Megafrustrerte lærere

Lærerne er misfornøyde med årets lønnsoppgjør. Staten var ikke villig til å gi mer enn det som ble forhandlet fram i «frontfagoppgjøret» – 3,3 prosent. Det er i minste laget for det skolen trenger for å sikre seg god arbeidskraft.

Utdanningsforbundet godtok at lærere skal være til stede på skolen 7,5 timer hver dag dersom skolen har skikkelige arbeidsforhold for lærerne. Dette har fått lærere til å protestere kraftig. Dagbladet har intervjuet lærere som sier de vil stemme nei og melde seg ut i protest hvis ikke Ragnhild Lied og flere med henne i styret trekker seg.

Ragnhild Lied kan være fornøyd med at de klarte å sette en stopper for arbeidsgivers krav om å ta mer kontroll over arbeidstiden og at det fortsatt ligger en sentral avtale til grunn for lærernes arbeidstid. KS vil oppheve den sentrale avtalen og frata lærerne de lange feriene. Med opplegg fra KS blir lærerne som andre ansatte i kommunene med fast arbeidstid.

Når Utdanningsforbundet har gått med på at lærere normalt skal være til stede fra åtte til halv fire, skyldes det at det ikke innebærer en vesentlig endring for de fleste lærere. I en undersøkelse utført av Respons analyse for Utdanningsforbundet sier nemlig 87 prosent av 1.100 lærere seg helt eller delvis enig i en påstand om at de allerede i dag er til stede på skolen 7,5 timer hver dag.

KS argumenterer for at det gir større muligheter for samarbeid og planlegging når en vet at alle lærerne er til stede i den normale arbeidstiden. Her har de et poeng, men rektorene bør forholde seg ganske fritt til denne bestemmelsen. Lærere er pålagt å undervise et bestemt antall timer, de skal delta på en del planleggings- og teammøter, ha foreldremøter og utføre en del administrative oppgaver. Det er lagt opp til at de skal jobbe 43,25 timer hver uke. Det er denne mertiden som gjør at de kan ta ferie når skolen har fri. De jobber mye når barna er på skolen og har mye fri når skolen har fri.

Ikke klin likt

All lærere må ikke behandles klin likt. En rektor må legge opp til ulike ordninger tilpasset de enkelte læreres behov. Om rektor nå har rett til å kreve at alle lærere skal være til stede hver dag fra åtte til halv fire, er det slett ikke sikkert en skal praktisere arbeidstiden slik. Rektor og lærere må snakke sammen og finne ut av hva som fungerer best. Har en undervist og vært på skolen fra åtte til halv fire hele uka, kan det umulig være særlig effektivt å holde alle lærerne på jobb til halv fire hver fredag. Lærere må uansett jobbe hjemme, og de må ha frihet til å ta de siste arbeidstimene i helgen, for eksempel.

Motiverte lærere er det mest avgjørende for å gi elever en god undervisning. Motivasjon skapes på hver enkelt skole. Noen lærere er disiplinerte systematikere. De kommer gjerne på jobb før åtte og er der til 16 og får gjort unna det meste av retting og planlegging av undervisning på skolen. Andre er «helt kake» etter å ha undervist fem, seks timer og har lite energi til å gå i gang med en ny arbeidsøkt fra klokken 14.30 til 15.30. Slikt bør det tas hensyn til. Det er nok av bokser og firkanter lærere skal forholde seg til. En oppnår ikke mer effektivitet ved å presse flere systemer og ordninger på lærerne. Den rammen for arbeidstid som det er blitt enighet om i årets lønnsoppgjør, kan lærerne leve med. Det avgjørende er at rektor praktiserer rammen med fornuft og finner fram til ordninger som oppleves motiverende for lærerne.

Penger på bordet

Arbeidsbelastningen på lærere varierer i alt for stor grad. Noen lærere burde hatt utvidet undervisningsplikt fordi de har lette fag og små klasser. Det er imidlertid ikke enkelt å endre på innarbeidede rettigheter. Skal en komme noen vei her, må arbeidsgiver legge godt med penger på bordet. Så langt har ikke det blitt gjort.

Det tenkes nytt i enkelte kommuner. Utdanningsforbundet i Asker peker på at det er dyrt å bo i Asker og Bærum. Derfor bør lærerne få økt lønn. Hvis lønnen økes, kunne en også tiltrekke seg flere mannlige ledere. Det trengs. Asker-politikere er rede til å vurdere å tilby lærere økt lønn. Fra Kunnskapsdepartementet kommer det signaler om at de ikke har noe imot en debatt om ulik lønn ut fra hvor lærere bor.

Det er vel verd å vurdere økt lønn for lærere i områder med høye bokostnader. Det er grunn til å gi ekstra lønn til mattelærere, for her er behovet prekært enkelte steder. Det er grunner til å gi økt lønn til norsklærere i vekstområder der en har store klasser, fordi arbeidsbelastningen er så stor.

Det vil bli økt kamp om kompetent arbeidskraft framover. Derfor bør kommunene i større grad forberede seg på en mer aktiv lønnspolitikk i møte med lærerne.