Mindre tilsyn, takk

Hvis regjeringen vil avbyråkratisere, øke effektiviteten og styrke innovasjonsevnen i offentlig sektor, bør de redusere bevilgningene til flere av tilsynene og Riksrevisjonen i budsjettet for neste år. Da blir det mindre kontroll på detaljnivå. Det er det som trengs.

Administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten, tok et kraftig oppgjør med inflasjonen i tilsyn, revisjoner og kontroller på Spekters årskonferanse denne uken. Hun frykter med god grunn at dette fører til økt fokus på å ikke gjøre feil snarere enn på nytenking og innovasjon.

– Det er på tide at noen gjennomfører et tilsyn med tilsynene, sa Bratten. Det er en god idé. Ikke slik å forstå at vi skal få enda et tilsyn som skal ha tilsyn med tilsynene. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner bør sette ned et utvalg som får i oppdrag å vurdere dagens tilsynsaktivitet og komme med forslag til forbedringer. Utvalget bør gjennomføre en undersøkelse blant de som blir underlagt tilsyn. De har selvsagt sine skrekkhistorier å fortelle. Slik vil det alltid være. Poenget er å få fram hvilken nytte man har av tilsynenes aktivitet, hva det fører til og hva det ikke fører til.

Det kan være det vil sprenge rammen for utvalgets arbeid å inkludere Riksrevisjonen. Her handler det om å regulere detaljfokuset – ikke på regnskapssiden, men når det gjelder kontroll med om målene for virksomheten nås. Tidligere var det ingen grunn til å tvile på det Riksrevisjonen konkluderte med. Revisjon ble sett på som en presis aktivitet. Noe av det Riksrevisjonen bringer til torgs anser fagfolk som synsing. Derfor er det viktig at Riksrevisjonen skaffer seg legitimitet. Hvis ikke fører ikke kontrollen til de endringene de ønsker.

Regelregn

– Norsk ledere lever i et regn av regler og paragrafer. Det blir så mange regler å forholde seg til og så mye det må rapporteres om at det er en fare for at lederne bruker mer tid på å unngå å gjøre feil enn på nyskaping, innovasjon og utvikling, sier Bratten til Ukeavisen Ledelse i dag. Hun mener det er tankevekkende at lederne ute i etatene ikke forstår poenget med det økende omfanget av tilsyn og kontroller.

Av de mer enn 40 nasjonale forvaltningsorganene som har tilsyn som en av sine oppgaver, er Arbeidstilsynet aller mest ivrig, mener hun.

– Jeg er bekymret for at Arbeidstilsynet er i ferd med å miste sin legitimitet hos arbeidsgiverne. Jeg tror tilsynet har høyere legitimitet blant arbeidstakerne. Den burde vært likt fordelt. Det er tross alt arbeidsgiverne som til syvende og sist har ansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø, også strafferettslig, sier Bratten.

Spekter-sjefen er frustrert over at sykehusene til stadighet blir valgt ut som objekter for Arbeidstilsynets kampanjer og satsingsområder. Det var en omfattende tilsynsrunde for noen år siden, og flere sykehus jobber ifølge Bratten fortsatt med å lukke disse påleggene i samarbeid med Arbeidstilsynet. Dette tar tid. Da de varslet en ny runde med tilsyn av helseforetakene, ba Spekter om innsyn i den dokumentasjonen som tilsa at helseforetakene skulle revideres enda en gang. Det viste seg at det ikke forelå noen spesifikk dokumentasjon.

Reduser bevilgningene

Tilsynene holder det gående med tilsyn dagen lang. Hvis bevilgningene reduseres, blir det mindre tid til kontroll. De må de prioritere hardere. Det er det som trengs.

Det gjør da ingen ting om ikke tilsynene får kontrollert alt i en virksomhet. Vi aksepterer at politiet konsentrerer seg om den alvorlige kriminaliteten. Vi bør komme dit at tilsynene ikke har tid til å gjennomføre en så omfattende kontroll som de ønsker.

Alt for mye ressurser bindes i dag opp til kontroll og rapportering. Dette gjør at offentlige virksomheter er for stivbeinte og regelstyrte. Skal en få til innovasjon, må det gis rom til det. Det betyr mindre tidsbruk på kontroll og rapportering.