Sandberg som bøddel

Per Sandberg, en dreven mann når det gjelder rystelser, har tatt fram mauseren og forlanger at partikollega og samferdselsminister Ketil Solvik Olsen skal fyre av mot veidirektør Terje Moe Gustavsen. Sandbergs opptreden i VGs «emosjonsteater» er politikk på villspor og skadelig for å oppnå bedre ledelse i staten. 

Når Per Sandberg skulle på banen i VGs sak om de hemmelige ulykkesrapportene i Statens Vegvesen, måtte det mer krutt til enn å si at han var rystet. Det er Sandberg til stadighet, og dessuten har andre politikere sagt stått fram på løpende bånd med rystelser og sjokk. Nå skal det settes prikk over i-en. Sandberg forlanger veidirektør Terje Moe Gustavsens hode på et fat. Den som skal gi ham det, er hans partikollega Ketil Solvik Olsen.

– Dette er en komplett skandale. At disse rapportene har blitt holdt hemmelige og ikke blitt tilgjengeliggjort for politi, advokater og pårørende er ikke til å begripe. Her har det etter alt å dømme skjedd flere justismord når slike rapporter ikke har vært i rettssalen, sier en rystet og opprørt Sandberg til VG. Han mener veidirektøren må gå fordi Sandberg hevder han bevisst har forsøkt å holde rapporter hemmelige for at folk ikke skal få vite hvor ille det står til og fordi de frykter erstatningsansvar.

Sandberg forlanger en offentlig granskning av 175 rapporter der veiforholdene ifølge VG var en avgjørende eller stor faktor for at ulykken skjedde.

Ketil Solvik-Olsen sitter med ansvaret for en hel etat og kan ikke opptre som løs kanon. Han peker på at det ikke er et stort problem vi står overfor. I kun ett tilfelle har Statens Vegtilsyn sagt nei til å gi fra seg en rapport.

– Når politiet ikke har bedt om mer innsyn enn de har, så er det trolig fordi politiet vet at vegvesenets rapport ikke har noe å tilføye utover det politiet vet fra sin egen etterforskning, sier Solvik Olsen. Han sier han har tillit til Terje Moe Gustavsen så lenge han gjør det han ber ham om – og det har han gjort.

Det ligger an til at rapporter Statens vegvesen utarbeider etter ulykker skal være offentlige. Det innretter nok Terje Moe Gustavsen seg etter. Det blir garantert lite av interesse for advokater og dommere å lese i disse rapportene.

Lagdommeren i en sak der enn familiefar ble dømt til fengsel for bildrap, sier til VG at han gjerne skulle vært kjent med rapporten om at en feil med gangfeltet var en «stor medvirkende årsak til at ulykken skjedde». Rapporten ble ikke nevnt i retten. Der vitnet imidlertid en av Veivesenets eksperter. Han sier til VG at han bare hadde «skummet» rapporten, og anser den ikke som viktig for det kan skulle belyse i retten. Politiet hevder at de har stor kompetanse på å etterforske trafikkulykker og at alle relevante vurderinger blir lagt fram for retten.

Terje Moe Gustavsen har arvet en praksis med at det utarbeides rapporter etter en ulykke. Det er flust av interne dokumenter i etater og departementer. Disse rapportene har ikke blitt sett på som vesentlige når det gjelder å bedømme en straffesak. Forsvarsadvokater hevder slike rapporter kan ha betydning. Da er det vanskelig å holde dem hemmelige.

På jordet

Per Sandbergs krav om at Terje Moe Gustavsen skal få sparken er like langt ute på jordet som Frp-kollega Jan Arild Ellingsens krav for to dager siden om at justisminister Anders Anundsen skulle kreve at alle straffesaker der noen er blitt dømt og der det foreligger rapporter fra Statens vegvesen skulle gjenopptas. I iveren hadde Ellingsen glemt at vi har ordninger her til lands om hvordan straffesaker skal behandles og eventuelt gjenopptas. Den slags er ikke noe den lovgivende forsamling, Stortinget, eller den utøvende makt, regjeringen, skal styre med. Anders Anundsen svarte godt for seg og sendte initiativet videre til Riksadvokatene.

Frp holder seg med to stortingsrepresentanter som gjør sitt beste for å piske opp stemningen og to statsråder som har som oppgave å roe dem ned. Det kan etter hvert bli mer baluba internt når dobbeltkommunikasjonen bli mer slitsom.

VG har drevet kampanjejournalistikk etter alle kunstens regler i denne saken. Andre medier har fattet liten interesse. I dag bør Jan Tore Sanner gi beskjed internt om å roe denne saken ned. Det er en sak som ikke krever noen granskning. Det er bare å endre praksis. Hvis Riksadvokaten mener det er grunnlag for å vurdere gjenopptagelse, får en gjøre det.

At Per Sandberg tar til orde for å gi Terje Moe Gustavsen sparken, lever han greit med. At nestlederen i et regjeringsparti offentlig avsetter sentrale ledere i staten, er pinlig for regjeringen. Den slags holdninger bør Jan Tore Sanner arrestere offentlig. Det er ødeleggende for hans program om å satse på tillit framfor kontroll og gi større handlefrihet til ledere.

Man henger ikke ledere på bakgrunn av medieoppslag drevet fram av utspillskåte politikere. Ketil Solvik-Olsen har ikke sansen for slikt, for han sitter med ansvaret.