Kampen mot reservasjonsretten baserer seg på en emosjonelt oppkonstruert virkelighet. Aftenposten presterer å advare Erna Solberg mot å ikke gi etter for folks følelser. Det er «truthiness» som rår.

Aftenposten mener på lederplass søndag 9. mars at statsminister Erna Solberg må se det store engasjementet på kvinnedagen mot reservasjonsrett for leger som en advarsel. Hvilken fare som truer, er ikke godt å si.  Det er mulig avisen er bekymret for at velgerne skal straffe regjeringen. I alle fall vil avisen at regjeringen skroter sin plan om å gi legene reservasjonsrett fordi det vil «gå på bekostning av jenter og kvinner i en svært sårbar situasjon». Erna Solberg kan ikke forstå det. Å frata kvinner retten til selvbestemt abort er ikke oppe til debatt en gang. Ikke en eneste stortingsrepresentant har beveget seg en cm en gang fra selvbestemt abort. Heller det motsatte. For nå er det flere i KrF som sier de lever godt med den loven vi har.

Det vi snakker om er å gi noen promiller, ikke prosenter av landets leger mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort under forutsetning av at de har gjort dette kjent for sine pasienter på sin egen eller kommunens hjemmeside.  Da kan kvinner velge en annen fastlege eller de kan, som to tredjedeler av kvinnene gjør, droppe fastlegen og gå rett til sykehuset og få utført aborten. I Oslo og Akershus er det 90 prosent av kvinnene som går rett til fastlegen i dag hvor leger fritt kan reservere seg. Det regjeringen foreslår er en innstramning i forhold til dagens praksis.

– Dette er bare politikk, det har ikke noe med virkeligheten å gjøre, sier fylkeslegen i Oslo og Akershus, Petter Schou, til Vårt Land.  De har ikke fått en klage på leger i forhold til abort på 10 år. Han er oppgitt over debatten om reservasjonsrett.

Rasjonell

Erna Solberg er en rasjonell og saksorientert politiker, skriver Aftenposten – og er betenkt. Avisen vil heller at statsministeren skal vaie som siv i vinden og tute med de ulvene som er ute i natten framfor å argumentere prinsipielt og opptre ideologisk ryddig. Solberg bør gi etter for folks følelser selv om hun mener de tar fullstendig feil. Det er faktisk det Aftenposten mener.

Det skjer en intimisering og sentimentalisering av det offentlige rom. Det har både kvinnebevegelsen og mediene bidratt til. Det har ikke gitt et mykere, men et hardere samfunn for de som har et avvikende syn. «Sentimentaliteten er søster til brutaliteten», sa Axel Sandemose.  Den som ikke vil bøye seg når det emosjonelle presset kjøres fram i det offentlige rom, kan oppleve det temmelig brutalt. Derfor er det mange som velger å ikke si sin mening. De orker ikke å bli stemplet som avvikere. Det er konformiteten som er blitt stående igjen som vinner i det offentlige rom. Nåde den som mener noen annet enn det «vi alle føler».

Stephen Colbert

I 2006 ble «truthiness», et nyord fra den amerikanske satirikeren Stephen Colbert, kåret til «Årets ord». Det tar tiden på kornet. Folk lar seg i økende grad styres av det de føler er sant, det intuitivt riktige, det de opplever som sant uten å ta seg bryet med å samle kunnskap og foreta en fornuftsmessig etterprøving. Der logiske resonnementer fortrenges, turer gruppetenkningen inn.

Framfor å avsløre «truthiness» som emosjonelt driv framfor faktabasert kunnskap, henger mediene seg på. Mediene elsker følelser og jakter etter intimitet. Når individer leverer ut følelser, gjerne rettet mot noen som har makt, er mediene på pletten. Det noen føler trenger ikke henge faktamessig på greip. Oppslag blir det.

I lederen søndag har den avisen som ønsker å bli assosiert med saklighet, etterprøvbarhet og prinsipiell ryddighet lagt seg på rygg for «truthiness»-tenkningen. Det er mulig det er markedsmessig lurt. På sikt taper en sin sjel.  Aftenposten bør stå i mot og holde fast på sin tradisjon.

Legeforeningene er også et barn av sin tid. De varsler nå at de vil behandle saken på nytt. I slike saker har Legeforeningen tradisjon for å argumentere prinsipielt og ideologisk. Nå er det tydeligvis en del av legen som mener de bør ombestemme seg og følge folkemeningen. Det vil nok glede Aftenposten stort.

Aftenposten skal slite mer med å få regjeringen til å ombestemme seg. Politikere har trening i å legge seg flat for folkemeninger, men det sitter langt inne når de har argumentert så pass tungt som de har gjort i denne saken.

Flere av Aftenpostens faste kommentatorer har bidratt til en mer nyansert analyse av saken. Det påfallende er at avisen på lederplass hiver seg på en emosjonelt styrt bølge som opposisjonen og kvinnebevegelsen gjør hva de kan for å utnytte.

For opposisjonen er dette en glimrende sak. De har kunnet bidra til at årets 8. mars-markering ble en kraftig nesestyver for regjeringen. Det er også en vinnersak for kvinnebevegelsen.

– Det er synd at en internasjonal markering av kvinnedagen nok en gang ender med å bli en markering av saker fra venstresiden», sukker Heidi Nordby Lunde (H) på NRK ytring. Det er ikke greit når kvinnebevegelsen, opposisjonen og mediene med selveste Aftenposten i første rekke driver fram saker som statsminister Erna Solberg hevder ikke har en rasjonelle og holdbar begrunnelse.

I denne situasjonen er problemet ifølge Aftenposten at vi har en statsminister som ikke er følsom nok for det folk føler.