NHO som miljønøler

Norgesgruppen sier ja til «grønn tvang» og investerer millioner for å vise at de mener alvor. NHO er mest opptatt av skattelette for egne medlemmer og må komme seg bort fra ønskelistestadiet.

NHO vil ikke være med på at de er en miljønøler eller en miljøsinke. De kan slå i bordet med sin klimamelding fra 2009 der de peker på at det er mulig å redusere klimagassutslippene med 12 millioner tonn per år innen 2020.

– Det er fint at de er ambisiøse og konkrete hva angår målene, men det er nå en gang tiltakene som NHOs medlemsbedrifter iverksetter som er det avgjørende, og tiltakene er jevnt over ikke så veldig imponerende, sier Torbjørn Johannson som er konserndirektør for engros og miljø i Norgesgruppen og styreleder i Asko til Dagens Næringsliv. Johannson mener det er viktigere å belønne selskaper som er miljøvennlige framfor å kutte i bedriftsbeskatningen.

Fremmed for NHO

Det er en fremmed tanke for NHO. De vil ha både i pose og sekk. De har kjempet i årevis for å få skrotet formueskattene. Ikke nok med det: I januar krevde administrerende NHO-direktør Kristin Skogen Lund at bedriftsbeskatningen måtte reduseres fra 27 til 20 prosent. De advarer mot økt bruk av oljepenger, men vil bruke mange milliarder mer på forskning, utdanning, vei og jernbane.

Dette henger ikke på greip. NHO kommer knapt med et eneste pip om hva de vil kutte. Erna Solberg har ikke sagt til NHO at de ikke må tro hun er en tryllekunstner. Det vil de tids nok merke at hun ikke er.

Thorbjørn Johansen går rett inn i kjernen av de utfordringene næringslivet står overfor. Han har skrevet brev til og hatt møte med miljøvernminister Trine Sundtoft. Brevet hadde overskriften «Ja til grønn tvang».

– Det skal koste å forurense og lønne seg å ta miljøvennlige valg. Jeg likte overskriften på brevet – «Ja til grønn tvang» – for i miljøspørsmålet trenger man både pisk og gulrot, sier Sundtoft.

Johannson mener det går for tregt å få næringslivet over på grønne løsninger. For en tid siden bestemte de seg for å brette opp skjorteermene og gå i gang. De har søkt om å få bygge fem vindmøller i Rogaland til 150 millioner kroner og vil bruke 25 millioner på et solcelleanlegg på et lager på Vestby. 40 av bilene deres går på bioetanol. De tester nå ut biogass i Stavanger. Tanken er at alle de 600 bilene deres skal kunne gå på biogass som er produsert av matavfall.

Gulrot og pisk

I brevet til miljøvernministeren skriver Johannson at det også bør innføres køprising, økt el-avgift og krav om sortering av matavfall.

All honnør til Norgesgruppen fordi de satser grønt og offensivt. Norgesgruppen har solide overskudd hvert eneste år. De har råd til å ta disse investeringene over egen kjøl. Skal andre følge i samme spor, må det gulrot og pisk til.

NHO bør ta utfordringen fra Johannson. De bør gå inn for at bedrifter som legger om i grønn retning skal få redusert skatt, mens bedrifter som ikke bryr seg om å redusere klimautslippene skal få økt skatt.

Alle forstår at bedriftsbeskatningen i Norge må reduseres når dette skjer i våre naboland. Vi kan ikke ha en bedriftsbeskatning på 27 prosent mens våre naboland har 20 prosent. Derfor er NHOs krav utidig. Norge skal ikke være ledende når det gjelder å redusere bedriftsbeskatningen. Vi skal være etternølere fordi vi har et høyt offentlig forbruk og NHO er en av de som vil at det skal være slik.

Å lede er å prioritere. NHO skal vise vei for bedriftene. Er det viktigst å kutte formuesskatten, redusere den generelle bedriftsbeskatningen eller gi lavere skatt til bedrifter som legger om i grønn retning? Det spørsmålet bør NHO ha et klart svar på. Skal de bli lyttet til, kan de ikke løpe rundt og rope «begge deler» og forvente at de skal få både i bøtten og spannet sitt.