I valgkampen skapte Høyre et inntrykk av at ingen flere lokalsykehus skulle legges ned før det var lagt fram en nasjonal helseplan. Den blå-blå regjeringens syn er at ingen lokalsykehus skal legges ned av økonomiske grunner. I forrige uke valgte helseminister Bent Høie å godkjenne vedtaket i Helse Sør-Øst om å legge ned sykehusene i Rjukan og Kragerø. I går var det heftige protester mot regjeringen utenfor Stortinget.

Bent Høie understreker at han baserer seg på de faglige og medisinske rådene han har fått. Dette handler altså ikke om økonomi, poengterer Høie. Det er bare en halv sannhet. Fag og økonomi er knyttet til hverandre. Innfor Sørlandet Helseforetaks økonomiske rammer lar det seg ikke gjøre å opprettholde et forsvarlig medisinsk tilbud. Hadde de fått noen flere millioner, kunne de holdt det gående.

Bent Høie jobber med en helseplan som er mer presis og omfattende enn de planene Stortinget tidligere har vedtatt for sykehusdriften. Her skal vi få en definisjon av hva et lokalsykehus skal være, nærmere bestemt hvilke medisinske tjenester de skal utføre. Når planen er vedtatt, er tanken at det nesten sier seg selv hvilke sykehus det ikke er driftsgrunnlag for. SV, KrF, Venstre og Senterpartiet sier de vil ta denne planen på alvor og ber derfor om at det ikke blir avgjort nå hva som skal skje med sykehusene på Rjukan og Kragerø. En skulle tro Høie ville lagt seg på en slik linje. Når han velger å skjære igjennom nå, må grunnen være at han mener det er opplagt at Kragerø og Rjukan må avvikles som lokalsykehus eller at han ikke lenger har like stor tro på at den bebudede planen får så stor betydning.

I 40–50 år har det vært snakk om å legge ned sykehuset på Rjukan. Ledelsen i helseforetaket mener de kan gi befolkningen et tilfredsstillende medisinsk tilbud ved å utvide kapasiteten og kompetansen ved sykehusene i Notodden og Skien. Om Høie skulle gi seg i kast med å vente på sin egen plan, kunne det endt opp med to års forsinkelse. Denne regjeringen skal preges av handlekraft, har Erna Solberg sagt. Derfor skar Høie igjennom og sto fram foran de mange som protesterte og gjorde det klart at det er han, og ikke noen ansiktsløse byråkrater som har ansvaret.

Ap har ligget lavt i denne saken. Det bør de gjøre. Nedleggelse av Rjukan og Kragerø er en naturlig konsekvens av den sykehuspolitikken Ap har stått for. Ap har ikke bærekraftige argumenter mot nedleggelse av disse to sykehusene.

Lokalpolitikk

Det er en rekke lokalsykehus som står i fare for å bli avviklet, for eksempel i Narvik, Lærdal, Elverum, Odda og Røros. Det skal mye til for at Høies sykehusplan vil fungere som en samlende veiviser. Folk vil kjempe for sitt lokalsykehus uansett. Dette handler ikke bare om hva som er medisinsk forsvarlig. Det handler om lokalpolitikk og arbeidsplasser.

Når Bent Høie tar de medisinske brillene på og studerer det som ligger innenfor hans sektoransvar, er han ikke i tvil om at det er riktig å bygge ned aktiviteten på Rjukan og i Kragerø. Når hans partifeller i ordførerstolene i de to kommunene ser med sine kommunale briller, ser de en liten katastrofe for lokalsamfunnet.

I det lange løp er det vanskelig å opprettholde dagens høyteknologiske sykehustilbud på for mange steder. En sliter med å få fatt i nok kompetent arbeidskraft. Det kreves spesialister, ikke bare generalister, for å tilby den medisinske behandlingen folk forventer. Vi har eksempler på at kvinner som skal føde ikke velger nærmeste mulighet, men et større sykehus lenger unna fordi det øker sikkerheten. Med fritt sykehusvalg vil folk i større grad velge sykehus der de vet at de får behandling av beste kvalitet. Da reiser de gjerne noen mil ekstra. Med dagens ambulansehelikoptre kommer de fleste fram i tide når det haster med å få medisinsk hjelp. For de som blir liggende på sykehus en tid, er det mer plunder for pårørende at sykehuset ligger lenger unna.

Det blir mer reisetid når lokalsykehus trappes ned, men det gir en bedre medisinsk behandling.