Erna Solberg framstår som en statsminister som klarer å glede seg over lite. I går fortalte hun sentralstyret i Høyre at de nå har fått de første eksemplene på at regjeringens skolepolitikk virker. Det er nemlig 7000 lærere som har søkt om videreutdanning. Det er en økning på 75 prosent. Økningen til videreutdanning innen realfag er på 300 prosent.

Baksiden av medaljen er at 50 prosent av lærerne vil få avslag fordi kommunen ikke vil betale sin andel av det videreutdanningen koster. Erna Solberg sier til NRK at hun forventer at kommunene følger opp regjeringens satsing på utdanning for lærere. Hun minner om at det er avgjørende for å lykkes i skolen at lærerne får en høyere kompetanse. Regjeringen vil også at lærerutdanningen skal bli femårig og at det skal legges opp til faglige karriereveier i skolen. På denne måten vil hun gjøre læreryrket til et av de mest attraktive yrkene.

Det finnes knapt en politiker som ikke med like stor entusiasme vil snakke om betydningen av å satse på skolen og at lærernes status bør heves.

Regjeringens tar nå en større del av kostnadene ved videreutdanning. Det betyr at det blir rimeligere for kommunene å tilby sine lærere videreutdanning. Men alt for mange kommuner er raka fant. Det er ikke midler på skolebudsjettet til økt satsing på videreutdanning. Da må det gå ut over noe annet – støtte til faglig svake elever, for eksempel.

Gulrot og pisk

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til NRK at de så langt bare har tilbudt kommunene en gulrot, men hvis kommunene ikke følger opp, vil han vurdere å skaffe seg et ris bak speilet. Det spørs om han ikke med en gang skal sette folk i sving med å finne ut hva slags ris han kan skaffe seg. Det blir ikke enkelt å finne opp den slags.

Røe Isaksen kan ikke frata kommunene muligheten til å disponere sine midler som de vil. Kommunene har det hele og fulle arbeidsgiveransvaret for lærerne. Han kan heller ikke forlange at en lærer skal etterutdanne seg. Den eneste han kan finne på er å svarteliste kommuner som ikke følger opp. Skal regjeringen begynne med den slags, er det andre statsråder som straks vil komme på banen med sin egen liste.

Familie- og integreringsminister Solveig Horne er frustrert over at kommuner ikke tar imot flere asylsøkere. Spesielt ille synes hun det er at mindreårige med et stort oppfølgingsbehov blir boende i årevis på mottak. Det bør hun ikke undre seg over. I årets statsbudsjett er refusjonen av barnevernkostnadene til kommuner som bosetter denne gruppen redusert med 20 prosent. Det er jevngodt med å legge opp til at kommunene skal ta imot færre. Det er det som nå skjer.

Skal staten lokke kommunene til å gjøre det regjeringen ønsker, må det følge med finansiering. Satsingen på etterutdanning kan ende opp i et eneste stort mageplask dersom ikke staten tar en større del av regningen eller at kommunene får mer romslig økonomi.

Torbjørn Røe Isaksen må innse at han ikke kan noe annet enn å vifte med gulrøtter. Pisk må han bare glemme.

Flyktninger

Solveig Horne var også inne på tanken om å bruke pisk mot kommunene. Hun ville tvinge dem til å ta imot flere flyktninger. Det ble nok med tanken. Hun fikk nok beskjed fra Siv Jensen om at det får være grenser hva en Frp-statsråd kan foreta seg i innvandringspolitikken. Bare å tenke tanken var ille nok for en del i partiet. Så hvis Horne skal få til mer og bedre integrering, må hun tilby kommunene mer støtte.

Regjeringen har kommet et stykke på vei med å få flere lærere til å ta videreutdanning. Skal det bli fart på det, må staten dekke mer og kommunene slippe billigere unna.

Om etterutdanning av lærere, fem års utdanning og alternative karriereveier fører til en bedre skole, er en annen diskusjon. Det mest avgjørende er at lærerne blir tente og motiverte for å undervise.

Regjeringen snakker ikke om økt lønn. Det ville hjulpet på rekrutteringen og gitt yrket en høyere status, men vi har laget et system for lønnsdannelsen her til lands som gjør det nær sagt umulig å gi en gruppe i offentlig sektor høyere lønn. Så langt har Utdanningsforbundet ikke vært med på tanken om at noen lærere, de flinkeste eller mest kompetente, skal kunne tjene betydelig mer enn en vanlig lærer.