Småpenger til eks-statsråder

VG-moralismen er på ville veier. Det hører ingen steds hjemme å avspise statsråder med tre måneders etterlønn. De bør sikres lønn og arbeid i et helt år etter at de har gått av.

Når det gjelder politikere kjenner småligheten ingen grenser i VG. Det er greit nok at de lager et oppslag om at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som forsøkte å få staten til å betale det han hadde betalt inn for å delta på en faglig reise til Kina. Han fikk ikke visum, og ermed var de pengene tapt. Når han ikke fikk visum, skyldes det at kineserne er potte sure på Norge og gjør det de kan for å ramme sentrale politikere. Det burde Schjøtt-Pedersen ha skjønt. Han har selv tatt risikoen. Da kan en ikke komme i ettertid og be om at staten skal betale. Schjøtt-Pedersen har ikke gjort noe nummer av at han har fått avslag. Det er lov å søke.

Han har også fått tre måneders etterlønn ut over tre måneder som alle kan få om de trenger det. Grunnen er at han planlegger å starte konsulentvirksomhet. Da faller han inn under reglene for karantene. Dermed er en sikret lønn i seks måneder.

Det samme har tidligere helse- og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, justisminister Grete Faremo (Ap), tidligere statssekretær ved Statsministerens kontor, Erik Lahnstein og tidligere statssekretær i Næringsdepartementet, Roger Ingebrigtsen gjort.

Reglene i dag er at en statsråd som går av, får en måneds etterlønn. Dette er tilpasset de som går tilbake til Stortinget. Hvis en ikke gjør det, kan en søke og får automatisk lønn to måneder til.

De statsråder og statssekretærer det her er snakk om, har ikke hatt klart for seg hva de skulle gjøre etter at de gikk av. Kanskje de hadde ventet, helt sikkert håpet på, å få et godt tilbud om enn jobb kort tid etter de gikk av. Det har de ikke fått. Hva gjør man da? Da begynner en å arbeide som rådgiver og styremedlem. Det ser ut som om de store PR-byråene er godt dekket med sentrale eks-politikere. Da må en opprette sitt eget selskap og ta ansvar for egen inntjening.

Vi har et regelverk som forplikter statsråder til å ikke starte som kommunikasjonsrådgivere før et halvt år etter at de har gått av. VG og Frps nestleder, Per Sandberg, som igjen er ute i populistisk ærend, må da mene at de nevnte politiker skulle meldt seg arbeidsledige hos Nav som andre folk fra 1. januar av. Det bør selvsagt politikere som andre gjøre, men vitterlig ikke de som planlegger å starte som konsulent. De har faktisk rett på lønn i en karantenetid på til sammen seks måneder. Deretter kan de melde seg arbeidsledige.

VG pøser på med moralistiske utsagn om at «de hadde rett på en måned, endte opp med seks». Saken er båret oppe av at de har utnyttet systemet og karet til seg midler de ikke har krav på. De har de aldeles ikke. De har søkt karantene-utvalget og fått ja. De har fulgt reglene hundre prosent. De har sitt på det tørre. Det de har foretatt seg er ikke moralsk tvilsomt i det hele tatt.

Om det er uheldig at sentrale politikere ender opp som PR-rådgivere, er en annen debatt.

Systemsvikt

En av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett, jussprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen, mener VG her avdekker en systemsvakhet.

– Det er ikke uproblematisk dersom et rent utsagn om plan om å etablere slik virksomhet skal utløse utvidet etterlønn. Denne «inntektsgarantien» innebærer en markant forskjellsbehandling i forhold til andre som ikke har lansert planer om karanteneutløsende virksomhet, sier han til VG og anbefaler Stortinget å se nærmere på karantenereglene.

Det sier Abid Q Raja, som er medlem av Stortingets kontrollkomité, at han vil gjøre.

– Når ting foregår så systematisk som det nå avdekkes, så fremstår det hele i et etisk grelt lys, sier Raja. Hva det etisk betenkelige går ut på, sier han ikke noe mer om.

Raja er advokat, så han må gjerne komme opp med en regel for statsråder som sier de akter å starte egen rådgivningsvirksomhet.

Det Stortinget bør gjøre er å avslutte den uverdige behandlingen vi gir våre toppolitikere som slutter. De bør sikres en anstendig inntekt inntil et år etter de går av. De bør behandles som folk som får sluttpakker. I VG for eksempel vil noen som slutter frivillig kunne få lønn et par år.  Politikere med lang tjenestetid bør klare seg med det halve. VG-journalistene får full lønn. Politikerne bør klare seg med to tredjedels lønn. I VG kan journalistene sole seg eller pusle på i hagen med full lønn. Vi bør kreve at politikerne arbeider for den etterlønnen de får.

Reglene bør være slik at statsråder og statssekretærer får full lønn en måned etter de har gått av. Denne lønnen får de uansett. Deretter går de inn på en ordning der de får to tredjedels lønn. De stiller seg til disposisjon for sin partigruppe på Stortinget. Avgåtte statsråder kan gjøre stor nytte for seg. Det kan også påta seg oppgaver for departementet. Hvis de har planer om å starte som PR-rådgiver, kan de ikke arbeide med saker som hører til det saksfeltet som gjør at de er ilagt karantene. Får statsråder og statssekretærer jobb, kan raskt tiltre sin nye stilling.

Det er ganske normalt at det tar inntil et år å finne seg ny jobb. En slik ordning vil sikre avgått toppolitikere en anstendig lønn i en fase der de leter etter ny jobb og de vil kunne gjøre nytte for seg.