Splittelsen på arbeidstakersiden foran årets lønnsoppgjør er verd å merke seg. Sentralstyrt standardtenkning er under press. Flere ansatte ønsker seg i større grad lokale tilpasninger. Det er i den retningen det går. 

Fagorganisasjonen til de med lang utdannelse, Akademikerne, bryr seg ikke om sentrale lønnsforhandlinger. De vil at lønnen skal fordeles lokalt. Akademikerne har i mange år vært opptatt av å få størst mulig pott lokalt til fordeling. Det nye foran årets oppgjør er at Akademikernes leder, Knut Aarbakke, gjør det klart at han akter å brette opp skjorteermene og kjempe for at det blir slik i årets lønnsoppgjør. Han har god grunn til å håpe på gjennomslag, for han har støtte hos kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Han sier rett ut at han vil ha mer fleksibilitet i lønnsdannelsen og at det må sikres ved at større del av lønnsdannelsen skjer lokalt.

Frontalangrep

Dette har fått statens andre motpart, LO Stat, til gå til frontalangrep på Akademikerne. Lederen, Tone Rønoldtangen, drar likelønnskortet og hevder i Klassekampen i dag at Akademikernes opplegg vil sette likelønnen i fare. Hun har ikke andre argumenter enn at det viser seg at menn får mer enn kvinner i lokale forhandlinger. Det er det nok delte meninger om. Det som avgjør hvem som får høyest lønnsøkning i lokale forhandlinger, er kompetanse og hvilket behov arbeidsgiver har lokalt.

Det som nok teller mer for LO Stat, er at de frykter at de med lang utdannelse skal komme best ut. Når lønnsdannelsen skjer lokalt, mister arbeidstakerorganisasjonene sentralt kontroll over utviklingen.

LO Stat har YS og Unio med seg i kampen mot at mer av lønnsdannelsen skjer lokalt. Spørsmålet er om de sammen har makt til å forhindre at staten og Akademikerne får det som de vil. Den tøffeste motstanderen til Akademikerne er ikke staten som arbeidsgiver, men de andre arbeidstakerorganisasjonene.

I oppgjøret med lærerne forfekter KS samme syn som staten. De vil oppheve dagens sentrale arbeidstidsavtale med lærerne og flytte forhandlinger om arbeidstid ned på lokalt plan. Lærerne nekter å gi opp den sentrale styringen og varsler storstreik. I KS er det sprekk i laget. Flere kommuner tar nå til orde for at KS må komme lærerne i møte.

Tautrekking i LO

Innad i LO er det harde tautrekkinger om hvilke krav som skal stilles i årets forhandlinger. Arve Bakke, lederen i Fellesforbundet, krever forbundsvise oppgjør. Andre i LO mener en i år burde hatt sentrale forhandlinger for å få på plass en sentral avtale om pensjon. NHO har gjort det klart at de vil avvise å forhandle om pensjon i årets oppgjør. Bakke har sagt at han vil forhandle pensjon på vegne av LO. Han har endatil lovet å få gjennomslag selv om NHO sier nei. Også her handler det om lokal frihet i motsetning til sentral styring.

Arve Bakke er redd for sentrale krav som øker kostnadene for svake bedrifter. Derfor vil han ikke tvinge økte pensjonskostnader på bedriftene. LO-leder Gerd Kristiansen og lederen for Handel og Kontor, Trine Sundnes, er opptatt av at kvinner kommer alt for dårlig ut i den pensjonsreformen som er vedtatt. De mener det haster med å gjøre noe mer det. Hvis arbeidsgivere og arbeidstakere går sammen om å lage et gedigent pensjonsfond, hevdes det at en vil kunne spare over 700 millioner årlig i forvaltningskostnader. Dermed kan skjevhetene i pensjonsytelser som rammer kvinner jevnes ut. Hvis det ikke holder stikk, blir det arbeidsgiver som får regningen for å gi kvinner bedre pensjon. Eller så må noe av det menn betaler inn må overføres til et «utjevningsfond» som kan komme kvinner til del.

Det sitter langt inne å få NHO med på en tenkning som pålegger bedrifter økte pensjonskostnader fordi kvinner får for lav pensjon som følge av at de tjener mindre enn menn og lever lengre. Det sitter også langt inne for mennene å betale ekstra for å bidra til at kvinner kan få økt pensjon.

Vinden blåser mot mer lokale ordninger. Sentral styring står svakere enn tidligere. Nå skal det riktignok forhandles.