At det er konkurranse i et marked, er så pass viktig at vi har et eget tilsyn for å passe på. Det er over et år siden konkurransedirektør Christine Meyer sa offentlig at konkurransen i bankmarkedet er for svak. En skulle tro den hadde blitt litt bedre det siste året, fordi vi fikk en liten renteøkning og det har vær mye fokus på bankenes inntjeningsevne. Bankene leverer rekordhøye overskudd for tiden. Det må de gjøre for myndighetene krever at de bygger opp sin egen soliditet for å kunne stå imot fremtidige kriser uten å banke på døren til myndighetene.

Det er her DnBs konsernsjef Rune Bjerkes berømte spleiselag kommer inn. For at bankene skal klare å bygge opp sin egenkapital raskt nok, må alle bidra. Kundene må belage seg på noe høyere rente, bankene må kutte kostnader og eiere kan ikke forvente spesiell høy avkastning.

Når innlånsrenten er så pass lav som den nå er, skulle en tro noen banker ville tilbudt boligkunder en betydelig lavere rente enn det DNB opererer med, for eksempel. Det gjør de ikke. Det er banker som ligger lavere, men ikke så mye lavere at kundene stiller seg i kø.

Hvis Konkurransetilsynet velger å følge konspirasjonssporet, må de forsøke å finne ut om det er noen som snakker sammen og om det er blir etablert en slags enighet i bransjen om at ingen skal tilby en rente som ligger betydelig lavere enn det som er vanlig. Det finnes bransjer der aktørene konkurrerer så hardt at det går ut over lønnsomheten til alle.

Ikke bryet verd

Hvis Konkurransetilsynet snakker direkte med kundene, vil de oppdage at de fleste av oss ikke synes det er bryet verd å skifte bank dersom det ikke er en god del tusen å spare. De fleste tenker at banken de flytter lånet til etter hvert kommer til å øke renten mer enn andre banker, slik at det ikke er særlig mye å hente med mindre en hele tiden sjekker og bytter til billigste bank.

Det vil neppe hjelpe stort dersom staten droppet tinglysningsgebyret når en ny bank overtar boliglånet. I dag er det banker som tar den kostnaden.

Alt tyder på at det ikke vil komme særlig mye ut av Konkurransetilsynets undersøkelse. Folk oppfører seg ikke slik Konkurransetilsynet i teorien antar vi gjør og synes vi burde.

Forbrukerrådet er også på banen med kampanje der de ber folk sjekke renten og bytte bank om betingelsene ikke er gode nok. Det er bare å ønske lykke til.

Et annet område konkurransen ikke fungerer som forutsatt er inne taxinæringen. Her er det umulig å sammenlikne priser. Folk ber ikke om tilbud når de skal ta taxi. De ringer eller stiller seg i kø og betaler det det koster. Noen burde undersøke om vi samfunnsøkonomisk kaster penger ut av vinduet ved å operere med så mange konkurrerende selskaper som vi har i Oslo i dag, for eksempel.

Konkurransen fungerer heller ikke når det gjelder advokater, for eksempel. Selskapet «Billligadvokatene» der en reklamerer med at halve timepriser i forhold til det konkurrentene opererer med, er ikke etablert.

Siden 2000 har verdiskapingen i finansnæringen økt med 187 prosent. Samtidig har lønnstakernes andel av inntektene gått ned fra 53 til 32,5 prosent, melder Finansfokus. Det er de ansatte misfornøyd med. De klager over at frontfagsmodellen som lønnsforhandlingene bygger på, gjør det umulig for dem å få tatt ut den delen av verdiskapingen de mener de har krav på.  Det blir eierne som stikker av med det meste av lønnskaka.

Hvis en virkelig ønsker tøffere konkurranse, må staten engasjere seg sterkere i utlån til boliger. Det kommer ikke til å skje, for i henhold til teorien er det nærmest fullkommen konkurranse i banksektorene. Her er det mange tilbydere og mange produkter. Likevel sitter de i Bergen og klør seg i tilsynshodene sine.