse også ble EU-skeptikerne.

Når befolkningen i Sveits våger å utfordre EU, er det et tegn i tiden. Folk finner seg ikke i EU-styret lenger. Når EU leverer langt under det folk forventer, blir deres posisjon svekket. Valget til EU-parlamentet i mai kan føre til at de mest EU-kritiske partiene blir en betydelig maktfaktor. Det vil føre til at EUs autoritet svekkes.

Hva som skjer med Sveits, kan også ha betydning for EØS og EU-debatten her hjemme. Hvordan det vil slå ut, vet vi først når vi ser hvordan EU vil takle saken.

De får slikke sine sår i Brussel i dag over at de har tapt et ideologisk slag. I slike saker buser ikke EU ut med klare beskjeder om hva konsekvensene blir. Nå må det kjøres prosess og en må skaffe seg forankring hos medlemslandene for den linjen en vil legge seg på i forhold til Sveits.

Sveits må være forberedt på en reaksjon. Ingen vet i dag om det blir en smekk på fingeren eller et slag i mellomgulvet.