Solberg vil innføre mer tilsynsbyråkrati

Jan Tore Sanner klarer ikke å holde sin egen sjef i ørene når det gjelder kontrolliver. To dager etter at han varslet mer tillit og mindre kontroll i offentlig sektor, melder Erna Solberg at det skal bli stikk motsatt når det gjelder Statens vegvesen. Hun vil ha mer dobbeltarbeid.

VG har avslørt at Statens vegvesen hemmeligholder 1548 granskningsrapporter. Noen storartet avsløring kan dette neppe sies å være. Det ville vært en skandale om ikke denne etaten drev internkontroll og forsøke dra lærdom av ulykkene som skjer på veiene. I alle år har dette vært interne dokumenter og har karakter av det. Hvis politiet ønsker opplysninger som kan ha betydning for omstendighetene rundt en ulykke, bistår Vegvesenet med det. Slik har ordningen vært i årevis. Ingen har sett noen grunn til å gjøre endringer.

Nå forteller VG historien om Rita Lyngmo som er dømt for å ha kjørt på og drept en 12 år gammel jente. I denne saken mener Statens vegvesen at veien var en årsak til ulykken. Den er smal, sikten var dårlig og bussen stoppet i en svak høyresving, noe som forverret sikten ytterligere. Lagmannsretten ble ikke gjort kjent med Vegvesenets vurdering.

Det er dette som er kjernen i saken. Advokat Harald Stabell var den dømtes forsvarer og mener det ble stilt for sterke krav til aktsomhet i dommen mot henne. Stabell mener hun burde vært frikjent for bildrap og mener rapporten fra Statens vegvesen ville ha styrket hans argumentasjon.

Det må han gjerne mene, men retten har kjent til alle faktiske forhold. Det er flust av smale veier her i landet, og det er dårlig sikt rett som det er. Dette fritar ikke bilførere fra ansvar. Det er imidlertid god grunn til å sette spørsmålstegn ved om det er for lett å bli dømt for bildrap. Det er en annen diskusjon.

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen sier til VG at det ikke er noen hemmelighet at veiforhold spiller inn ved ulykker, men tror ikke noe på at de rapportene de utarbeider kan bidra til å opplyse sakene ut over de undersøkelsene og vurderingene politiet gjør.

Rita Lyngmo har bedt Statens vegvesen om en unnskyldning for at retten ikke er blitt kjent med deres vurderinger. Det vil ikke Gustavsen gi, forståelig nok. De har opptrådt slik reglene og ordningene er.

Abid Raja i Venstre har det med å bli sjokkert. I dag er han sjokkert over at Gustavsen ikke er mer ydmyk overfor de etterlatte. Han mener veisjefen burde lagt seg flat for de etterlatte, vist mer empati og sporenstreks gitt beskjed om at fra nå av skal alle rapporter Staten vegvesen lager være offentlige.

Raja har skaffet seg et oppslag og muligens noen nye velgere ved å innhylle et forvaltningsspørsmål i sentimentalitetens tåke.

Rystet Helleland

Stort klokere blir en ikke av lederen i Stortingets transportkomité, Linda Hofstad Helleland (H), som er rystet over at ulykkesrapporter blir hemmeligholdt. Hun vil at Statens vegvesen skal miste muligheten til å granske ulykker på norske veier. Hvis Vegvesenet skal granske seg selv, blir det som bukken og havresekken. Derfor vil hun ha et uavhengig tilsyn som ikke har interesser i saken.

– Det VG har avdekket viser hvor viktig det er å få opprettet et uavhengig veitilsyn som skal granske ulykkene på norske veier. Det ansvaret må flyttes vekk fra Statens vegvesen, sier Helleland til VG, og legger til at hun aldri har sett en såkalt «UAG-rapport».

– Vi som skal bestemme norsk veipolitikk trenger jo et usminket innsyn i disse rapportene for å kunne bidra til tryggere veier og bedre infrastruktur. Det er nettopp årsaken bak ulykker vi ønsker full innsikt i. Når slik informasjon holdes unna, blir vi ikke klokere, sier Helleland.

Erna Solberg er også av den oppfatning at det trengs et eget tilsyn for Statens vegvesen. Hun mener i likhet med samferdselsminister Ketil Solvik Olsen at pårørende må få gjøres kjent med hva slags rapporter Statens vegvesen utarbeider etter ulykker.

Det er mulig Erna Solberg vil bruke denne saken som et eksempel på hvor effektiv og handlekraftig regjeringen er. Her bringer VG fram en sak, og vips, i løpet av et døgn har vi fått et nytt tilsyn og det er innført en ny forvaltningspraksis i Statens vegvesen. Byråkratiet legger på seg. Kontroll erstatter tilsyn, stikk i strid med det kommunal– og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sa før helgen skulle være regjeringens politikk.

Hva de «blå og raske» egentlig mener, er ikke klart. Ifølge Helleland skal ikke Statens vegvesen få mulighet til å granske ulykker på norske veier. Som om det er Vegvesenets skyld av veiene er smale og svingete og at sikten er dårlig. Politikerne vet da mer enn nok om den dårlige standarden på norske veier, særlig by bygda. Men det er jo ikke det Høyre vil prioritere. De vil bruke de fleste milliardene på veier mellom de store byene, vedtok de på helgens landsmøte.

Helleland kan umulig mene at Vegvesenet ikke skal kunne vurdere forholdene rundt de ulykkene som skjer for å se om de kan lære noe av det. Det de skriver, skal offentliggjøres. Det vil selvsagt få betydning for hvilken hvilke ord og uttrykk som brukes. Rapportene blir snillere og mer forsiktige i vurderingene. Derfor vil Høyre ha et eget tilsyn for Statens vegvesen. De skal reise rundt og peke på det Statens vegvesen vet, at mange steder burde veiene vært bedre og sikrere. Eller er det tempoet i veibyggingen de skal vurdere? Det har Riksrevisjonen fokus på, så i så fall blir det dobbeltarbeid. Selvsagt skal det nye tilsynet granske alle ulykker. En ulykke skal nå kunne bli gransket av politiet, et tilsyn og Statens vegvesen selv – og alt skal offentliggjøres. Jan Tore Sanner kan regne ut hvor mange flere staten må ansette for å iverksette helgens politiske initiativ. Han burde heller slaktet utspillene og sagt at det skal være som det er. Det er det beste og mest effektive.