Arbeidsminister Robert Eriksson nådde ikke fram og lot arbeidsgivere og arbeidstakere få en «snillere» IA-avtale. Om den virker, er langt fra sikkert. Men det er kjekkere å spise bløtkake med LO-sjef Gerd Kristiansen enn å få henne på nakken.
Det er selvsagt kjekt for en arbeidsminister fra Frp å kunne feire at regjeringen er enig både med alle arbeidstakerorganisasjonene og alle arbeidsgiverorganisasjonene om en ny IA-avtale. Den slags inviterer til festtale, og den muligheten har arbeidsminister Robert Eriksson benyttet seg av. Han tror den nye avtalen betyr en ny giv for å få ned sykefraværet. Det er en skjønn tanke.
De vesentlige endringene i den nye avtalen er at det skal bli mindre papirarbeid og at det ikke skal gis bøter til dem som ikke følger opp. Arbeidsgiver skal slippe å sende oppfølgingsplan etter ni uker. Leger skal slippe å delta på oppfølgingsmøter med mindre det er nødvendig. NHO sendte ut en pressemelding i går der de hevder det ville bli 1500 færre skjema å fylle ut hver eneste dag. På årsbasis gir det noen titalls millioner i sparte kostnader. Men blir det mindre sykefravær av å redusere papirarbeidet? Partene kan ikke annet enn å tro det – og si det. De tror ikke kontroll er nødvendig for å få ned sykefraværet.
Seniorforsker ved Frischsenteret, Knut Røed, sier til Dagen Næringsliv at det er naivt å tro at bortfall av sanksjoner og oppheving av kontroll vil ha en positiv effekt på å få ned sykefraværet. Han mener det er grunn til å frykte at arbeidsgiverne nå anstrenger seg mindre.
– Når vi først har lover og regler bør det være kontroll og sanksjoner. Et system mer eller mindre basert på tillit blir litt for mye 17. mai-tale, sier Røed.
Et vanvittig byråkrati
Robert Eriksson sier vi har et «vanvittig byråkrati» og at det ikke er noe poeng å opprettholde sanksjoner og byråkrati som ikke virker. Hva som virker og ikke virker er det ikke enighet om, selv om det er mange som forsker på og utreder spørsmål knyttet til sykefraværet. Det eneste vi vet som virker er å la folk få mindre lønn når en er syk. Vi er det eneste landet i verden som har en sykelønnsordning som gir full lønn under sykdom et helt år. Slik vil politikerne ha det.
De har holdt på i et par måneder for å bli enige om en ny IA-avtale. Taperen er blitt regjeringen. Robert Eriksson har ikke fått gjennomslag for sine planer om normerte sykemeldingsperioder. Det vil ikke LO og arbeidstakerorganisasjonene ha noe av. Legene kan nok leve med det dersom de ikke mister friheten til å ivareta pasientens interesser. Når alt kommer til alt kan man ikke overprøve en lege som sykemelder, men veiledende krav fra myndighetene kan være en støtte for en lege i møte med pasienter som vil drøye sykemeldingsperioden.
Legene og arbeidsgiverne har grunn til å være storfornøyd med den nye avtalen. Arbeidstakerorganisasjonene kan være strålende fornøyd med at det ikke strammes inn overfor arbeidstakerne. Arbeidsministeren får være fornøyd med at han har fått en avtale på plass.
Robert Eriksson kan notere seg at han får partene med på laget dersom han gjør som de sier. LO og arbeidstakerorganisasjonene er med på å avtale hva som helst om det er i deres interesse. Velvilje blir raskt erstattet med innbitt motstand dersom Eriksson kommer trekkende med noen de ikke er interessert i.
Vi har altså endt opp i en situasjon der en minister fra Frp er mer medgjørlig i møte med partene enn den rødgrønne regjeringen var. Det skyldes nok at regjeringen er programforpliktet til å redusere byråkratiet. De kunne ikke annet enn å akseptere Virke og NHOs krav om å redusere rapporteringen og droppe sanksjonene.
Robert Eriksson har fått en IA-avtale på plass med et smil, uten bråk. Om den virker, er noe helt annet. Han har ikke foretatt seg noe som helst som partene i arbeidslivet er misfornøyd med. Arbeidsgiverne etterlyser tempo i planene om å myke opp arbeidsmiljøloven. Robert Eriksson kvier seg. Det er kjekkere å spise bløtkake med LO-sjef Gerd Kristiansen enn å få henne på nakken.